Fagforeninger
Fagforeninger kom som et resultat av stor skjevfordeling i makt mellom arbeiderne og arbeidsgiverne ved starten av den industrielle revolusjonen. De ansatte var sårbare for hva arbeidsgiverne bestemte. Samfunnet hadde heller ikke sikkerhetsnettene gjennom lovverk eller støtteordninger for arbeidsløse som vi er vant med i dag. Arbeiderne kunne enkelt sparkes og hadde få ressurser å kjempe tilbake med. Dette kunne inkludere lange arbeidsdager på opp til atten timer, seks dagers arbeidsuke, ingen ferie, ingen alderspensjon og ingen beskyttelse mot oppsigelse eller støtte ved skade på arbeidsplassen.
Ved å organisere seg kunne arbeiderne legge press på arbeidsgiverne gjennom streiker og fellesforhandlinger. Dette utjevnet noe av maktforskjellen mellom partene og har siden da gitt store forbedringer i arbeidstakernes arbeidssituasjon.
Den første fagforeninga i Norge, Norges Farmaceutiske forening, ble stiftet i 1858.
Fra 1883 begynte fagforeningene å gå sammen i større sammenslutninger som etter hvert utvidet seg til det vi i dag kaller hovedorganisasjoner. Disse kunne kjempe for forandringer på landsnivå og påvirke politikken. Mye av dagens lovverk som regulerer og beskytter ansatte, er direkte eller indirekte et resultat hovedorganisasjonenes kamp. Eksempler på dette kan på dette er arbeidsmiljøloven, som ble vedtatt i 1977, og sykelønnsordningen, som ble innført i 1978.
Arbeidsgiverorganisasjoner
Parallelt med arbeidstakernes organisering begynte arbeidsgiverne også å organisere seg i arbeidsgiverforeninger, landsforeninger og senere hovedorganisasjoner. Norsk Arbeidsgiverforening ble etablert i 1900. I dag fungerer disse foreningene som motpart til arbeidstakernes hovedorganisasjoner.
I modellen under kan du se oppbygginga av hierarkiene vi har både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Partene forhandler, men hovedsakelig på det samme nivået. Hovedorganisasjonene forhandler altså med hverandre, men sjelden direkte med den andres fagforening eller landsforening.
Hovedorganisasjonen Unio (for arbeidstakere) lagde i 2013 filmen "Hva har fagbevegelsen egentlig gjort for oss? En sint Nils Ole Oftebro gir svaret". Se Unios film på YouTube.
Lærte du noe nytt?
Fagforeningene forhandler tariffavtaler som regulerer arbeidstid, lønn og andre framforhandlede ordninger.
Tillitsvalgte i fagforeninger kan delta på jobbintervjuer og andre krevende møter med arbeidsgiver.
Fagforeningene bistår ved lokale lønnsforhandlinger.
Mange fagforeninger tilbyr gratis juridisk bistand i arbeidsrelaterte saker.
Mange fagforeninger har forhandlet fram rabatter på forsikringer og lignende.
De som er medlemmer i ei fagforening, betaler en kontingent. Noen steder trekkes den av lønnen din, andre steder betaler du direkte inn til fagforeninga.
Det er klubbmøter flere ganger i året, som medlemmene bør delta på.
Hvis fagforeninga går ut i streik og det blir bestemt at du skal streike, må du legge ned arbeidet og delta som streikevakt. Dette betyr tap av lønn, men fagforeninga vil forsøke å dekke tapte inntekter for sine medlemmer fra en streikekasse. Du er likevel ikke garantert full dekning av tapte inntekter.
De fleste yrker har flere mulige fagforeninger. Finn dem som er relevante for ditt arbeidsfelt.
Hvis du allerede er ansatt, er det lurt å sjekke hvilke fagforeninger som har lokalklubb på din arbeidsplass.
Gisle, J., Stokke, T. Aa. & Thingsaker, B. (2021, 19. oktober). Fagforening. I Store norske leksikon. https://snl.no/fagforening
Mathisen, G. (2017, 31. august). Opp- og nedturer i fagorganiseringens historie. Delta. https://www.delta.no/aktuelt/opp-og-nedturer-i-fagorganiseringens-historie
Gjesdal, S. (2005). Sykefraværets utvikling i Norge 1975–2002. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(6), 742–745. https://tidsskriftet.no/2005/03/aktuelt/sykefravaerets-utvikling-i-norge-1975-2002
Guoskevaš sisdoallu
Hovedavtalen legger føringer for de fleste forhold i arbeidslivet.