Fágaartihkal

Hvordan påvirker porno kultur og identitet?

Pornografi er en type tekster vi ikke snakker så ofte om i skolen, men som allikevel er en del av mange ungdommers hverdag. Hvordan former pornoen kulturen og forestillinger vi har om oss selv og andre?

Gutt med hettegenser ser på sexbilder på pc-en. Foto — Govva: Andrey Popov / CC BY-NC 4.0

I en undersøkelse Medietilsynet har gjort blant norsk ungdom, svarer 49 prosent av 13–18-åringene ja på spørsmål om de har sett porno på nett. Pornoindustrien i USA alene produserer 10 000 dvd-er årlig. Til sammenlikning er tallet 400 per år for Hollywood. Da skjønner vi at porno er et uttrykk som påvirker mange i dag. Pornofisering er når estetikk og normer fra pornoen kryper inn i populærkulturen (Krijnen & Van Bauwel, 2021). Hva slags konsekvenser har dette?

Tenk over / diskuter:

Hvilke trekk ved dagens kultur tror du kan være påvirket av pornoen?

Porno, teknologi- og medieutvikling

Porno har vært tilgjengelig for massene siden slutten av 1800-tallet, da pornografiske postkort ble masseprodusert, og har vært en god inntektskilde for dem som har kontrollert produksjonen. I Vesten ble pornografi lovlig i de fleste land fra slutten av 60-tallet og utover, og endringene i kultur og teknologi har drevet utviklingen dit vi er i dag. Pornoen har ofte benyttet seg av nyvinninger i teknologien. Da valget stod mellom Beta og VHS-formatet av hjemmevideoen, ble Beta forkastet. Mye av grunnen var at pornoindustrien foretrakk VHS (Paasonen et al, 2007).

Digitale kameraer gjorde det mulig for aktører å lage eget innhold uten at de måtte gå innom en fotobutikk for å få det framkalt. Internett ble en plattform for spredning av pornografisk innhold fra starten av og har gjort innholdet bredt tilgjengelig. Dette har ført til at "amatører" har tatt over mye av markedet. De store internettplattformene som formidler innholdet, tjener nå store penger på porno gjennom reklameinntekter. Nettstedet PornHub var i 2018 nummer 6 på lista over nettstedene i verden med mest trafikk, foran Twitter og Instagram (Moynihan, 2008).

Pornoestetikk i reklame, sosiale medier og film

Det foregår en pornofisering når poseringer og uttrykk som er lånt fra pornoen, blir brukt til å selge varer og tjenester. Dette gjelder også når vi presenterer oss selv som "varer" på et marked på sosiale medier.

Mange reklamer, musikkvideoer og andre populærkulturelle uttrykk bruker pornografiens verdier, kjønnsroller, formspråk og estetikk. Når kvinnekropper framstilles struttende av silikon i pupper, rumper og halvåpne lepper, er dette et lån fra pornoen. Samme estetikk gjelder i framstillingene av menn med aggressive ansiktsuttrykk og harde, muskuløse kropper som alltid krever seksuell tilfredsstillelse.

Mye av bruken av pornoestetikken i populærkultur handler om å ha et ironisk forhold til den. Populærkulturen kan bruke pornoestetikk på en måte som sier at de er klar over at det er upassende, men leker med distinksjonene mellom "trashy" lavkultur og finkultur (Paasonen et al, 2007). Kritikk av populærkulturens bruk av normer og verdier fra pornoen kan derfor avvises med at det er ironisk ment.

Seksualitet og maskulinitet

Det er betydelig flere gutter enn jenter som svarer ja på at de ser på porno, og det er mye som tyder på at porno-titting er mer i tråd med kjønnsrolle-forventninger til gutter enn til jenter. Pornografi som kulturuttrykk er formet av at den oftest blir laget av menn, for menn, selv om det finnes en voksende nisje med porno laget av kvinner for kvinner, som en motvekt.

