Hinduisme – åndelighet og opplevelse

Hinduismen har en rekke myter som omhandler direkte opplevelser og møter mellom mennesker og guder. I tillegg finnes det mange religiøse treningssystemer som skal hjelpe mennesket med å finne sannhet, glede og frigjøring fra gjenfødelse. I denne artikkelen skal vi se på de mest kjente eksemplene på åndelige treningssystemer og gudsopplevelser i hinduismen.

Moksha betyr i hinduismen frihet fra karma og løsrivelse fra samsara, den uendelige rekken av gjenfødelser. Dette er en tilstand som regnes som det høyeste målet for alle hinduer. Hva moksha innebærer utover frihet fra samsara, avhenger av hvilken retning i hinduismen man tilhører. For noen betyr det å komme nær Gud, bli en del av Gud, føle Guds salighet eller komme til himmelen. For andre kan det bety forening mellom sjelen (atman) og verdenssjelen (brahman), en tilstand som fullstendig overskrider språk, tid og sted. For andre kan frelse være en tilstand av absolutt separasjon mellom det materielle og det åndelige, som bare kan beskrives negativt, ut ifra hva det ikke er. Sistnevnte tolkninger har noen likhetstrekk med nirvana i buddhismen.

Ordet yoga kommer fra verbalroten yuj. (fra sanskrit, «å disiplinere»). Yoga betyr mental og fysisk disiplin som praktiseres med religiøse formål. Det spesielle med yoga er at kroppen brukes som et middel til frelse, at både mental og fysisk trening forenes for å oppnå religiøse mål. Et overordnet mål i klassisk yoga er frigjørelse fra gjenfødelsens kretsløp, samsara.

Yogatrening innebærer at man skal følge visse etiske leveregler, trene opp kontroll av kroppen gjennom bestemte kroppsstillinger (asana) og pusteteknikker (pranayama), og ulike typer mental trening, slik som fokus på kun ett objekt eller andre former for meditasjons- og konsentrasjonsøvelser.

Ordet yoga har også flere betydninger i hinduismen – yoga kan betegne en bestemt teknikk for å kontrollere kroppen og sinnet, og det kan bety både metodene brukt i yoga og selve målet for yogapraksisen. De fleste hinduer mener at yoga betyr forening, mellom sjelen (atman) og en gud eller verdensaltet (Shiva eller brahman). I den klassiske yogateksten Yogasutra av Patanjali er yoga definert som «opphør av sinnets aktiviteter». Det finnes med andre ord stor variasjon i betydning av begrepet yoga, og av de ulike formene for fysisk og mental trening i de ulike yogatradisjonene.

I kombinasjon med andre ord, slik som mantra («lyd») eller hatha («kraft»), kan yoga også referere til spesifikke tradisjoner som har spesialisert seg på bestemte yogateknikker (se under).

Yoga har blitt populært også utenfor India, selv om få i Vesten knytter yogaøvelser til ønsket om å oppnå kontakt med noe guddommelig. Her brukes yoga oftest ikke-religiøst, men i forbindelse med fysisk trening og velvære.

Les mer og se video om hvordan yoga ble moderne hos religionsoraklene.no.

I en av de mest kjente og leste hellige tekstene i hinduismen, Bhagavadgita, beskrives en av religionshistoriens mest kjente gudsopplevelser. I teksten åpenbarer guden Krishna seg for krigeren Arjuna. Hele teksten er en samtale hvor Krishna lærer Arjuna om livets hemmeligheter. En slik plutselig og kortvarig gudsåpenbaring kalles for en teofani.

Det er i Bhagavadgita vi finner beskrivelsen av de tre frelsesveiene, eller disiplinene, som alle anses som legitime i hinduismen. Krishna underviser Arjuna om forskjellen mellom handlingsyoga (karmayoga), erkjennelsesyoga (jnanayoga) og tilbedelsesyoga (bhaktiyoga). Yoga betyr her en disiplinert måte å oppnå et mål.

Krishna fremmer tilbedelsesyoga som den enkleste, sikreste og beste veien til frelse. Uansett bakgrunn, tidligere handlinger, kaste, kjønn eller yrke, vil Krishna hjelpe og frelse den som tilber og hengir seg til ham fullstendig.

En sadhu er en asket, ofte omreisende, som har gitt avkall på et vanlig familieliv og som trener seg i å oppnå moksha. Denne treningen består i yogaøvelser og askese, for eksempel faste fra mange typer mat og vanlige klær, smøre seg inn i aske for å vise avstand til det materielle, og ulike former for selvpining. De er spesialister på åndelige teknikker, og mange utøver denne tidvis ekstreme treningen for å oppnå overnaturlige evner.

I dagens India finnes det trolig flere millioner sadhuer, både menn og kvinner, selv om flesteparten er menn. Sadhuene regnes ofte som hellige personer.

En guru er en religiøs læremester som har oppnådd høy åndelig innsikt. Guruen er en åndelig veileder som hjelper sine tilhengere med religiøs innvielse, undervisning og trening. Guruen kan også hjelpe sine disipler med mer hverdagslige saker, slik som samlivsproblemer, yrkesvalg, ekteskapsinngåelse og så videre. I flere skoler og retninger er det å ha en kvalifisert guru helt nødvendig for frelse.

En bevegelse i hinduismen som særlig vektlegger guru-institusjonen, er tantrismen. Tantrismen anses som en snarvei til frelse, noe som kan oppnås i løpet av ett menneskeliv. For å få til dette trengs veiledning fra en guddommelig guru, innvielse i en hemmelig lære av denne guruen, praktisering av hemmelige ritualer med fokus på kroppen og dens energisentre (chakra), og tilbedelse av Guden Shiva og Gudinnen Shakti.

• Jacobsen, Knut A. (2003). Hinduismen. Pax Forlag A/S, Oslo.
• Jacobsen, Knut A. & Thelle, Notto R. (1999). Hinduismen og buddhismen. Høyskoleforlaget AS.