Et bjelkelag er gulvet i en konstruksjon. Når et bjelkelag ligger mellom 2 etasjer, så blir det gulvet i etasjen over og taket i etasjen under. I tillegg til bjelkene består gulvet av isolasjon mellom bjelkene og plater/bord på oversiden og undersiden av bjelkene.
Bjelkelaget må tåle 2 ulike belastninger
- Egenlast, som er vekten av alle materialene vi bruker for å bygge bjelkelaget. Eksempler på det er bjelker, isolasjon, gulvbord og takplater.
- Nyttelast, som er vekten av alt som skal være på bjelkelaget/gulvet etter at dette er tatt i bruk. Eksempler på det er møbler, inventar, mennesker, maskiner og lignende.
Det er 3 egenskaper ved bjelkelaget som bestemmer hvor mye belastning det tåler
- Lysåpningen, som er avstanden mellom veggene bjelkene ligger på. Når åpningen blir større, må bjelkene være lengre. Belastningen på bjelkene blir da større. Da må vi enten øke dimensjonen på bjelkene, eller ha mindre avstand mellom bjelkene.
- Senteravstanden, som er avstand mellom midt på en bjelke til midt på neste bjelke. Bjelkelaget blir sterkere når avstanden mellom bjelkene er kortere. Det vil si at bjelkene ligger tettere. Vanlige senteravstander i bjelkelag er 60 cm (c/c 60).
- Dimensjonen, som er høyden og bredden på bjelkene. For at en bjelke skal tåle større belastning, er større høyde på bjelken viktigere enn større bredde.
Hva bjelkene er lagd av, betyr også mye.
CC BY-SASkrevet av Knut Grønvold og Kjell Brørs.
Sist faglig oppdatert 10.01.2019