Valg av livsstil

Vi tar en rekke valg hver eneste dag. Vet du at enkelte av dine valg kan føre til at du får dårligere helse? Er du opptatt av hva som gir deg god helse?

• Vi kan velge å ha et sunt eller et mindre sunt kosthold.
• Vi kan i mange tilfeller velge om vi vil være fysisk aktive. Vi kan gå eller sykle til skolen eller ta buss. Vi kan velge å gå tur eller drive med idrett, men vi kan også velge å la være.
• Vi har tilgang på ulike rusmidler og tobakk, men vi kan velge å ikke bruke slikt.
• Mange jobber mye og er opptatt av status og karriere. Andre prioriterer familie og fritid. Også her kan vi velge.

Mange vil innvende at det ikke er så enkelt å velge i alle disse tilfellene. Man må ha en jobb, og man må spise også når man ikke har tid til å lage sunn mat. Dette er selvsagt riktig, men i mange tilfeller har vi mulighet til å velge. Da er det viktig å vite at valgene vi tar, har konsekvenser for helsa vår.

Eksempelet Gunn

Gunn dropper frokosten. Hun tar buss til og fra skolen. I første friminutt kjøper hun muffins og brus i kantina. Det er mer fristende enn salat, brød og melk. Som skoleelev sitter hun i ro ved pulten mesteparten av dagen. På hjemveien kjøper hun seg en hamburger og er derfor ikke særlig sulten når hun kommer til familiens middagsmåltid. Hun liker å holde på med stillesittende aktiviteter som TV-titting og PC utover kvelden.

Eksempelet Karl

Karl tar seg tid til å spise frokost som holder ham mett utover formiddagen. Han smører niste som består av brød med ost, leverpostei og grønnsaker. Han kjøper kald, frisk melk og en frukt i kantina. Han er også skoleelev og sitter mye i ro om dagen, men velger å gå eller sykle til og fra skolen. Mosjonen gir energi så han føler seg opplagt. Til middag passer han på å få i seg rikelig med grønnsaker og fisk. Om kvelden er han sammen med venner.

Egenomsorg handler om hvordan vi tar vare på oss selv. God helse er ikke noe man er født med eller automatisk kan regne med å bevare hele livet uten egen innsats. De fleste nordmenn har mulighet til å velge hvordan de vil leve. Livsstilen din kan faktisk ha betydning for hvor gammel du kommer til å bli. Stadig legges det fram forskning om hvilke faktorer som har positiv og negativ innvirkning på helsa. For å kunne ta gode valg er det viktig at vi får tak i informasjon og blir bevisst på mulige problemer. Barn og unge må læres opp.

Fra sunt til sykt

Det å være ekstremt opptatt av å leve rett og spise sunt kalles ortoreksi. Ifølge Lein (2015) er ikke ortoreksi en diagnose, men karakteriseres som en type spiseforstyrrelse. Mat, trening, vekt, muskelmasse og prestasjoner får et altfor stort fokus som medfører at tankegang og interesseområde blir innsnevret.

Ved å forsake godsaker, avslå tid til sosialt samvær og trene til alle døgnets tider kan man faktisk gå i motsatt grøft. Enkelte bruker medikamenter i tillegg for å få økt muskelmasse og utholdenhet. Dette kan være direkte helseskadelig. Belastningslidelser på grunn av overtrening, spiseforstyrrelser, rastløshet og usosial livsstil kan føre til stresslignende tilstander i kroppen. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile, samtidig som måltider bør være noe sosialt og avslappende.

Kilde:
Lein, Marthe (2015, 19. november). Sunnhetsslave – dette er ortoreksi. NHI.no. Henta frå https://nhi.no/forskning-og-intervju/sunnhetsslave-dette-er-ortoreksi/