Bruk av tankekart

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB scanpix, Maskot

Hvis du for eksempel skal ha en prøve om fornybar energi, kan du lage deg et tankekart:

• Begynn med å skrive ”Fornybar energi” i midten av tankekartet ditt.
• Tegn grener til de forskjellige typene fornybar energi, slik som vindkraft, vannkraft og solkraft.
• Ut fra disse grenene kan du for eksempel skrive ”Ulemper” og ”Fordeler” med de forskjellige typene energi, og hvor utbredt de er.

Når du så skal ha prøven, kan du hente frem tankekartet ditt igjen, og ved noen raske blikk får du fort oversikt over temaet.

Det vil være naturlig å begynne med et problem eller en problemstilling i midten av tankekartet, og så kan grener med løsninger eller sider av problemet bygges ut fra midten.

• Tegn kurvete greiner ut fra midten.

• Skriv ett ord på hver grein.

• Fortsett med flere nivåer og tynnere greiner.

• Erstatt ord med tegninger, hvis det er mulig.

• Skriv alle tanker og ideer.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Hege Røyert

Tenk deg for eksempel at du skal utvikle forretningsplan for en ungdomsbedrift sammen med noen klassekamerater. Dere skal selge pizza til skolens kantine, som så selger den videre til elevene. Et tankekart til dette kunne blitt utformet slik:

1. Begynn med å skrive konseptet så kortfattet som mulig i midten av tankekartet. Eksempelvis "Salg av pizza til kantina".
2. Tegn grener ut til de forskjellige aspektene av virksomheten, som for eksempel innkjøp av råvarer, kontrakt med kantina, mulige senere utvidelser av bedriftens virksomhet, også videre.
3. Ut fra disse grenene kan alle få være med og foreslå viktige nøkkelpunkter, fordeler, ulemper, alternative løsninger, også videre.

Etterpå kan dere fordele oppgaver og ansvar mellom hverandre. Tankekartet vil gi en god oversikt over hva de forskjellige ansvarsområdene består av, og dermed blir det lett for hver enkelt å se hva som passer en best. Kanskje dere også vil se forbindelser mellom områder og forskjellige deler av bedriften som dere ikke har tenkt over tidligere.

Det er fint å bruke tankekart til problemløsing fordi alternative muligheter og hindringer kan struktureres på en naturlig måte. Etterpå vil det være lett å velge ut det du skal jobbe videre med for å løse problemet. Du kan også utvide tankekartet etter hvert som du oppdager nye muligheter og hindringer for problemløsingen. Dette gir deg en visuell oversikt over hva du kan arbeide med for å løse problemet.

Mange liker å bruke organiske, kurvete grener og mye farger når de lager tankekart. Tony Buzan mener dette er veldig lurt fordi hjernen liker myke former og farger. Hvorvidt dette passer for deg må du selv finne ut av, men det er ingen grunn til ikke å jobbe litt og få til et utførlig tankekart når du først er i gang.

Det er svært omdiskutert hvorvidt tankekart egner seg for alle.

Det viktigste er selv å finne ut av hvilke teknikker man liker best, og bruke dem på den måten som fungerer best for en selv.

Tony Buzan hevder at fordelen med å bruke tankekart er at det svarer til hvordan hjernen din kobler sammen informasjon. Han mener at hjernen ikke tenker i form av strukturerte lister, men ved hjelp av bilder og assosiasjoner.

Ekspertene er ikke enige om hvorvidt tankekart egner seg for alle, men det er absolutt verdt det å eksperimentere med tankekart for å se om det er noe for deg.