Hopp til innhold
Arbeidsoppdrag

Feltarbeid: Plankton

Plankton er små organismer som lever i vann, og som driver med vannstrømmen. Det finnes dyreplankton og planteplankton, og alle disse planktonorganismene er viktig føde for andre organismer både i havet og i ferskvann. Planteplankton i havet er jordas viktigste produsenter av oksygen.

Hensikt

I denne oppgaven skal dere samle inn og studere plankton.

Plankton driver med strømmen

Selv om de fleste planktonorganismer kan svømme eller bevege seg på annen måte, klarer de ikke å overvinne strømninger i vannet, og de driver derfor ukontrollert av sted.

Planktonoppblomstring

Planteplankton er marine og er utbredt i alle hav. Gruppen kalles også fytoplankton, og algecellene varierer i størrelse fra omtrent 2 til 200 µm (1 µm = 0,000001 m = 0,001 mm).

Algene bruker sollys, vann og oppløst karbondioksid til fotosyntesen, men er også avhengig av næringsstoffer som tilføres fra nedre lag i havet. Når lysstyrken øker om våren og havet har fått tilført næring fra dypere områder, starter planteplanktonet primærproduksjonen og øker kraftig i antall. Havet kan bli misfarget av de enorme mengdene av ørsmå planteceller som dannes.

I næringsrike hav, slik som i Nordsjøen, har vi årlige oppblomstringer av planteplankton om våren og om høsten, slik som figuren under viser. I tropiske hav, som er relativt næringsfattige, mangler sykliske oppblomstringer av planteplankton.

Planteplankton er i sin tur næring for dyreplankton (zooplankton), som vanligvis øker i antall noen uker etter at planteplanktonet har nådd sitt maksimum. Både plante- og dyreplankton er svært viktige næringsorganismer for fiskeyngel og andre organismer i havet. Uten plankton hadde ikke næringsnettene i havet fungert. Marint planteplankton er dessuten jordas viktigste produsenter av oksygen.

Framgangsmåte

Hvor mye plankton som til enhver tid finnes langs kysten vår, avhenger blant annet av årstid og værforhold.

  1. For å samle plankton bruker dere en planktonhåv som taues etter en båt eller trekkes fra land.
  2. Tauet som planktonhåven henger i, bør være minst 20 meter langt, gjerne enda mer. Pass på at dere fester tauet i båten eller har en dobbe i enden av tauet, slik at dere ikke mister håven. Dersom dere ikke bruker båt, kan håven alternativt trekkes over en bukt eller fra en brygge inn mot land. Pass også på at håven taues langsomt og jevnt, helst i områder der vær og vind har presset plankton mot land, slik som inne i en bukt med svak pålandsvind.
  3. Tau håven i 5–10 minutter før den hales opp.
  4. Når tauingen er unnagjort, vrenges håven, og silen tømmes (eventuelt skylles) ned i en plastbeholder eller plastbakke.
  5. Gjenta innsamlingen flere ganger dersom dere ikke får inn mye plankton i det første trekket.
  6. Studer planktonprøvene med lupe. Det kan være lurt å sile prøven gjennom et silsett som sorterer cellene etter størrelse. Deretter kan prøvene fikseres på 70 % sprit, slik at de senere kan studeres i klasserommet.
  7. Identifiser hvilke systematiske klasser planteplanktonet hører til, slik som kiselalger, grønnalger og flagellater. Prøv å identifisere noen av planktonorganismene.

Til ekskursjonsrapporten

  • Beskriv planktonhåven og metoden dere brukte for å samle inn plankton.
  • Beskriv området dere samlet inn prøver fra, og få med vindretning, vindstyrke og vannfarge.
  • Lag en liste over de planktongruppene dere klarte å identifisere. Kan dere finne ut noe om størrelsen på noen av planktonorganismene?
  • Forsøk å sette planteplankton inn i et teoretisk og forenklet næringsnett.

Ta mikroskopbilder med mobiltelefonen

Ved å holde mobiltelefonen eller et digitalkamera i passende avstand fra okularet på mikroskopet kan dere ta skarpe bilder.

For å fiksere avstanden kan dere bruke en dorull eller lignende. Prøv deg fram for å finne den riktige avstanden.