Oppgaver og aktiviteter

Kopiering av regnearkformler. HVIS()

Svært ofte har vi bruk for å kopiere en regnearkformel til flere celler. Samtidig ønsker vi at noen deler av formelen skal variere med plassering, og at andre deler skal være faste. Er det mulig?
Oppgavene her skal løses med regneark om ikke annet er oppgitt.

Du finner et regneark med alle løsningene nederst på siden.

4.1.20

Lag regnearkformler som du kan kopiere når du gjør deloppgavene her.

a) Lag en rekke av de hele tallene fra og med 0 ned til –50 i et regneark.

Løsningsforslag

Vi skriver 0 i den første cellen (for eksempel celle A2). Dersom vi lager tallrekken nedover, vil vi i celle A3 skrive =A2-1 siden tallet skal være én mindre. Så kan vi kopiere denne formelen nedover til celle A52.

b) Lag en rekke av alle partallene fra og med 2 til og med 50 i et regneark.

Løsningsforslag

Vi skriver 2 i den første cellen (for eksempel celle A2). Dersom vi lager tallrekken nedover, vil vi i celle A3 skrive =A2+2 siden tallet skal være to større. Så kan vi kopiere denne formelen nedover til celle A26.

c) Lag en rekke av alle oddetallene fra og med 1 til og med 49 i et regneark.

Løsningsforslag

Vi skriver 1 i den første cellen (for eksempel celle A2). Dersom vi lager tallrekken nedover, vil vi i celle A3 skrive =A2+2 siden tallet skal være to større. Så kan vi kopiere denne formelen nedover til celle A25.

d) Lag en rekke av de 30 første kvadrattallene i et regneark.

Tips 1

Kvadrattallene er de tallene det går an å ta kvadratroten av og få et helt tall til svar. Det første kvadrattallet er 1 siden $\sqrt{1} = 1$ . Det andre kvadrattallet er 4 siden $\sqrt{4} = 2$ .

Vi kan også si at det første kvadrattallet er 1 siden $1^{2} = 1$ . Det andre kvadrattallet er 4 siden $2^{2} = 4$ . Det tredje kvadrattallet finner vi ved å regne ut $3^{2}$ og så videre.

Tips 2

Lag først en rekke med de 30 første hele tallene fra og med 1 i kolonne A. Bruk denne til å lage rekken med kvadrattallene i kolonne B.

Løsningsforslag

Vi skriver 1 i celle A2. Så lager vi tallrekken med de hele tallene ved å skrive =A2+1 i celle A3 og kopiere denne formelen nedover til celle A31. I celle B2 skriver vi =A2^2 og kopierer denne formelen nedover til celle B31.

4.1.21

a) Tenk deg at du skal tegne på papiret grafen til funksjonen $f (x) = \frac{2}{x}$ for $x$ -verdier mellom 1 og 10. Da trenger du en verditabell for å kunne tegne punkt på papiret som du etterpå kan tegne grafen etter:

$x$	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10
$f (x)$

Regn ut hva som skal stå i den første tomme ruten i tabellen.

Løsningsforslag

Vi må sette $x = 1$ inn i funksjonen. Da får vi

$f (1) = \frac{2}{1} = 2$

Det første tallet som skal skrives inn i verditabellen, er altså 2.

b) Lag et regneark som kan hjelpe deg å fylle ut tabellen.

Løsningsforslag

Først lager vi i kolonne A i regnearket en tallrekke fra og med 1 til og med 10. Så må vi i kolonne B lage regnearkformel av funksjonen $f (x)$ der vi setter inn tallene i kolonne A.

Regneark og formelvisning av regneark med kolonneoverskriftene x-verdier og kolonne A og f av x-verdier i kolonne B. x-verdiene går fra 1 i celle A2 til 10 i celle A11. I cellene B2 til B11 er de tilsvarende funksjonsverdiene til funksjonen f av x er lik 2 delt på x regnet ut. Skjermutklipp. — Verditabell for funksjonen f(x) = 2/x med regneark

c) Bruk rutepapir, og tegn grafen til funksjonen $f (x)$ . La 1 cm være en enhet på $x$ -aksen og 5 cm være en enhet på $y$ -aksen.

