Sauehold om våren – lamming

Akkurat når på våren det er lamming, avhenger av når man har paring på høsten. Dette planlegger man ut ifra når man tror beitene vil være klare om våren, slik at sau og lam kan slippes på beite 1–3 uker etter lamming. NKS går drektig i 147–149 dager.

For å redusere stresset i lammingsperioden bør man gjøre mest mulig klart på forhånd. Bonden bør være ekstra nøye med fôring de siste seks til åtte ukene av drektighetsperioden. Cirka 70 prosent av fosterutviklinga skjer i disse ukene, og det er energikrevende for kroppen til søya. Fôr med for lite energi og næring kan gi sykdom hos søya, lam med lav fødselsvekt og dårlig overlevelsesevne og dårlig melkeproduksjon hos søya etter lamming. For kraftig fôring før lamming kan føre til for store foster, noe som kan gi lammingsvansker. Søyene har ulikt energibehov avhengig av egen alder, holdet de er i, og antall foster. Det er vanlig å ha fostertelling ei stund før lamming, for å vite hvor mange foster hver enkelt søye bærer, slik at man kan planlegge fôringa deretter.

Søyene bør også klippes noen uker før lamming. Dette er for å bedre hygienen i lammingsperioden. Det bør ikke gjøres for tett opptil lamminga, fordi det medfører stress for søya, kan gi feilstilling hos lamma og skape lammingsvansker.

I tillegg til fostertelling, god fôrplanlegging og klipping bør man også gjøre klart utstyret man trenger i lammingsperioden før lamminga starter.

Eksempel på utstyrsliste

• grinder eller annet å bygge fødebinger av

• lange og korte engangshansker til bruk ved fødselshjelp

• glidemiddel

• jod til spraying av navlestreng

• termometer til undersøkelse av dyr som virker syke

• varmelampe og magesonde til håndtering av slappe lam

• melkepulver, tåteflasker og annet utstyr til kopplam

• vaktlister (det kreves hyppig tilsyn i lammingsperioden)

• overtrekkstøy til veterinær og andre besøkende

• lammingslister eller annet noteringsutstyr

• øremerker og øremerketang

• utstyr til å veie de nyfødte lamma med

I lammingsperioden er det hektisk i fjøset! Bonden må føre hyppig tilsyn for å følge med på når hver enkelt søye starter lamminga, og for å kunne bistå med fødselshjelp om det oppstår lammingsvansker.

Når ei søye nærmer seg lamming, kan man se det ved at hun skraper med frambeina og veksler mellom å legge seg og reise seg. Det vil først komme litt slim, og etter hvert vil fostervannblæra komme til syne. Da bør søya være plassert i egen binge.

Om alt går som det skal, fødes lamma med to utstrakte frambein og hodet først. De kan også fødes med bakbeina først, men da bør fødselen gå forholdsvis raskt for seg fordi navlestrengen kan komme i klem i bekkenet til søya og hindre surstofftilgangen til lammet, før det kan begynne å puste selv.

Noen ganger oppstår det lammingsvansker. Det kan komme av feilstillinger som et tilbakeslått frambein, flere lam i fødselskanalen samtidig eller store foster. Da gjelder det at bonden er rutinert og kan identifisere hva som skaper vanskene, slik at han eller hun kan rette det opp eller hjelpe søya på riktig måte.

Filmen under viser ei søye som ligger med tydelige veer og hvordan søya slikker det nyfødte lammet og lammet som søker etter juret.

De nyfødte lamma vil raskt være på beina og søke etter juret for å finne melk, hvis alt er som det skal. Den første melka søya produserer, kalles råmelk. Den er ekstra næringsrik og inneholder masse antistoffer som lamma trenger for å bygge opp immunsystemet. Derfor er det veldig viktig at de begynner å spise i løpet av den første timen, og at de får i seg nok råmelk.

Noen lam trenger litt hjelp for å finne spenen, mens andre kan være slitne etter en hard fødsel, eller være født litt små og svake. Da må bonden følge godt med og hjelpe lammet til spenen eller eventuelt melke søya og gi lammet melk fra flaske. Hvis lammet er så slapt at det ikke klarer å drikke av flaske med smokk, kan det også brukes magesonde. Det viktigste er at lammet får i seg råmelka. Det er også viktig å hjelpe lamma med å opprettholde kroppstemperaturen hvis de er i dårlig form. Lam som ikke spiser, blir fort kalde, og lam med lav kroppstemperatur blir enda slappere. Tørt og trekkfritt underlag er viktig, og eventuelt en varmekilde som for eksempel ei varmelampe ved behov.

Ved fødsel noteres antall lam søya får, og hvilket kjønn de har. I tillegg er det vanlig å notere hvordan fødselen har gått, og om det har oppstått noe utenom det vanlige. Når lamma er omtrent et døgn gamle, merkes de med øremerker og veies.

Kopplam er lam som av en eller annen grunn ikke kan gå med søya, og som blir fôret med melk. Det kan være ulike årsaker til at lam blir kopplam. De kan for eksempel komme fra store kull. Det er ikke vanlig å la søya gå med mer enn to eller tre lam, og får hun flere enn dette, er det vanlig å ta noen til kopplam. Andre årsaker kan være sykdom eller død hos søya. Kopplam går gjerne sammen i flokk og fôres med flaske noen dager, før de lærer å drikke melk fra ei bøtte med smokker eller fra automat. Det er vanlig å fôre dem med melkeerstatning, men det er viktig at disse lamma også får i seg råmelk i løpet av sine første levetimer.

Når lamma er noen dager gamle, får søye og lam komme ut av lammingsbingen og blir slått sammen med resten. Det blir mange dyr i fjøset etter hvert som alle søyene lammer, og smittepresset øker. Man ønsker å slippe ut dyra 1–3 uker etter at lamma er født, så snart beitene blir klare og været tillater det. Sauene går gjerne på innmarksbeite rundt garden den første delen av beitesesongen, før de sendes videre på utmarksbeite, der søyer og lam går sammen hele sommeren.