Naturens verdi

Kan det av og til være moralsk riktig å ødelegge deler av naturen og utsette dyr for lidelser, eller er det alltid galt? Hva slags verdi har egentlig planter, dyr og økosystemer?

Mennesker, dyr, planter og tingene rundt oss kan være verdifulle på forskjellige måter og i forskjellig grad. Verdien deres sier noe om hvor viktige de er, og hvordan vi bør oppføre oss overfor dem.

Når noe har verdi, har vi en grunn til å fremme, bevare eller beskytte det. Hvis du tenker at dyr har verdi, men ikke steiner, så har du en grunn til å beskytte dyrene, men ikke steinene.

Det er en forskjell på om noe har instrumentell verdi og om det har egenverdi. Hvis noe har instrumentell verdi, er det verdifullt fordi det er nyttig og kan brukes som et middel til å oppnå noe annet. Penger er for eksempel verdifulle, fordi de kan brukes til å kjøpe ting.

Hvis noe har egenverdi, er det derimot verdifullt for sin egen del. Det har en verdi bare fordi det eksisterer. Mennesker har for eksempel en verdi i seg selv, men det er en stor diskusjon om dyr, planter og naturen også har egenverdi.

Flere ting kan både ha en instrumentell verdi og en egenverdi. Et skogholt i nærheten av et boligområde kan ha instrumentell verdi fordi barna kan leke der, og de voksne kan bruke det som turområde. Men skogholtet kan også ha en egenverdi. Flere vil mene at både trærne, plantene og dyrene er verdifulle for sin egen del.

Om du mener at et skogholt og dyrene som lever der har egenverdi, vil være avhengig av synet ditt på naturen. Vi kan skille mellom tre ulike oppfatninger av naturen og naturens verdi:

• I antroposentrismen har bare mennesker egenverdi. Hvis du for eksempel mener at mennesket fritt kan gjøre som de vil med naturen, eller at naturen bare er verdifull så lenge den er nyttig for mennesker, har du et antroposentrisk syn på naturen.

• I biosentrismen har levende vesener som dyr og mennesker egenverdi. Hvis du for eksempel er vegetarianer fordi du mener det er galt å drepe dyr, vil du ha et biosentrisk syn på naturen.

• I økosentrismen har arter og hele økosystemer egenverdi. Hvis du for eksempel mener at naturen består av helhet, som er verdifull uavhengig av mennesket, har du et økosentrisk syn på naturen.

Teknologi har gjort mennesket i stand til å forandre naturen rundt seg fullstendig. Disse endringene er så store, at noen mener vi nå har beveget oss inn i en ny geologisk tidsalder – antropocen – eller menneskets tidsalder. Denne tidsalderen er preget av at mennesket setter tydelige spor etter seg gjennom for eksempel

• utryddelse av biologisk mangfold

• endringer av klima og økning av temperaturen på jorda

• økt forurensing og økende surhetsnivå i havet

• økt befolkningsvekst med økende materielle krav

Ifølge noen miljøvernere er teknologien en viktig årsak til dagens miljø- og klimaproblemer. Vi må derfor forsøke å beskytte naturen fra teknologiske inngrep og la så store deler av den som mulig forbli uberørt.

Andre miljøvernere har et mer positivt syn på ny teknologi. De hevder at utviklingen av ny teknologi er en viktig del av løsningen på dagens klima- og miljøproblemer. Teknologioptimister peker for eksempel på at Norge kan redusere klimautslipp hvis vi utvikler ny teknologi for karbonfangst og lagring. Ny teknologi har også gitt oss økt kunnskap om naturen. Vi har for eksempel fått økt kunnskap om dyrs evne til å føle smerte, noe som har ført til et krav om å gi dyr økt beskyttelse og større rettigheter.

En sak som har skapt mye debatt, og som viser de positive og negative sidene ved ny teknologi, er byggingen av vindmøller. På den ene siden har ny teknologi gjort oss i stand til å bygge vindmøller som kan produsere store mengder ren energi. På den andre siden vil byggingen av vindmøller kreve store inngrep i naturen og bidra til at uberørte naturområder forsvinner.

I vårt samfunn har mennesket en helt spesiell verdi. Verdien til et menneske kan ikke måles i penger, på samme måte som for eksempel mobiltelefoner, datamaskiner, hus og klær. En båt kan være verdt mange penger og bety mye for eieren, men hvis den synker, er det først og fremst menneskene om bord vi forsøker å redde. Dette skyldes at mennesker har en annen verdi enn materielle gjenstander. I motsetning til materielle gjenstander som biler og båter har mennesket moralsk status.

Hvis noe eller noen har moralsk status, har vi moralske forpliktelser overfor det eller dem. Vi kan ikke behandle dem som vi vil, men må ta hensyn til behovene, interessene og velværet deres. De fleste vil være enige i at alle mennesker har moralsk status, og at vi for eksempel har en moralsk forpliktelse til å ta vare på og redde et barn som er i ferd med å drukne. Det er derimot et stort spørsmål hva slags moralsk status dyr, planter og økosystemer har.

Hvilke moralske forpliktelser har vi overfor et dyr som lider, eller et skogholt som er i ferd med å dø? Noen vil hevde at menneskets moralske status beror på at vi kan føle glede og smerte. Fordi høyerestående dyr også har denne evnen, vil de ifølge denne tankegangen ha samme moralske status som mennesker. Dyr har derfor krav på beskyttelse mot for eksempel dyreforsøk.

Andre vil hevde at det er forskjell på dyr og mennesker, og at dyr derfor ikke har samme moralske status som mennesker. Mennesker er for eksempel mer komplekse. De har en større evne til å forstå hva som skjer med dem og sette det inn i en sammenheng.

Ifølge de forskningsetiske retningslinjene for dyreforsøk i Norge har dyr en viss moralsk status, men ikke den samme som mennesker. Selv om dyr ikke har samme status som mennesker, har de egenverdi og krav på respekt. Et mål er å bruke færrest mulig forsøksdyr, gi dem så god velferd som mulig og forsøke å utvikle alternative forskningsmetoder som ikke involverer dyr.