Tips

Vi må tegne punktene fra verditabellen. For eksempel fra den første raden i verditabellen får vi punktet (1, 2). Etter å ha tegnet punktene, tegner vi en krum graf uten knekk mellom punktene.

Løsningsforslag

Grafen til funksjonen f av x er lik 2 delt på x er tegnet for x-verdier mellom 0,8 og 10,5. I tillegg er punktene på grafen for hver hele x-verdi fra og med 1 til og med 10 tegnet inn. Skjermutklipp. — Grafen til funksjonen f(x) = 2/x tegnet ut ifra verditabell

4.1.22

Kari starter med å sette inn 10 000 kroner på en BSU-konto 1. januar hvert år. Hun får 3,90 prosent rente per år. Vi skal bruke regneark til å finne ut hvordan disse pengene vokser.

Innledende oppgaver – med kalkulator

a) Hvor mye står det på kontoen rett før hun setter inn 10 000 for andre gang?

Tips

Her kan det være lurt å bruke vekstfaktor.

Løsningsforslag

Det første beløpet har da stått i banken i nøyaktig ett år. Vi regner ut vekstfaktoren ved 3,9 prosent rente først.

$1 + \frac{3, 9}{100} = 1, 039$

Beløpet på BSU-kontoen til Kari etter ett år blir

$10 000 kr \cdot 1, 039 = 10 390 kr$

b) Hvor mye står det på kontoen rett før hun har satt inn 10 000 for tredje gang?

Løsningsforslag

Det første beløpet har da stått i banken i nøyaktig to år. Det andre beløpet har stått på konto i ett år. Vi regner ut hvor mye hvert innskudd har vokst til ved å multiplisere med vekstfaktoren opphøyd i antallet år innskuddet har vært på kontoen.

Beløpet på BSU-kontoen til Kari er

$10 000 kr \cdot 1, 039^{2} + 10 000 kr \cdot 1, 039 = 21 185, 21 kr$

Resten av oppgaven skal løses med regneark

c) Hvor mye står på kontoen rett før hun setter inn 10 000 kroner for tiende gang?

Tips 1

Lag et regneark der du lar hvert innskudd få sin egen rad der du regner ut hva innskuddet har vokst til om 9 år. Til det trenger du en formel for hvor mange år hvert innskudd skal stå slik at du kan kopiere denne formelen for alle innskuddene. Husk at hvert innskudd skal multipliseres med vekstfaktoren opphøyd i hvor mange år innskuddet skal stå.

Summer til slutt verdien av alle innskuddene.

Tips 2

Det første innskuddet vil stå i 9 år, eller (10 – 1) år.
Det andre innskuddet vil stå i 8 år, eller (10 – 2) år.
$⦙$

Tips 3

Innskudd nummer $n$ vil stå i $(10 - n)$ år.

Løsningsforslag

Regneark og formelvisning av regnearket der inndataområdet er fast innskudd på 10000 kroner og rente på 3,9 prosent. Vekstfaktoren på 1,039 er regnet ut nedenfor. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A6 er overskriften innskudd nummer, og i celle B6 er overskriften innskudd. I celle C6 er overskriften verdi om 9 år. Det første innskuddsnummeret er 1 i celle A7. Det siste årsnummeret er 9 i celle A15. Tallet i celle A8 er lagd med formelen =A7 pluss 1, og resten av årsnumrene nedenfor er lagd ved å kopiere denne formelen. Tallet for verdi av innskuddet om 9 år i celle C7 er regnet ut med formelen =B7*$B$4^(10-A7), og denne formelen er kopiert ned til og med rad 15. På rad 16 er kolonne B summert til 90000 kroner og kolonne C summert til 109505,79 kroner. Skjermutklipp.

