Å gradbøye adjektiv
Dette er del av en læringssti om adjektiv. Første steg er fagartikkelen "Alt om adjektiv".
Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:
- Adjektiv
- Adjektiv er en ordklasse som beskriver noe. Eksempel: Elefanten er stor, men musa er lita. Her er "stor" og "lita" adjektiv.
- Regelrett bøying
- Regelrett bøying betyr at et ord følger de vanligste reglene ordklassen har. For eksempel er substantivet "gutt" regelrett fordi det følger regelen for hvordan substantiv i hankjønn bøyes på norsk: en gutt – gutten – gutter – guttene.
- Ending (suffiks)
- En ending, eller et suffiks, er bokstaver som blir satt på slutten av et ord for å forandre det. For eksempel setter vi endingen -er bak substantivet "gutt" for å vise at det står i flertall: gutter.
- Substantiv
- Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begreper og navn. Eksempel: hus, tanke, Adam.
Gradbøying betyr at vi forteller hvilken grad et adjektiv har. Når vi sier at "han er høyere enn henne", sammenlikner vi "han" og "henne" ved å gradbøye adjektivet høy.
Vi bøyer adjektiv i tre grader: positiv, komparativ og superlativ.
Positiv | Komparativ | Superlativ |
---|---|---|
høy | høyere | høyest |
pen | penere | penest |
snill | snillere | snillest |
På norsk er dette regelrett gradbøying av adjektiv:
Pen - penere - penest
Stygg - styggere - styggest
Vi bruker altså endingene (suffiksene) -ere og -est når vi gradbøyer adjektiv regelrett.
Positiv
Positiv form av adjektivet bruker vi når vi forteller om egenskapen til noen:
Han er klok.
Linda er ei snill jente.
Huset mitt er fint.
Vi kan også bruke positiv når vi sammenlikner noe. Se for eksempel på disse setningene:
Jeg er like flink som deg.
Katten min er like søt som din katt.
Huset mitt er like fint som ditt.
Her sammenlikner vi to ledd og sier at de er like ved å bruke frasen "like ... som".
Komparativ
Hvis du vil sammenlikne ting eller personer og si at den ene har sterkere grad av noe enn den andre, bruker du komparativ sammen med "enn".
Jeg er flinkere enn deg.
Katten min er søtere enn din katt.
Superlativ
Når vi vil si at noe er den høyeste graden av noe, bruker vi superlativ av adjektivet:
Han er flinkest.
Katten min er søtest.
Vi bruker ofte superlativ sammen med substantiv i bestemt form. Da skal adjektivet ha en ending og bestemt artikkel (den/det/de) foran seg:
Han er den flinkeste i klassen.
Katten min er den søteste i verden.
Fjellet er det høyeste i Europa.
Jeg har det fineste huset av oss.
Sammenlikn med førstespråket ditt
Hvordan gradbøyer du adjektiv på førstespråket ditt? Prøv deg fram ved å oversette noen av eksemplene over. Bruker du en ending (suffiks), slik det er i norsk, eller gjør du det på andre måter?
Gå videre i læringsstien for å øve deg på å gradbøye adjektiv.