Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Religion og politikk i Norge: Historiske eksempler

Norges formelle holdning til religion har endret seg mye siden 1814. Her skal vi se nærmere på disse endringene. Vi skal også se på noen eksempler på samspillet mellom politikk, religion og livssyn gjennom historien.

Statens forhold til religion

Siden Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, har statens forhold til religion endret seg mye. Her skal vi se på noen av de viktigste endringene, og hvordan staten forholder seg til religion og livssyn i dag.

Religion i Grunnloven

I 1814 lød § 2 i Grunnloven, den såkalte "Jødeparagrafen":

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

I dette avsnittet etablerte altså eidsvollsmennene luthersk kristendom som statens religion. I tillegg sørget de for at noen grupper ble nektet adgang til landet.

Flere kjempet jødenes sak i tiden etter 1814. Den som i dag er mest kjent, er nok dikteren Henrik Wergeland. Jøder fikk adgang til Norge i 1851, munkeordener ble tillatt i 1897 og jesuitter først i 1956.

Tverrfaglig tips

Les Henrik Wergelands diktsamlinger Jøden og Jødinden.

Nasjonalbiblioteket: Jøden

Nasjonalbiblioteket: Jødinden

I 2012 gikk Norge vekk fra statskirkeordningen vi hadde hatt siden 1814. § 2 heter i dag: "Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Under kan du bla deg gjennom endringene i § 2 fra 1814 til i dag.

Tenk gjennom

Hvor stor påvirkning tror du disse endringene i Grunnloven har hatt for det samfunnet vi har i dag?

Det livssynsåpne samfunn

I 2013 kom "Det livssynsåpne samfunn" som skulle bidra til å forme religions- og livssynspolitikken i Norge etter den siste grunnlovsendringen. Utvalget som skrev den var utpekt for å gi råd til politikerne om hvordan de burde forholde seg til religion i årene etter.

Prinsippene fra "Det livssynsåpne samfunn"

Les gjennom og diskuter hva dere synes om de ulike punktene

1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.

2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter.

3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis.

4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis.

5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får – i prinsipp og i rimelig praksis – samme grad av støtte til tros- og livssynsutøvelsen sin.

6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i utformingen sin vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.

7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.

8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.

Religionspolitiske historieeksempler

Det er mange eksempler på at religion og politikk påvirker hverandre i norsk historie. Her har vi samlet et lite utvalg av eksempler:

Religiøs undertrykking

I Norge ser vi at religion var en sentral del av koloniseringen av Sápmi og fornorskingsprosessen mot samene. Mange overgrep ble gjort mot samene i Norge i denne forbindelsen. Samene skulle gjøres til "gode kristne", og deres tradisjonelle former for religiøs praksis ble derfor forbudt. Dette ledet til hekseprosesser på 1600-tallet, der mange ble drept, og gjorde at samer mistet muligheten til å følge religionen sin på samme måte som forfedrene. På begynnelsen av 1700-tallet startet en organisert kristen misjonering i Sápmi, og i løpet av 1700-tallet forsvant den samiske religionen mer og mer og ble erstattet av kristendommen. I tillegg til at samene mistet religionen sin, har vi som samfunn mistet mye kunnskap om viktige deler av den religiøse historien vår, selv om deler av den er bevart.

Les mer om fornorskning og samisk religion i artiklene om "Religion og livssyn" på Samiske veivisere.

I dag er religions- og livssynsfrihet en sentral del av menneskerettighetene og regnes av de fleste som selvsagt i Norge. Samtidig ser vi at noen religiøse grupper som ønsker å etablere gudshus, har møtt motstand fra naboer. Noen religiøse mennesker snakker lite om den religiøse tilhørigheten sin etter å ha opplevd ubehagelige konsekvenser av å være åpen. Vi har altså ennå ikke oppnådd et helt livssynsåpent samfunn.

Religion i skolen

Da skole for alle, såkalt allmueskole, ble etablert i Norge på 1700-tallet, var det på mange måter en forberedelse til konfirmasjonen. Utover på 1900-tallet ble kristendommen et eget fag i grunnskolen. Fra 1974 kunne foreldre ta barna ut av kristendomsundervisningen, og disse fikk alternativ undervisning.

KRL-faget kom i 1997, og det skulle være et felles fag for alle elever. Men Norge ble i 2007 dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for faget slik det da framstod. Human-Etisk Forbund har vært en tydelig stemme mot K-en – altså kristendommens – plass i faget. Faget het etter det lenge RLE, religion, livssyn og etikk, men ble fra 2013 til KRLE. Fremdeles skal kristendommen være halve faget i grunnskolen.

Utviklingen av skolefaget viser på mange måter utviklingen det norske samfunnet har gått gjennom fra et samfunn der kristendommen dominerte, til det mangfoldige og mer sekulariserte samfunnet vi lever i i dag.

Tenk gjennom

Hvorfor tror du religionsfaget har vært så omstridt i grunnskolen, men i mye mindre grad i videregående skole?

Når rettigheter står mot hverandre

Selv om vi er opptatt av menneskerettigheter i dette landet, er det ikke alltid lett å veie forskjellige rettigheter opp mot hverandre.

En av de sakene som har vært diskutert de siste årene, er rituell omskjæring av nyfødte gutter. For jøder regnes omskjæring som en plikt som utføres når guttene er åtte dager gamle. Ett av lovforslagene som har vært oppe, er at alle må vente til de er 18 år. Det ville i praksis ført til et forbud mot ritualet slik det har vært praktisert. Noen går så langt som å si at det blir som å gjeninnføre jødeparagrafen i en annen form. Her står gutters rett til å ikke få utført irreversible inngrep uten samtykke opp mot religionsfriheten.

I USA er det vanlig å omskjære gutter fordi det regnes som rensligere. Det er også vanlig blant muslimske menn å være omskåret, men det er ikke et påbud i islam. I Norge er all omskjæring av kvinner forbudt.

I 2015 ble det vedtatt en lov om rituell omskjæring i Norge som sier at omskjæring skal utføres av lege, eller under oppsyn av en lege, som er ansvarlig for inngrepet.

Guoskevaš sisdoallu

Bihtát ja doaimmat
Omskjæring

Omskjæring kan handle om både religion, kultur, politikk, etikk og kjønn. Gjennom denne oppgaven kan du lære mer om emnet.

Bihtát ja doaimmat
Podkastoppgave: Religion i mediene

I denne podkasten møter vi to dialogpiloter som snakker om hvordan de opplever at de respektive religionene deres framstilles i mediene.

Kilder