Kari vil ha 109 505,79 kroner stående på kontoen rett før det tiende innskuddet.

d) Hvor mye står det på kontoen rett etter at Kari har satt inn 10 000 for 20. gang?

Tips

Dette blir nesten som den forrige oppgaven, men det siste innskuddet vil ha verdien 10 000 kr siden vi skal måle rett etter at innskuddet er gjort.

Bruk samme framgangsmåte for å komme fram til en formel for hvor mange år hvert innskudd skal stå.

Løsningsforslag

Rett etter det 20. innskuddet vil Kari ha 294 709,96 kroner på kontoen.

(Regnearkformlene i kolonne A og B er som i den forrige oppgaven.)

e) Sett at Kari får 4,10 prosent rente i stedet for 3,9 prosent. Hvor mye mer vil hun ha i banken rett etter at hun har satt inn 10 000 for 20. gang?

Løsningsforslag

Dersom renten øker til 4,10 prosent i stedet for 3,9 prosent, vil Kari ha 300 889,58 kroner på kontoen rett etter det 20. innskuddet, det vil si 6 179,61 kroner mer.

f) Refleksjonsspørsmål: Hvorfor balte vi så mye med å finne en formel til utregningene i kolonne C som kunne kopieres?

Forklaring

Dersom vi ikke hadde funnet en formel som kunne kopieres, måtte vi ha skrevet inn formlene manuelt i alle cellene fra og med celle C8 og nedover. Derfor var det også viktig å ha et innskuddsnummer i kolonne A som vi kunne bruke i formelen.

4.1.23

Ulrik starter med å sette inn 10 000 kroner på en BSU-konto 1. januar hvert år. Han får 4,10 prosent rente per år.

a) Hva er forskjellen på oppgave b) nedenfor og oppgave d) ovenfor?

Løsningsforslag

For det første er renten 4,1 prosent i stedet for 3,9. Dernest skal vi sjekke hvor mye det er på kontoen rett før det 20. innskuddet, ikke rett etter som i d)-oppgaven over. Oppgaven ligner derfor også litt på c)-oppgaven over sett bort ifra antall innskudd.

b) Hvor mye har han stående på kontoen rett før han skal sette inn for 20. gang?

Løsningsforslag

Vi lager et regneark tilsvarende det i oppgave 4.1.22 c), bare at det må inneholde 19 innskudd.

Regneark og formelvisning av regnearket der inndataområdet er fast innskudd på 10000 kroner og rente på 4,1 prosent. Vekstfaktoren på 1,041 er regnet ut nedenfor. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A6 er overskriften innskudd nummer, og i celle B6 er overskriften innskudd. I celle C6 er overskriften verdi om 19 år. Det første innskuddsnummeret er 1 i celle A7. Det siste årsnummeret er 19 i celle A25. Tallet i celle A8 er lagd med formelen =A7 pluss 1, og resten av årsnumrene nedenfor er lagd ved å kopiere denne formelen. Tallet for verdi av innskuddet om 19 år i celle C7 er regnet ut med formelen =B7*$B$4^(20-A7), og denne formelen er kopiert ned til og med rad 25. På rad 26 er kolonne B summert til 190000 kroner og kolonne C summert til 290889,58 kroner. Skjermutklipp.

Vi kan også svare på spørsmålet ved å bruke hva Kari i den forrige oppgaven hadde på kontoen rett etter det 20. innskuddet (300 889,50 kroner med 4,1 prosent rente) og trekke fra det siste innskuddet på 10 000 kroner.

Ulrik vil ha 290 889,58 kroner på kontoen rett før det 20. innskuddet.

c) Hvor mye har han stående på kontoen rett før han skal sette inn for 20. gang dersom renten endrer seg til 3,9 prosent rett etter at han har satt inn for tiende gang?

Tips 1

Fra og med det 10. innskuddet må formelen i regnearket i b) endres.

Tips 2

Regn ut hvor mye som er innestående på kontoen rett etter det 10. innskuddet.

