Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Bestemthet

Dobbel bestemthet

Dobbel bestemthet er veldig uvanlig i verdens språk. Det er en av årsakene til at så mange synes det er vanskelig å lære seg. Lær mer om hva dobbel bestemthet er, og når du skal bruke det.

Dette er del av en læringssti. For å komme til første steg går du til oppgaven "Hva kan du om bestemthet?".

Før du leser:

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i teksten:

Bestemthet
Bestemthet er en grammatisk kategori vi bøyer substantiv og adjektiv i. For eksempel er "mannen" bestemt form av substantivet "mann". På norsk viser vi altså bestemthet ved å sette en endelse (et suffiks) på substantivet.
Ubestemt artikkel
De ubestemte artiklene på norsk er "en", "ei" og "et". Når substantivet står i ubestemt form, bruker vi den ubestemte artikkelen før substantivet: "Jeg ser en gutt".
Bestemt artikkel
De bestemte artiklene er endinger på norsk. I hankjønnsord er endingen -en (gutten), i hunkjønnsord kan du velge mellom -a og -en (dama/damen), i intetkjønnsord -et (huset) og i flertall vanligvis -ene (guttene).
Frase
En frase er et ledd som inneholder ett eller flere ord og som hører sammen. For eksempel er "Den lille jenta" en frase i setningen Den lille jenta kjøper en sjokolade.
Substantivfrase
En substantivfrase er et ledd med et substantiv som kjerne. Det betyr at substantivet er det viktigste ordet i frasen. "Den lille jenta" er et eksempel på en substantivfrase siden substantivet "jente" er kjerneordet.
Demonstrativer
Demonstrativer er ord vi bruker når vi viser til en person eller en ting. "Den", "denne" og "de" er eksempler på demonstrativer: Denne kaka var god.

Hva kan dere fra før?

Diskuter i par. Hva er forskjellen på de to setningene under? Dere kan snakke om både formen på ordene og innholdet i setningene. Bruk fagbegreper om substantiv og bestemthet.

  1. Den snille pappaen kjøpte den store bamsen til den lille dattera.

  2. En snill pappa kjøpte en stor bamse til ei lita datter.

Hva er dobbel bestemthet?

Dobbel bestemthet er når vi lager bestemt form av flere ord i en . Se for eksempel på denne setningen:

  • Den gamle mannen var veldig snill.

I substantivfrasen "Den gamle mannen" bruker vi både bestemt artikkel "den" og viser bestemthet på substantivet "mannen" med -en. Derfor kaller vi det dobbel bestemthet.

Den ubestemte formen av den sammen frasen hadde vært "en gammel mann".

Når bruker vi dobbel bestemthet?

Vi bruker dobbel bestemthet når et adjektiv står foran et substantiv i bestemt form. Se på eksempelet under. I den første setningen står "bok" i ubestemt form siden det er ny informasjon. I den andre setningen står substantivet i bestemt form, siden det er kjent informasjon.

Siden det står et adjektiv sammen med substantivet i bestemt form, må vi sette inn en bestemt artikkel: "den":

- Jeg har en ny bok.
- Hvor har du kjøpt den nye boka?

Nå har vi laget dobbel bestemthet i den andre setningen. Legg merke til at det ikke går an å si Hvor har du kjøpt nye boka? På norsk må alltid den bestemte artikkelen være med når et adjektiv står sammen med et substantiv som står i bestemt form.

Test deg selv

Én av setningene under er riktig, mens de andre to er feil. Klarer du å forklare hvorfor?

  • Jeg gikk inn i det store huset.

  • Jeg gikk inn i store huset.

  • Jeg gikk inn i det store hus.

Fasit

  • Jeg gikk inn i det store huset er den riktige setningen. Når substantivet har bestemt form (huset), og det står sammen med et adjektiv (store), må bestemt artikkel (det) stå foran adjektivet.

  • Jeg gikk inn i store huset er feil fordi substantivfrasen mangler bestemt artikkel (det).

  • Jeg gikk inn i det store hus er feil fordi substantivet alltid må stå i bestemt form sammen med bestemt artikkel (det).

Denne/disse/dette

Vi bruker alltid bestemt form av substantivet etter demonstrativene den/det/de/denne/disse/dette. Dette er ord vi bruker for å peke på noe: Denne leksa var veldig vanskelig eller Disse kakene var skikkelig gode.

Demonstrativene viser til noe helt bestemt, og derfor må substantivet stå i bestemt form. Etter disse må substantivet alltid stå i bestemt form, uansett om et adjektiv er med eller ikke.

  • Denne boka er skikkelig god!

  • Disse jordbærene smakte lite.

  • Dette året har jeg reist mye.

Adjektivet i bestemt form

Når substantivet står i bestemt form, må også adjektivet gjøre det. Den vanligste måten å lage bestemt form av adjektivet på er at det ender på -e, slik det gjør når det står sammen med substantiv i flertall.

  • Gammel – gamle: Hun kastet de gamle klærne sine.

  • Snill – snille: Jeg koste med den snille hunden.

  • Dyr – dyre: De dyre skoene du kjøpte, var fine.

En oversikt

Under kan du se en oversikt over bestemt og ubestemt form med artikkel, adjektiv og substantiv:

Dobbel bestemthet

Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

BESTEMT FORMDen gamle mannenDen snille damen/damaDet fine husetDe fine bøkene
UBESTEMT FORMEn gammel mannEi snill dameEt fint husFlere fine bøker

Enkel huskeregel:

Hvis du sier eller skriver den/det/de eller disse/dette/denne, skal du alltid ha både adjektivet og substantivet i bestemt form.

Vanlige feil

1. Å glemme suffiks på substantivet

En vanlig feil er å bruke bestemt artikkel sammen med ubestemt form av substantivet:

  • Den gutt er veldig flink til å sykle. (Riktig: "Den gutten").

  • Den bok var veldig morsom. (Riktig: "Den boka/boken").

En årsak til feilen kan være at mange av verdens språk har bestemt artikkel foran substantivet, men ingen suffiks, slik norsk har. Noen eksempler er:

  • Engelsk: A boy – The boy

  • Fransk: Un garçon – Le garçon

  • Tysk: Ein Junge – Der Junge

  • Arabisk: Walad – alwalad

2. Å ikke bøye adjektivet

En annen vanlig feil er å ikke gi adjektivet bestemt form:

  • De norsk tradisjonene er rare. (Riktig: De norske tradisjonene).

  • Den gammel mann er snill. (Riktig: Den gamle mannen).

Gå videre i læringsstien for å øve på dobbel bestemthet.

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Åsa Abusland.
Maŋemusat ođastuvvon 04/04/2024