Mesteparten av Vest-Europa hadde fått kjennskap til poteten rundt 1600. Mange syntes den var spennende reint botanisk, og noen brukte den som prydplante. Botaniske hager både i Sverige og Danmark presenterte poteten som en amerikansk kuriositet i 1658, skriver botaniker Eva Mæhre Lauritzen i boka Seks planter som forandret verden.
I dag kaller de fleste potet for nettopp "potet", selv om noen også sier "eple" eller "jordeple". Men da knollen først kom til landet, hadde den mange navn: "kartoffel", "potatos", "patatos" og "kartufler".
Det nye, potetrike kostholdet bedret folkehelsa og satte fart på folketallet. Dødeligheten gikk ned, mens fødselsratene gikk opp – så mye at noen mente kvinner ble vel fruktbare av potet. Fra 1822 til 1890 ble folketallet doblet, fra én til to millioner mennesker. Befolkningsveksten var igjen én av grunnene til at mange nordmenn utvandret til Amerika.
I dag har forbruket av potet i Norge gått ned, og vi er et av de landa i Europa som spiser minst poteter.
Huskelappen
- I Norge har poteter vært dyrket siden 1740-åra.
- Poteten har vært viktig for matforsyninga i landet.