Løsningsforslag

Vi summerer først hva som er innestående på kontoen rett etter det tiende innskuddet. Videre kan vi se på den summen som "det nye tiende innskuddet", siden det skal stå like lenge som det opprinnelige innskuddet på 10 000 kroner. Fra og med da må vi passe på å bruke den andre vekstfaktoren.

Regneark og formelvisning av regnearket der inndataområdet er fast innskudd på 10000 kroner, rente nummer 1 på 4,1 prosent, rente nummer 2 på 3,9 prosent, vekstfaktor nummer 1 på 1,041, og vekstfaktor nummer 2 på 1,039 er regnet ut nedenfor. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A8 er overskriften innskudd nummer, og i celle B8 er overskriften innskudd. I celle C8 er overskriften verdi om 9 år. Det første innskuddsnummeret er 1 i celle A7. Det siste årsnummeret er 19 i celle A29. Tallet i celle A8 er lagd med formelen =A7 pluss 1, og resten av årsnumrene ned til celle A18 er lagd ved å kopiere denne formelen. Tallet for verdi av innskuddet om 19 år i celle C9 er regnet ut med formelen =B9*$B$5^(10-A9), og denne formelen er kopiert ned til og med rad 18. På rad 19 er kolonne C summert, og tallet overført som innskudd nummer 10 i celle B20. Resten av innskuddene ned til og med celle B29 er fremdeles på 10000 kroner. Verdien i celle C20 er regnet ut med formelen =B20*$B$6^(20-A20), og denne formelen er kopiert ned til rad 29. På rad 30 er kolonne C summert til 286342,45 kroner. Skjermutklipp. — Regneark for årlig sparing av 10 000 kroner i 19 år når renten blir endret rett etter det tiende innskuddet.

Ulrik vil ha innestående 286 342,45 kroner på kontoen dersom renten blir endret fra 4,1 prosent til 3,9 prosent rett etter det tiende innskuddet.

4.1.24

Svein jobber som selger. Han har en fast månedslønn på 30 000 kroner. I tillegg skal Svein ha 5 prosent provisjon av salget som overstiger 100 000 kroner. Nedenfor er en oversikt over hvor mye han solgte for første halvår i 2019.

Måned	Januar	Februar	Mars	April	Mai	Juni
Salgstall, kroner	95 000	145 000	198 000	76 000	130 000	150 000

a) Regn ut bruttolønnen til Svein for disse seks månedene.

Tips

Her får du bruk for regnearkfunksjonen HVIS() når du skal regne ut provisjonsdelen av lønnen.

Løsningsforslag

Regneark der inndataområdet er fast månedslønn på 30000 kroner, grensesalg på 100000 kroner og provisjon på 5 prosent. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A6 er overskriften måned, i celle B6 er overskriften salg, i celle C6 er overskriften fast lønn, i celle D6 er overskriften provisjonslønn, og i celle E6 er overskriften total lønn. I kolonne A har vi månedene januar i celle A7 til og med juni i celle A12. I kolonne B er salgstallene for disse månedene skrevet inn. I kolonne C er den faste månedslønnen skrevet inn. I kolonne D er provisjonslønnen regnet ut, og i kolonne E er den totale lønnen regnet ut for hver måned. På rad nummer 13 er kolonnene summert. I celle E13 er summen for total lønn 191150 kroner. Skjermutklipp.

Regneark og formelvisning av regnearket der inndataområdet er fast månedslønn på 30000 kroner, grensesalg på 100000 kroner og provisjon på 5 prosent. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A6 er overskriften måned, i celle B6 er overskriften salg, i celle C6 er overskriften fast lønn, i celle D6 er overskriften provisjonslønn, og i celle E6 er overskriften total lønn. I kolonne A har vi månedene januar i celle A7 til og med juni i celle A12. I kolonne B er salgstallene for disse månedene skrevet inn. I kolonne C er den faste månedslønnen skrevet inn. I kolonne D er provisjonslønnen regnet ut. I celle D7 er provisjonslønnen regnet ut med formelen =HVIS(B7-B$3>0;(B7-B$3)*B$4/100;0), og denne formelen er kopiert ned til celle D12. I kolonne E er den totale lønnen regnet ut for hver måned med formelen =C7+D7, og formelen er kopiert ned til celle E12. På rad nummer 13 er kolonnene B til E summert. Skjermutklipp. — Formelvising av regnearket over

