Hva er en leddsetning?

Disse fagbegrepene blir brukt i teksten:

Verbal

Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen "Muhammed drikker vann" er "drikker" verbal.

Subjekt

Subjektet er den som handler i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.

Adverbial

Adverbialet sier noe om når noe skjer (på mandag), hvor noe skjer (i stua), eller hvordan noe skjer (Hun løper "fort"). I den siste setningen er "fort" adverbial.

Helsetning

Helsetninger kan stå aleine og gi mening. På norsk må nesten alle helsetninger ha et subjekt og et verbal: "Han går." I denne setningen er "Han" subjekt og "går" verbal.

Leddsetning

Leddsetninger er setninger som ikke kan stå aleine. Et eksempel er setningen "fordi vi er syke". Vi kjenner leddsetninger igjen ved at de starter med en subjunksjon, som for eksempel at, når, fordi, da...

Ordstilling

Ordstilling er rekkefølgen ordene kommer i i en setning. Ulike språk har ulike regler for ordstilling.

V2-regelen

V2-regelen beskriver at verbalet skal stå på andreplass i vanlige helsetninger i norsk språk: "Jeg spiser nå" og "Nå spiser jeg". I disse to setningene er "spiser" verbalet. Legg merke til at subjektet "jeg" flytter seg bak verbalet "spiser" i den siste setningen. Årsaken er altså V2-regelen.

En leddsetning er en setning som ikke gir mening om den står aleine. Se for eksempel på disse to setningene:

• at han ville reise

• fordi han er syk

Ingen av dem er forståelige uten at vi legger til noe. Årsaken er at de er leddsetninger. En leddsetning må ha noe mer for at vi skal forstå hva den betyr. Vi må legge til en helsetning:

• Han sa at han ville reise.

• Fordi han er syk, kommer han ikke.

Subjunksjoner

Leddsetninger blir innledet av subjunksjoner. Subjunksjoner er småord som fordi, at, hvis, når, da og som.

Et annet navn på disse er underordningsord. Det betyr at de ordner leddsetningen under helsetningen. For ofte er det slik at helsetningen har den viktigste informasjonen, mens leddsetningen har informasjon i tillegg.

Leddsetningen kan stå både først og sist i en setning:

• Hvis du ikke kommer, blir jeg lei meg. (Leddsetningen "Hvis du ikke kommer" står først).

• Jeg blir lei meg hvis du ikke kommer. (Leddsetningen "hvis du ikke kommer" står sist).

Komma eller ikke?

Når leddsetningen står først i setningen, skal det være komma. Når leddsetningen står sist, skal det ikke være komma:

• Da han flyttet, ble kona igjen. (Leddsetningen "Da han flyttet" står først).

• Kona ble igjen da han flyttet. (Leddsetningen "da han flyttet" står sist).

Leddsetninger har en litt annen ordstilling enn helsetninger.

Helsetninger

I helsetninger kan adverbialet både stå sist og først i setningen. Når vi flytter adverbialet først, må vi huske å sette verbalet på andreplass (V2-regelen):

• Jeg er mett nå. (I denne setningen står adverbialet "nå" sist).

• Nå er jeg mett. (I denne setningen står adverbialet "Nå" først).

Leddsetninger

Men i leddsetninger er ordstilling veldig fast. Leddene skal alltid stå slik: Subjunksjon – subjekt – verbal.

• Fordi jeg spiste middag, er jeg mett nå. (I leddsetningen "fordi jeg spiste middag" står subjunksjonen "fordi" først, deretter subjektet "jeg" og til slutt verbalet "spiste".)

V2-regelen når leddsetningen er først

Det er også noe annet du må legge merke til når det gjelder ordstilling. Se for eksempel på hva som skjer med subjektet og verbalet i helsetningen i disse to setningene, der "jeg" er subjekt og "blir" er verbal i begge helsetningene:

• Når jeg sykler, blir jeg glad.

• Jeg blir glad, når jeg sykler.

Når leddsetningen står først, skal verbalet stå rett etter komma. Men når leddsetningen står sist, skal verbalet på andreplass.

V2-regelen

Årsaken er V2-regelen. I setningen med leddsetning først regnes leddsetningen som ett ledd. Siden verbalet må på andreplass i helsetninger, skal det stå etter leddsetningen.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å lage enkle leddsetninger.