Løsningsforslag eksamen i kommunikasjon og kultur 3

Hele oppgavesettet og veiledningen finner du på nettsidene til Utdanningsdirektoratet: Eksempeloppgave i kommunikasjon og kultur 3 (krever passord).

Oppgavetekst

Bruk plakaten fra Kirkens bymisjons julekampanje 2021. Vurder om verbale og visuelle elementer i teksten er egnet til å formidle avsenders budskap til mottaker.

Anbefalt lengde omtrent 250 ord.

Løsningsforslag

Formålet med kampanjen er å samle inn penger til Kirkens Bymisjon. Bymisjonen jobber gatenært med rusmisbrukere og andre utsatte grupper.

Plakaten er satt sammen av to nærbilder av ansiktene til ei ung jente og ei voksen kvinne. På bildet av jenta står teksten "Livet blir ikke alltid slik man tror". Nederst i høyre hjørne er det en oransje gavelapp med teksten "Gled en som gruer seg til jul".

Bildene skal skape sympati for alle som trenger hjelp fra Kirkens Bymisjon. Sympatien skapes ved å koble sammen håpet og uskylden i barnets ansikt og sporene av det harde livet i den voksnes. Informasjonskobling gjør at vi tolker at bildene er av den samme personen, tatt på ulike punkter i livet. Barnet ser ubekymret inn i kameraet, mens blikket til den voksne kvinnen krever respekt. Mellom de to bildene aner vi at det ligger en tragedie. Voksne rusmisbrukere er langt nede på rangstigen i samfunnet og blir ofte omtalt som noe som skjemmer gatebildet. Ordene på bildet av jenta får oss til å huske på at rusmisbrukeren du går forbi på gata, en gang har vært et barn med framtidsdrømmer, akkurat som deg. Ordene på gavelappen minner oss på at vi kan gjøre noe for å hjelpe.

Som mottaker settes du i en slags maktposisjon som en som betrakter dette menneskets sårbarhet, uten at hun kan se deg. Samtidig føler du på et ansvar for å gjøre livet hennes litt bedre. Derfor vil jeg si at kommunikasjonen i denne teksten er svært vellykket hvis formålet er å vekke disse følelsene av ansvar og plikt til å hjelpe.

Oppgavetekst

På forberedelsesdagen leste du en transkripsjon av et klipp fra NRK-serien Heimebane (2018). Du hadde også mulighet til å se filmklippet. Transkripsjonen finner du lenger ned på siden.

Ta utgangspunkt i teksten og gjør rede for hvordan begreper fra pragmatikken kan brukes til å analysere kommunikasjonen. Gi minst ett konkret eksempel.

Anbefalt lengde omtrent 250 ord.

Løsningsforslag

Vi kan bruke begreper fra pragmatikken for å analysere og beskrive hva slags språkhandlinger deltakerne i en samtale utfører: konstativer, direktiver, kommissiver, ekspressiver og kvalifiseringer.

Begrepet implikatur beskriver det som blir sagt mellom linjene i en samtale, det som ikke sies direkte. I sitatet jeg har valgt fra samtalen, kan vi si at Michaels ytring er et eksempel på dette:

"Michael: Ja, jeg bare lurte. Nå har ikke jeg noe mastergrad i fotball, dessverre.
<Laget ler>
Michael: Det går vel an å ha ambisjoner om begge deler, kanskje?"

"Otto: Kor rævva e det du tenke at vi e, egentlig?
Helena: Æ syns ittj at dåkker e rævva."

Når Michael sier at han ikke har "noe mastergrad i fotball", er ikke det et enkelt konstantiv som har som formål å informere Helena om hva slags utdanning han har. Gjennom implikatur forstår vi at det å ha en mastergrad i fotball ikke er noe som gjør Helena kvalifisert som fotballtrener, tvert i mot signaliserer den sarkastiske tonen til Michael at hennes teoretisk tilnærming ikke har noen verdi i garderoben.