Bruttolønnen til Svein ble 191 150 kroner dette halvåret.

b) Svein kunne også ha fått en avtale der den faste månedslønnen blir redusert til 25 000 kroner, men at han i stedet får 8 prosent provisjon av salget som overstiger 100 000 kroner. Ville det ha lønt seg med denne avtalen i stedet for den opprinnelige?

Løsningsforslag

Vi endrer provisjonsprosenten og den faste månedslønnen i regnearket. Med de nye vilkårene ville lønnen til Svein ha blitt 167 840 kroner for dette halvåret. Altså er ikke dette en avtale som ville ha lønt seg for ham.

c) Hvor stor må provisjonsprosenten være for at lønnen skal bli den samme som i oppgave a) dersom den faste månedslønnen skal være 25 000?

Tips

Her kan du prøve deg fram med ulike verdier for provisjonsprosenten.

Løsningsforslag

Ved å prøve oss fram med ulike tall for provisjonsprosenten i regnearket, får vi at dersom provisjonen er på 18,45 prosent, blir lønnen omtrent den samme som i oppgave a).

4.1.25 (Eksamen 1P våren 2019)

Et budfirma henter pakker hos forretninger. Pakkene blir kjørt ut til kunder. Prisen forretningene må betale, er avhengig av hvor mye pakkene veier.

Se tabellen nedenfor.

Vekt per pakke	Pris for utkjøring uten merverdiavgift (mva.)
Under 3 kg	120 kroner
Fra og med 3 kg til 10 kg	200 kroner
Fra og med 10 kg til 20 kg	300 kroner

Budfirmaet gir 15 prosent rabatt dersom en forretning ønsker å få kjørt ut mer enn tre pakker.

a) Du skal lage et regneark som budfirmaet kan bruke for å registrere en bestilling.

I de fire hvite cellene skal opplysningene om kunden (navn og data om pakkene som skal sendes) registreres.
I de lyseblå cellene skal du sette inn regnearkformler.
Når antall pakker er registrert, skal regnearket automatisk regne ut rabatten.

Regneark der inndataområdet er fast kunde, merverdiavgift på 25 prosent og rabatt dersom mer enn tre pakker på 15 prosent. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. Verdien for kunde i celle B2 er tom. I celle A6 er overskriften vekt per pakke, i celle B6 er overskriften pris per pakke uten mva., i celle C6 er overskriften antall pakker, i celle D6 er overskriften samlet pris uten mva., i celle E6 er overskriften mva., og i celle F6 er overskriften samlet pris med mva. I kolonne A har vi pakkevektene under 3 kg, fra og med 3 kg til 10 kg og fra og med 10 kg til 20 kg. I kolonne B er prisene per pakke for de ulike pakkevektklassene oppført. I kolonne C er det plass til å skrive inn antall pakker i de ulike vektklassene. På rad nummer 10 skal kolonnene C til F summeres. I celle F12 skal rabatten regnes ut, og i celle F13 skal den endelige prisen på pakkefraktingen regnes ut. Skjermutklipp.

Løsningsforslag

b) Mathjørnet ønsker å få kjørt ut fire pakker som veier 2 kg, én pakke som veier 8 kg, og ti pakker som veier 12 kg.

Bruk regnearket du lagde i oppgave a) til å vise hvor mye forretningen må betale.

Fasit

Mathjørnet må betale 3 910 kroner.

Formlene i regnearket er de samme som i den forrige oppgaven.

c) Skomagasinet må betale 1105 kroner for å få kjørt ut fem pakker.

Bruk regnearket til å bestemme hvilke typer pakker denne forretningen har bestilt utkjøring for.