Mye av pornografien framstiller derfor seksualitet fra en overdrevent maskulin synsvinkel. Selv om porno framstiller kvinner som seksuelle vesener, er det mannlige fantasier som legger føringer for framstillingene. Det er disse normene kvinner internaliserer når pornoen får forme synet på oss selv og andre som seksuelle vesener (Paasonen et al, 2007). Samtidig er det mange gutter og menn som ikke føler seg hjemme i måten maskulinitet og seksualitet blir framstilt på i pornoen.

Tenk over / diskuter:

Se reklamefilmen Intimitet under. Hva tror du den prøver å si oss om hvordan pornoen påvirker relasjonene våre?

En kort beskrivelse av reklamefilmen "Intimitet"

I denne reklamefilmen ser vi vi Espen og Emilie som kliner og har samleie. De er intime, ser hverandre i øynene, er oppmerksomme og berører hverandre forsiktig og sensuelt. Vi ser også at de fomler litt, Espen får ikke opp bh-en til Emilie, og Emilie tar av Espen sokkene. Samleiet mellom Espen og Emilie stopper opp underveis, uten at vi helt vet grunnen. Men de reagerer med å smile og holde kjærlig rundt hverandre.

Som en kontrast til bildene av det intime forholdet mellom Espen og Emilie ser vi i første del av filmen en chat mellom Espen og kameraten Chris. Chris spør om hvordan det gikk i går og bruker mange ord fra porno: "BJ", "doggy" og "anal". Espen starter med å svare at han tror han er litt forelsket, før han sletter meldingen. I stedet svarer han at hun var rett på "reverse cowgirl" og kom tre ganger.

Som en kontrast til bildene av samleiet i andre del av filmen ser vi en chat mellom Emilie og venninnen Helene. Helene skriver "Hvordan gikk det i går?" og "Stor?". Emilie starter med å svare at "det var helt fantastisk", før hun sletter meldingen og i stedet sender en emoji av en aubergine og en med et blunkefjes og utstrakt tunge.

Til slutt blir det vist en tekstplakat som forteller at mange ungdommer ser porno i flere år før de debuterer seksuelt. Så kommer et spørsmål om hva det gjør med oss og en oppfordring om å ta vare på intimiteten.

"Pulbarhet"

Filosof Amia Srinivasan mener at pornoen former hvem vi ser på som seksuelt attraktive, eller "pulbare", og at dette ekskluderer mange grupper i samfunnet:

Skuespillerne er som regel hvite, unge og tynne, sjelden overvektige, melaninrike eller funksjonshemmede.
(Elnan, 2021)

Andre har pekt på at pornoen bidrar til å synliggjøre marginaliserte grupper, og at for eksempel homofili har vært mye mer synlig i pornografien enn i samfunnet ellers (Paasonen et al, 2007).

Tenk over / diskuter:

Hvilke andre tekster og medier gir ungdom idéer om seksualitet og attraktivitet i dag? Er det noen som tilbyr andre normer enn det som formidles i pornoen?

Kilder

Elnan, T.S. (2021, 10.9.) Du har ikke noe krav på sex. I Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/aktuelt/forskning/2021/09/10/du-har-ikke-noe-krav-pa-sex/

Krijnen, T., Van Bauwel, S. (2021). Gender and Media. Representing, Producing, Consuming. (2. utg.). Routledge.

Moynihan, Q. (2018, 30.9.). Internet users access porn websites more than Twitter, Wikipedia and Netflix. I Insider. https://www.businessinsider.com/internet-users-access-porn-more-than-twitter-wikipedia-and-netflix-2018-9?r=US&IR=T

Paasonen, S., Nikunen, K., Saarenmaa, L. (2007). Pornification – Sex and Sexuality in Media Culture. Berg.

Rome, A.S. , Lambert. A. (2020, 26.7). "Narcissistic objectification": The problem with the "pornification" of pop culture. I The Independent. https://www.independent.co.uk/life-style/women/pornification-misogyny-sexual-liberation-pop-culture-a9630631.html