Og når Otto spør Helena om hvor "rævva" hun tenker at laget er, er det ikke en spørresetning, et direktiv, som ber henne om et svar, men et spørsmål som gjennom implikatur tillegger henne syn og meninger som hun ikke har gitt uttrykk for.

De mannlige deltakerne i samtalen bryter her med Grices fire grunnregler for kommunikasjon som postulerer at deltakerne i en samtale bør være oppriktige, informative, relevante og klare i kommunikasjonen. Helena, derimot, prøver å holde seg til grunnreglene. Hun svarer oppriktig på spørsmålet, men denne direkte tilnærmingen fungerer ikke når de andre deltakerne bruker hersketeknikker.

Litteraturliste

Hagen, I. (2022, 23. mars). Språkhandlinger. NDLA. https://ndla.no/article/33417

Økland, T. G., Aksnes, M., Moe, M. J. & Hagen, I. (2022, 25. februar). Indirekte språkhandlinger. NDLA. https://ndla.no/article/35518

Oppgavetekst

På forberedelsesdagen jobbet du med kronikken "Når er en same god nok?" av Egil Pedersen.

Bruk kronikken og to selvvalgte tekster fra forberedelsesdelen. Drøft hvordan tekster kan skape, bevare og utfordre kulturers forståelse av tilhørighet og utenforskap.

Løsningsforslag

Tekster som inkluderer og ekskluderer

Jeg skal bruke sosialkonstruktivistiske perspektiver på tekst, kulturell identitet og representasjon til å se på hvordan to tekster kan skape, bevare og utfordre kulturers forståelse av tilhørighet og utenforskap. Tekstene jeg har valgt å se på i tillegg til Egil Pedersens kronikk om å ikke være same nok, er utdrag fra Hør her'a! og omdømmekampanjen for Forsvaret.

Et sosialkonstruktivistisk perspektiv bryter med synet på en objektiv sosial virkelighet, fordi det innebærer at vi skaper og gjenskaper virkeligheten hver gang vi fortolker den. Diskursteori bygger på et slikt perspektiv, med tesen om at språkbruk og ytringer aldri er nøytrale. Det vil alltid ligge et perspektiv bak som enten bekrefter eller utfordrer verdier og verdensbilder.

Kulturteoretikeren Stuart Hall pekte på hvordan identiteter og tekster står i et gjensidig, formende forhold. Han pekte på at representasjoner i ord og bilder ikke er nøytrale gjengivelser av verden, men en rekonstruksjon der ideologier og bestemte ståsted påvirker hvem som blir representert, og ikke minst hvordan de blir framstilt (Baker, 2021b). Identiteten blir da et selvbilde som formes i samspillet med omgivelsene. Fra et slikt teoretisk ståsted er det interessant å se på hvordan disse tre tekstene på hver sin måte former idéer om hvem som er innenfor, og hvem som er utenfor i det kulturelle fellesskapet som rammes inn av nasjonalstaten Norge.

Stereotypier, fordommer og identitet

Våre oppfatninger av en gruppe mennesker blir påvirket av hvordan de framstilles i tekster. Hvis de framstilles stereotypisk, får vi et unyansert bilde som gjerne bekrefter fordommene vi har.

Fordommer er nødvendige for at vi skal kunne forstå verden på en rask og effektiv måte. De gir oss kategorier for ulike fenomener i verden, og dette hjelper oss med å sortere sanseinntrykk. Men noen ganger kan slike kategorier føre til ekskludering, slik som Egil Pedersen beskriver i kronikken "Når er en same god nok?". Han har opplevd at samisk identitet er basert på kriterier som diskvalifiserer ham fra å bli "godkjent" som same.

