Åpne lisenser for programmering
Åpen lisens og åpen kildekode (open source) er overlappende begreper. De viser til lisenser som gir allmenheten innsyn i et programs kildekode og rett til å lage og distribuere kopier av koden, gjøre forandringer i koden og distribuere den forandrede versjonen. Det er vanlig at informasjon om opphaver og lisens må følge med koden. Et prosjekt som bruker kode utgitt under åpen lisens, må ofte også selv utgis under åpen lisens. De fleste åpne lisenser tillater at koden brukes for å tjene penger (kommersiell bruk).
Det finnes en rekke åpne lisenser med forskjellige betingelser. Noen av lisensene kan kombineres, andre kan ikke det.
Klassifisering | Gitt til allmenheten (public domain) | Åpen lisens (permissive license) | Beskyttet | Ikke-kommersiell |
---|---|---|---|---|
Kort | Opphaver har gitt åndsverket til allmenheten. Det er ingen krav eller restriksjoner til andres bruk av åndsverket. | Åpen lisens som ikke hindrer andre fra å bruke deler eller hele koden i prosjekt under en annen lisens | Åpen lisens som er beskyttet mot at andre utgir deler av koden eller hele koden under en annen lisens | Åpen lisens som ikke tillater kommersialisering |
Eksempel på lisenser | PD og CC0 | MIT X11, BSD og Apache 2.0 | GLPv2 og GLPv3 | AFPL og JRL |
Hvis du skal bruke åpne lisenser, er det viktig at du setter deg inn i de mest vanlige lisensene.
MIT (X11) er en mye brukt lisens som har sitt opphav fra Massachusetts Institute of Technology. Lisensbetingelsene er kort og enkelt skrevet. Lisensen gir rett til å bruke, kopiere, modifisere, kombinere, publisere, distribuere og selge programvaren.
MIT (X11) krever at lisensinformasjon skal følge koden den gjelder, men tillater at koden inngår som del i større prosjekter som bruker annen lisens, også lukkede og proprietære lisenser. MIT X11 beskytter dermed ikke åndsverket eller opphaver veldig sterkt. Derfor kalles den en "permissive" lisens.
GNU GPLv2 og den nyere GPLv3 er to mye brukte lisenser fra GNU-prosjektet, som håndteres av Free Software Foundation (FSF). Lisensene gir sterkere beskyttelse enn MIT X11, både for opphaver og for selve verket lisensen gjelder.
Hvis kode med GPLv2 eller GPLv3 brukes i andre prosjekter, er disse prosjektene pålagt å også utgi under denne lisensen. Dette sikrer at kodens lisens ikke kan forandres. Det kan skape utfordringer hvis et prosjekt har kode hentet fra forskjellige kilder med ulike åpne lisenser som utgangspunkt.
Fiillat
Berkeley Software Distribution (BSD) utviklet først lisens for bruk med BSD sitt UNIX-lignende operativsystem i 1990. Etter hvert har flere lisenser blitt utviklet for å dekke bredere behov. BSD-lisensene har blitt lagd med forskjellig antall klausuler (nummererte regler) og identifiseres ofte ut fra antallet.
BSD-4-Clause – BSD License
BSD-3-Clause – Modified BSD License
BSD-2-Clause – FreeBSD License
BSD-0-Clause – Free Public License 1.0.0
Lisensene har forskjellige betingelser, men alle er ansett som veldig åpne og gir ikke like mye beskyttelse som GPLv2 eller GPLv3.
Permissive software license. (2021, 17. desember). I Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Permissive_software_license