Sikhismen – verdensbilde

Siden sikh-tradisjonen har opphav i India, har også sikher forestillinger om samsara (gjenfødelsens hjul) og karmas lov, som uttrykker en moralsk verdensorden der alle høster konsekvensene av sine handlinger. Menneskets problem er at det er fanget i samsara, og målet er å bli fri og forenet med Gud.

Sikher hevder at Gud er én. Det kommer blant annet til uttrykk i åpningshymnen, Mulmantra, i den hellige boka, Guru Granth Sahib. Der erklæres: ik-oankar, som betyr ‘det er én gud’ eller ‘det er én virkelighet’. For sikher innebærer denne monoteismen en mystisk bevissthet om ‘den ene som er uttrykt gjennom de mange’.

Siden Gud er én, er det den samme som gir seg til kjenne i alle religioner. Gud omtales derfor også med navn fra hinduisk tradisjon, som Shiva, Vishnu, Parvati, Ram. Bruken av både gude- og gudinnenavn signaliserer at guddommen er hevet over alle skillelinjer – også kjønn.

Et av navnene Gud omtales med, er niránkãr, ‘den formløse’. Gud omtales også som ‘evig’, ‘uten begynnelse’, ‘uforanderlig’, ‘uutgrunnelig’. Et vanlig navn på Gud i Guru Granth Sahib er Akal Purakh, ‘den tidløse’. Siden Gud oppfattes både som formløs og tidløs, er det ingen bilder av Gud i gurdwaraen. Gud er likevel tilstede i form av den hellige boka, Guru Granth Sahib.

Samtidig med å være formløs, blir Gud sett på som ‘skaper’, ‘opprettholder’ og ‘allmektig’. Ifølge sikh-troen er Guds kraft i alt og overalt. Siden Gud både er hevet over verden og samtidig en del av den, er sikhisme ikke bare monoteistisk, men har også panteistiske trekk.

Det er ingen mellommann mellom Gud og mennesker, og alle kan bli ett med den guddommelige kraften. Siden Guds vilje står over karmaloven, er åndelig utvikling gjennom meditasjon på Guds navn viktigere enn streben etter god karma. Gjennom slik meditasjon blir mennesket mindre selvsentrert, og sjelen frigjøres gradvis fra samsaras ‘fangenskap’.

De som når det øverste stadiet, fylles av Gud og frigjøres fra samsara. Dette er mukti-tilstanden. Den som har nådd dette nivået, kan gå inn i en tilstand preget av fred, en tilstand som varer utover døden når sjelen forenes med Gud. Den som ikke når dette nivået, må fortsette i gjenfødelsessyklusen.

Sikher ser på Gud som allmektig, og Guds vilje står over menneskers ønsker. I hymnen Anand, som er en av de fem bønnene khalsa-sikher skal be i løpet av dagen, dreier teksten seg om å stå fast uansett hva som skjer. En sikh skal alltid følge Guds vilje og la seg lede av Guds ord, slik det kommer til uttrykk i Guru Granth Sahib.

Da Guru Nanak kom med sitt utsagn om at ‘det ikke finnes hinduer eller muslimer’, ville han vise at skiller mellom religiøse grupper var kunstige, fordi alle søkte den ene og samme Gud. Nanak selv hadde nært samarbeid med både muslimer og hinduer. Blant annet var den muslimske musikeren Mardana en av hans nærmeste medarbeidere. Flere hymner skrevet av hinduer og muslimer ble tatt inn i Guru Granth Sahib.

Solidariteten med hinduer var sterk. Den niende guruen, Tegh Bahadur, led martyrdøden fordi han forsøkte å hindre at hinduer ble tvangsomvendt til islam. Senere har sikher i perioder vært i et spenningsforhold til både muslimer og hinduer. Dette var en viktig årsak til at den tiende guru, Gobind Singh, i 1699 innførte khalsaen – brorskapet av hengivne sikher som skulle være lojale mot ham og forsvare sikhene mot ytre fiender.

Respekt for andre religiøse tradisjoner

Sikhisme utviklet seg gradvis til en egen religion med egne kjennetegn: gudsforståelse, skriftsamling, ritualer, hellige hus, og sterk bevissthet om en felles skjebne. Hvordan forholder sikher seg til andre religiøse tradisjoner i dag?

Sikhenes toleranse for andre religioner ble satt på prøve da et islamistisk terrorangrep rammet mange sivile i Mumbai i 2008. "Terrorisme har ingen religion og ingen nasjonalitet", sier Amandeep Malhi, en ung jente i den norske sikh-menigheten, i dette videoklippet fra NRK skole:

Sikher hevder at de har stor respekt for andre religiøse tradisjoner. Dette er tydelig når ikke-sikher møter sikher i gurdwaraen. Der påpekes det at de ulike religionene representerer ulike veier til Gud og at det derfor ikke er noe mål for sikher å prøve å ‘omvende’ annerledestroende til sikh-troen. Unge norske sikher uttrykker det ofte slik: «Er du kristen, bli en bedre kristen; er du muslim, bli en bedre muslim». Eksemplene er helst tatt fra religioner med en monoteistisk gudstro.

Forholdet til hindutradisjonen er mer anstrengt, i alle fall når det gjelder khalsa-sikher. Det henger sammen med at khalsa-identiteten, som fikk en fornyelse på slutten av 1800-tallet, nettopp oppstod som reaksjon på det som opplevdes som en dominerende hindutradisjon.

Unge sikher knyttet til gurdwaraen gir uttrykk for at det ikke er noe i veien for at sikher kan gifte seg med ikke-sikher, men at det er vanskelig med tanke på barneoppdragelsen. Noen sier at de ikke nødvendigvis må gifte seg med en sikh, men det må være med en som deler sikhismens grunnfilosofi.