Kulturell identitet er den del av identiteten som kommer fra tilhørigheten til et kulturelt fellesskap. I Pedersens tilfelle stemmer ikke hans opplevelse av tilhørighet med hvordan de andre i det samme fellesskapet ser på ham. Fra tidlig barndom har han opplevd at hans samiske kulturelle identitet ikke blir anerkjent fordi han ikke kan snakke samisk flytende. Samtidig har han opplevd hets fra den norske majoritetsbefolkningen fordi han er same, og han har dermed ikke hatt muligheten til å føle seg innenfor i det fellesskapet, heller.

Kulturell identitet er ofte definert opp mot andre grupper, de som ikke er "oss", men "de andre". Pedersen har opplevd å tilhøre "de andre" hos begge gruppene han kunne hatt tilhørighet i, et dobbelt utenforskap. Årsaken til dette kan være at representanter fra begge gruppene har et essensialistisk perspektiv på kultur og kulturell identitet, der kultur er en slags indre egenskap og noe du har, ikke noe du gjør. Kriteriene for å være innenfor blir fort snevre og knyttet til ytre kjennetegn. Det gir heller ikke rom for nyanser og endring, selv om dette er helt sentrale egenskaper ved kulturen i dag; folk fra ulike kulturelle fellesskap lever tett på hverandre, gifter seg med hverandre. Kulturelle impulser fra hele kloden strømmer inn i livene våre via smarttelefoner og tv-skjermer.

Det er viktig å anerkjenne at den samiske essensialismen som Pedersen beskriver, kanskje henger sammen med trusselen mot den samiske kulturen som fornorskningspolitikken utgjorde. Flere generasjoner samiske barn ble sendt på internatskoler der de ikke fikk lov til å snakke morsmålet sitt eller leve ut kulturen sin på andre måter. Med dette som bakteppe er det en forståelig motreaksjon at grensen mellom det samiske og det norske trekkes opp så tydelig som det Pedersen opplever.

Pedersens kronikk kan være med på å skape aksept for flere måter å være samisk på. Kanskje kan den både endre stereotypiske oppfatninger hos majoritetsbefolkningen og skape en mer inkluderende holdning hos de som opptrer som portvoktere for samisk identitet.

Forsvarets kampanje og fortellinger om det norske

Vi kan trekke en parallell fra Pedersens tekst til diskusjonen rundt hva som er en norsk kulturell identitet, forstått som en essens av norskhet, etter løsrivelsen fra Danmark og grunnloven i 1814. To hundre år etter diskuteres fortsatt hvem som er "innafor og utafor" i det norske fellesskapet, men med aksept for flere ulike måter å være norsk på.

Norsk kunst- og litteraturhistorie i årene etter 1814 er et godt eksempel på hvordan tekster kan bidra til å forme idéer om nasjonale fellesskap på tvers av regionale og økonomiske forskjeller. Tekstene fra perioden ble leverandører av idealer, verdier og symboler som folket kunne slutte seg til. Motiver fra bondekulturen og norsk natur med fjord og fjell er fremdeles en viktig del av det norske, nasjonale selvbildet.

I kampanjen til Forsvaret skaper bildet av norsk natur med fjord og fjell og det norske flagget assosiasjoner til mange ulike tekster om norskhet og norske verdier. Alle disse tekstene bidrar sammen til å skape et forestilt fellesskap på tvers av forskjeller i Norge, og dermed følelsen av å tilhøre noe større enn oss selv i kraft av å være norske.

Den norske fellesskapet ble satt på en prøve under okkupasjonen av tyskerne, og denne vanskelige tida har gitt fortellingen om det norske et nytt galleri av helter og skurker. Motstandsbevegelsen har naturlig nok blitt framhevet som helter som ofte ofret livet i kampen for et fritt Norge, og kampanjen vil at vi som lever trygge og gode liv i Norge, skal minnes disse heltene og ikke ta friheten for gitt. I etterkant er det veldig lett å se hvem som er innenfor: motstandsfolk og gode nordmenn, og hvem som var utenfor: de som samarbeidet med nazistene. Norske patrioter var derfor etter frigjøringen med på å skamklippe og hetse unge kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater.