Tips

Her kan du prøve deg fram med ulike kombinasjoner av pakker, men vi kan også gå litt systematisk fram. Vi kan alt slå fast at de må ha fått rabatt siden de skulle sende fem pakker. Da kan det være lurt å finne ut hva prisen ble uten denne rabatten og uten merverdiavgiften.

Løsningsforslag

Skomagasinet må ha fått 15 prosent rabatt siden de skulle sende mer enn tre pakker. Dette tilsvarer en vekstfaktor på

$1 - \frac{15}{100} = 0, 85$

Prisen uten rabatt blir da

$\frac{1 105 kr}{0, 85} = 1 300 kr$

Husk at her må vi dele på vekstfaktoren siden vi skal regne oss tilbake til det som er grunnlaget, eller 100 prosent. Det samme gjelder for merverdiavgiften. Tilsvarende vekstfaktor for merverdiavgiften er 1,25. Prisen uten merverdiavgift blir

$\frac{1 300 kr}{1, 25} = 1 040 kr$

En sum som slutter på 40 kroner kan vi lage med to pakker på under 3 kg. Da har vi kommet opp i 240 kroner og mangler 800 kroner. Da må vi ha 2 pakker til 300 kroner hver og én pakke til 200 kroner.

Forretningen bestilte utkjøring av to pakker under 3 kg, en pakke mellom 3 kg og 10 kg og to pakker mellom 10 kg og 20 kg. Dette stemmer også med regnearket dersom vi setter inn disse tallene på pakker.

4.1.26

Et firma bruker i perioder skoleungdommer for å få unna diverse malerjobber. Ungdommene får timelønn etter alder. I tillegg til timelønn må firmaet betale feriepenger og arbeidsgiveravgift. Firmaet har beregnet at disse utgiftene utgjør 25 prosent av timelønnen. Du skal lage et regneark som vist nedenfor. I de hvite cellene skal firmaet registrere opplysninger. I de blå cellene skal du sette inn formler.

Timelønn og hvor stor prosentdel av lønnen som firmaet må beregne til feriepenger og arbeidsgiveravgift, skal registreres i celle B3, B4 og B5.
Når alderen blir registrert, skal regnearket automatisk gi riktig timelønn.
Totale kostnader for hver ungdom er summen av lønnen til ungdommen og utgiftene til feriepenger og arbeidsgiveravgift.

Regneark for kostnadsutregning. Tall for timelønn for ungdom under 18 år og over 18 år i tillegg til prosentsatsen for feriepenger og arbeidsgiveravgift er skrevet inn. Navn, alder og antall timer for fem ungdommer er deretter skrevet inn. Regnearket finner hvilken timelønn de skal ha og regner videre ut samlet lønn, feriepenger og totale kostnader for hver ungdom i hver sin kolonne. Kolonnene for samlet lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift og til slutt totale kostnader er summert. Skjermutklipp. — Regneark som regner ut totale kostnader til et firma i forbindelse med lønnen til fem ungdommer

Løsningsforslag

Her trenger vi bare ta med formelvisningen av regnearket.

Formelvisning av regneark for kostnadsutregning. Tall for timelønn for ungdom under 18 år og over 18 år i tillegg til prosentsatsen for feriepenger og arbeidsgiveravgift er skrevet inn. Navn, alder og antall timer for fem ungdommer er deretter skrevet inn. Regnearket finner hvilken timelønn de skal ha i kolonne D der formelen i celle D8 er =HVIS(B8 mindre enn 18;B$3;B$4). Samlet lønn i celle E8 blir regnet ut med formelen =C8*D8, feriepenger og arbeidsgiveravgift i celle F8 med formelen =E8*B$5/100 og totale kostnader for hver ungdom i celle G8 med formelen =E8+F8. Kolonnene for samlet lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift og til slutt totale kostnader er summert. Skjermutklipp. — Formelvisning av regnearket over

4.1.27

Amalie arbeider i en sportsforretning. Timelønnen er 250 kroner. Arbeidstida kan variere noe fra måned til måned. For ikke å få "skattesmell" blir det trukket mer skatt dersom bruttolønnen blir større enn 30 000 kroner. Dette blir gjort ved å trekke 23 prosent skatt av de første 30 000 kronene av månedslønnen. Et eventuelt overskytende beløp blir det trukket 35 prosent skatt av.

