Etiske utfordringer i IT-bransjen

Uansett hvilken jobb vi har, kommer de fleste av oss opp i situasjoner der det er viktig å vurdere hva som er rett og galt – altså etikk. Etikken viser seg i holdningene og handlingene våre. Det er god etikk å behandle alle kunder med samme respekt. Det er dårlig etikk å la kundebehandlingen bli påvirket av hudfarge, funksjonshemning, religion, kjønnsidentitet eller seksuell orientering.

IT-medarbeidere har ofte tilgang til konfidensielle data, som e-postkontoer og lagringsområder. Som supportpersonell vil du komme i situasjoner der du må gå gjennom en ansatts personlige filer for å løse et problem eller finne årsaken til en feil. Da er det viktig å være profesjonell og ikke bli fristet til å se på mer enn det som er nødvendig for å fullføre oppgaven. Som IT-konsulent kan du for eksempel møte leverandører som tilbyr deg personlige fordeler for å anbefale deres produkter framfor andre. Som IT-ansvarlig med ansvar for innkjøp og sikkerhet må du tenke på om de du kjøper utstyr og tjenester fra, opptrer etisk forsvarlig med tanke på behandling av personopplysninger, miljø og menneskerettigheter.

I slike tilfeller er det viktig å tenke på hva som er rett og galt, og hvilke konsekvenser handlingene dine kan få.

I arbeidslivet og på skolen støter vi på mange situasjoner og spørsmål som har en etisk side. Hva er det gode? Hva er det rette? Hvor går grensen mellom rett og galt?

Vi kan tenke oss mange spørsmål som krever etiske overveielser:

• Mange bedrifter overvåker de ansattes aktivitet på internett. Det er lurt av mange grunner, blant annet for å opprettholde datasikkerheten og for å kunne feilsøke om det har oppstått et problem. Men er det greit å sjekke loggene til de ansatte bare for å se om de gjør jobben sin? Er det greit å logge hvilke nettsider de besøker, både i og utenom arbeidstida, så lenge de bruker bedriftens utstyr?

• Noen bedrifter installerer overvåkingsprogramvare på de ansattes datamaskiner, for eksempel keyloggere, som lagrer alt som blir skrevet inn på tastaturet, eller programmer for fjerntilkobling, som gir mulighet til å se hva som skjer på skjermen og når som helst ta kontroll over datamaskinen. Er det greit? Er bedriften nødt til å opplyse de ansatte om dette?

• De fleste «vanlige» ansatte og sjefer vet lite om datasystemer og forstår lite om hva som trengs for å installere, vedlikeholde og sikre et datasystem. Det kan derfor være enkelt å overdrive hvor mye arbeid som må til for å løse et problem, eller hvor mye utstyr man trenger for å gjøre en oppgave. Er det greit å utnytte folks uvitenhet og å overdrive kompleksiteten i en oppgave eller selge inn unødvendig dyre og kompliserte løsninger for å maksimere profitten for din egen bedrift?

• IT-personell har tilgang til ansattes filer og data. Noen ganger kan det være fristende å lese private filer eller e-poster. Kanskje jobber du et sted der det går mange rykter, og du har mulighet til å bekrefte eller avkrefte dem ved å lese gjennom en e-post-tråd, eller kanskje du kan få tak i informasjon som kan gi deg et fortrinn i jobben din. Kanskje finner du bevis på at bedriften du jobber i, bryter etiske retningslinjer eller lover og regler. Kanskje finner du bevis på at en ansatt har gjort noe som skader bedriften, eller kanskje til og med noe kriminelt. I alle disse tilfellene står du i et etisk dilemma: Skal du holde det du har funnet ut, for deg selv, eller skal du si fra til kolleger eller sjefen din?

Etiske dilemma

I de fleste tilfeller er tilgang til konfidensiell eller privat informasjon ikke noe problem. Så lenge du ikke gjør noe ulovlig eller uetisk, skader du ingen. Problemet oppstår når du av en eller annen grunn oppdager informasjon som setter deg i et etisk dilemma. Det vil si at du blir usikker på hva som er riktig å gjøre.

Det finnes ingen «oppskrift» på hvordan du bør håndtere etiske dilemma, og det finnes ofte ikke noen helt riktig løsning på slike problemer. Det betyr selvsagt ikke at det er likegyldig hvordan du handler. Et etisk dilemma krever som oftest at du tenker nøye gjennom konsekvensene av de valgene du har, og det er ofte en fordel å diskutere saken med en utenforstående du stoler på. Forutsetningen er selvsagt at dette ikke kan skape ytterligere problemer.

Typisk for etiske dilemma er at du kommer i en lojalitetskonflikt overfor arbeidsgiver, kollegaer eller myndigheter. Hvis du for eksempel oppdager at en kollega har søkt jobb hos en konkurrent, vil lojalitet til virksomheten og arbeidsgiveren tilsi at du opplyser ledelsen om dette. Samtidig vil lojaliteten til kollegaen tilsi at du ikke sier noe.