Forfatter Marte Michelet rokket ved hjemmefrontnarrativet fra andre verdenskrig i boka Hva visste hjemmefronten? fra 2018. Hun pekte på antisemittiske holdninger som årsak til at det å redde jødene fra å bli deportert ikke ble prioritert (Baker, 2021c). Boka vakte sterke reaksjoner, kanskje nettopp fordi den berørte en så grunnleggende del av den norske fortellingen, og den rotet til det skarpe skillet mellom god og ond, helt og fiende.

Hør her'a!

Representasjon handler også om hvem som er synlige i offentligheten, ikke bare hvordan de omtales. Når du aldri ser mennesker som deg selv i media og andre kulturuttrykk, kan det tolkes som et signal om at det ikke er plass for "sånne som deg" i samfunnet. Hør her'a! gir en stemme til de av oss som opplever å stå med ett bein i to ulike kulturer, og som må balansere motstridende kulturelle verdier fra flere hold.

Jeg-fortelleren i utdraget er en 15 år gammel gutt som heter Mahmoud og bor i blokk i utkanten av Oslo et sted. I utdraget ser vi hvordan de kollektivistiske verdiene fra farens hjemland står i kontrast til individualismen i den norske kulturen:

"Nordmenn lærte oss å finne seg sjæl. Pakistanske foreldre tar sandal og smacker deg så hardt at du ikke finner utgangsdøra engang, hvordan i helvete skal du finne deg sjæl?"

I et flerkulturelt samfunn som Norge er, vil mange identifisere seg med hovedpersonens dilemma. Teksten gir også et humoristisk utenfrablikk på det norske samfunnet og velstanden som gjør at vi lengter tilbake til det enkle i form av hytter med utedo. Det blir satt opp mot overlevelsesverdiene som preger kulturen i farens hjemland: "Bro, pappaen min tok ikke tog og container til Norge gjennom Tyskland og Danmark for å bæsje ute. I utedo med sånn skeiv trevegg. Bygning som holder på å falle. Han kom til vakre, lange Norge for å bæsje inne."

Slike beskrivelser blir selvsagt generaliseringer, og vi vet at det er større kulturell kompleksitet innenfor det som defineres som norsk eller pakistansk. Litteraturviter Edward Said var opptatt av hvordan fortellinger om "ville" innfødte fra reiseskildringer og romaner som Robinson Crusoe la grunnlaget for kolonialismen. Han snakket om det vestlige perspektivet på "de andre" som et syn som konstruerte ikke-vestlige som primitive og irrasjonelle, opp mot Vestens rasjonalitet og sivilisasjon (Baker, 2021c). Med Hør her'a! kommer Gulnaz disse fordommene i møte ved å beskrive både Norge og Pakistan med humor og overdrivelser. På den måten viser han at det nettopp er bare kultur som skiller oss, ved å vise oss menneskeligheten vi har til felles.

Disse tre tekstene er alle med på å trekke opp grenser mellom hvem som er innenfor, og hvem som er utenfor. Forsvarets kampanje bygger videre på fortellinger som har lange røtter, og som er en del av grunnfjellet som idéen om en nasjon er bygget på. De to andre kan bidra til å utfordre eller utvide idéene vi har om hvem "vi" og "de andre" er i våre kulturelle fellesskap.

Litteraturliste

Baker, C. N. (2021, 30. august). Teorier om kultur og identitet. NDLA. https://ndla.no/article/32468

Baker, C. N. (2021, 30. september). Hva er diskurs? NDLA. https://ndla.no/article/32860

Baker, C. N. (2021, 29. november). Tekster og nasjonale og globale selvbilder. NDLA. https://ndla.no/article/34334

Baker, C. N. (2022, 24. juni). Kulturelle verdier i kommunikasjonen. NDLA. https://ndla.no/article/35075