Nedenfor er det en oversikt over arbeidstimene til Amalie i månedene august til og med desember.

Måned	Arbeidstimer
August	110
September	125
Oktober	127
November	105
Desember	135

a) Bruk regneark, og finn nettolønnen for de fem månedene. Bruk kommandoen HVIS() når du skal regne ut skattetrekket.

Løsningsforslag

Regneark der inndataområdet er fast timelønn på 250 kroner, skattegrense på 30000 kroner, skatteprosent 1 på 23 prosent og skatteprosent 2 på 35 prosent. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A7 er overskriftene måned, i celle B7 er overskriften arbeidstimer, i celle C7 er overskriften bruttolønn, i celle D7 er overskriften skatt av lønn opp til 30000, i celle E7 overskriften skatt av lønn over 30000, og i celle F7 er overskriften nettolønn. I kolonne A har vi månedene august i celle A8 til og med desember i celle A12. I kolonne B er antall arbeidstimer for disse månedene skrevet inn. På rad nummer 14 er kolonnene C til F summert. I celle F14 er den totale nettolønnen funnet å være 115075 kroner. Skjermutklipp. — Utregning av nettolønn med grenseverdi for skattetrekksprosent

Nettolønnen for de fem månedene var 115 075 kroner.

b) Hva blir den gjennomsnittlige skatteprosenten for disse fem månedene?

Løsningsforslag

Vi må regne ut den totale skatten og finne ut hvor mange prosenter den er av den totale bruttolønnen.

Den gjennomsnittlige skatteprosenten for disse fem månedene var 23,5 prosent.

4.1.28 Utfordring

Løs oppgave 4.1.23 c) med å bruke regnearkfunksjonen HVIS() slik at du kan ha den samme formelen i kolonnen for verdien rett før det 20. innskuddet for alle innskuddene.

Tips 1

Tanken her er at vi må finne ut om innskuddet er gjort før eller etter renteendringen. Innskudd gjort etter renteendringen, skal bare være i kontakt med den ene vekstfaktoren, mens innskudd gjort før renteendring må ha kontakt med begge. Hvorfor?

Tips 2

Verdien av innskudd gjort før det 10. innskuddet finn vi ved å ta innskuddet og først multiplisere med vekstfaktoren før renteendringen opphøyd i (10 minus innskuddsnummeret) for årene før renteendringen. I tillegg må det multipliseres med vekstfaktoren etter renteendringen opphøyd i (20 minus 10) for de 10 årene etter renteendringen. Fra og med innskudd nummer 10 vil verdien av innskuddet være innskudd multiplisert med vekstfaktoren etter renteendringen opphøyd i (20 minus innskuddsnummeret).

Tips 3

For å lage regnearket ekstra funksjonelt, kan du legge inn under "Inndata" det antallet år som går før renteendringen skjer. Da vil du etterpå enkelt kunne endre tidspunktet for renteendringen til etter for eksempel sju år (i stedet for ti) og se hva dette har å si for innholdet på kontoen.

Løsningen finner du i det nedlastbare regnearket nedenfor.

Filer

Regneark med løsninger til oppgavene (XLSX)

CC BY-SASkrevet av Olav Kristensen, Stein Aanensen og Bjarne Skurdal.

Sist faglig oppdatert 15.05.2020

Kopiering av regnearkformler. HVIS()

4.1.20

4.1.21

4.1.22

Innledende oppgaver – med kalkulator

Resten av oppgaven skal løses med regneark

4.1.23

4.1.24

4.1.25 (Eksamen 1P våren 2019)

4.1.26

4.1.27

4.1.28 Utfordring

Filer

Regler for bruk