Det beste er selvsagt å unngå å sette seg selv i en slik situasjon. Du må ha et bevisst forhold til informasjon som er av privat eller konfidensiell karakter, og unngå å lese den, selv om det kan være aldri så fristende. Hvis du likevel kommer i en situasjon der du oppdager noe som kan skape en konfliktsituasjon, bør du la vedkommende som er ansvarlig for informasjonen, få vite dette, slik at du gir han en mulighet til selv å rydde opp i situasjonen eller avklare eventuelle misforståelser.

En gave kan være en hyggelig oppmerksomhet. Men i arbeidslivet er det kort overgang fra gaver til smøring for å oppnå fordeler. Stadig flere medarbeidere blir utsatt for smøring. Undersøkelser viser at forsøk på smøring er vanlig i mange bransjer.

Hva er det greit å gi til forretningsforbindelser? Når er det greit å bli med en leverandør på tur – eller å invitere en kunde? Hva bør jeg tenke på hvis det blir aktuelt å dekke utgifter for mulige kunder? Hva er greit og hva er ikke greit når det gjelder smøring?

I straffeloven er korrupsjon definert som å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning utøvelsen av stilling, verv eller oppdrag. Korrupsjon er ikke bare uetisk, det kan straffes med fengsel i inntil tre år – og inntil ti år dersom korrupsjonen er grov.

Hvorfor er det så viktig å bekjempe korrupsjon?

• Korrupsjon er en trussel mot rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene fordi korrupsjon svekker etiske og moralske verdier.

• Korrupsjon er det største hinderet for sosial og økonomisk utvikling i den tredje verden.

• Korrupsjon skaper forskjellsbehandling og hindrer sosial rettferdighet.

• Korrupsjon undergraver redelig konkurranse og fører til konkurransevridning.

• Korrupsjon kan påføre bedrifter direkte økonomiske tap og svekket omdømme.

I IT-bransjen jobber det mange flere menn enn kvinner. I Norge utgjør kvinner 26 prosent av alle som jobber i bransjen, og 17 prosent av toppledelsen. Mange kvinner har meldt fra at de møter dårlige holdninger fra menn i bransjen, at de møter antakelser om at de ikke har like god teknologiforståelse som sine mannlige kolleger, at de blir forbigått ved forfremmelser, at de får mindre betalt enn menn som gjør samme jobb, og at de har opplevd seksuell trakassering eller seksuelle overgrep fra mannlige kolleger og ledere. Seksuell trakassering kan for eksempel være kommentarer om kropp og utseende, upassende berøring eller tilbud om sex i bytte mot fordeler og forfremmelser på jobb. Nært opptil tre fjerdedeler av kvinner i IT-bransjen sier at de har opplevd diskriminering på arbeidsplassen, og to av fem sier at de har opplevd seksuell trakassering, ifølge en undersøkelse fra 2018.

Metoo var en kampanje i sosiale medier, som startet i 2017. Kampanjen handlet om at kvinner som hadde opplevd overgrep og seksuell trakassering, brukte emneknaggen #metoo for å vise hvor stort dette problemet er. Oppfordringen kom fra skuespilleren Alyssa Milano på Twitter, og et døgn etter hennes tweet hadde en halv million mennesker svart, og 12 millioner kommentarer ble delt på Facebook.

Hovedsaken i #metoo-kampanjen var å sette søkelyset på seksuell trakassering fra overordnede i arbeidslivet og i andre omstendigheter med skjev maktfordeling. Mange mannlige skuespillere, produsenter, næringslivsledere og politikere måtte trekke seg fra sine posisjoner som følge av avsløringer i kjølvannet av kampanjen. #metoo ble etter hvert en global bevegelse, og #metoo har bidratt til å senke terskelen for å si fra om seksuell trakassering og diskriminering i arbeidslivet.

I Norge handlet diskusjonene rundt #metoo mye om kjønn og makt i arbeidslivet, og mange bransjer startet sine egne opprop for å rette oppmerksomheten mot hvordan de ulike bransjene kunne jobbe mot seksuell trakassering. I IT-bransjen ble et slikt opprop kalt #systemdown (aftenposten.no). Initiativtakerne var ledere i noen av IT-bransjens største interesseorganisasjoner, og de oppfordret topplederne i IT-selskaper til å signere oppropet, som du kan lese under.

Les mer om #metoo i Store norske leksikon (snl.no).

Varsling er når en arbeidstaker sier fra om et kritikkverdig forhold på arbeidsplassen. Det kan være brudd på lover og regler, brudd på arbeidsplassens etiske retningslinjer eller brudd på andre etiske normer. De fleste store bedrifter har egne prosedyrer for hvordan man skal gå fram når man varsler. Vanligvis skal et varsel gå til nærmeste leder, eller det kan gå til tillitsvalgt, verneombud eller offentlige myndigheter. Hvem man varsler til, er avhengig av hva man vil varsle om, og av alvorlighetsgraden i varselet. I noen spesielle tilfeller kan det også være aktuelt å varsle media.

Enkle retningslinjer og spørsmål kan være til stor hjelp hvis vi er i tvil om hva som er rett og galt, klokt og uklokt. Mange fagorganisasjoner og bedrifter har yrkesetiske retningslinjer for medlemmer og ansatte.