Setningsadverbialer i helsetninger

"Ikke", "aldri" og "alltid" er eksempler på setningsadverbialer. Hvor kan du plassere disse i norske helsetninger?

En mann skriver på et nettbrett med bokstaver som svever fra skjermen. Foto. — "Han skriver ofte på maskinen". Setningsadverbialet skal stå etter verbalet i fortellende helsetninger.

Før du leser

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Fortellende helsetning: Fortellende helsetning er de vanligste setningene som ikke er spørsmål eller leddsetninger. Vi bruker disse for å fortelle noe: "Anna spiser" og "Jeg må sove".
Subjekt: Subjekt er setningsleddet som utfører en handling i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
Verbal: Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen "Muhammed drikker vann" er "drikker" verbalet.

Dette er en del av en læringssti om setningsadverbial. For å komme til starten av læringsstien kan du gå til artikkelen "Hva er et setningsadverbial?"

Hovedregel

I fortellende helsetninger står setningsadverbialet (SA) etter verbalet (V):

I setningen "Hun spiser (V) bare (SA) en bolle" er "spiser" verbalet og "bare" setningsadverbialet.
I setningen "Vi kommer (V) selvfølgelig (SA) i bursdagen din" er "kommer" verbalet og "selvfølgelig" setningsadverbialet.
I setningen "Jeg drar (V) ikke (SA) nå" er "drar" verbalet og "ikke" setningsadverbialet.

Visuell forklaring

"Visuell" betyr å gjøre noe synlig. Ofte kan det hjelpe å bruke farger/mønstre for å huske plassering av setningsledd. Vi kan derfor forklare plasseringen av setningsleddene slik:

Ei setning med subjekt, verbal, setningsadverbial og adverbial. Eksempelsetning: "Jeg drar ikke nå". Illustrasjon. — Setningsadverbialet skal stå etter verbalet i helsetninger.

Setningsadverbialet først i setningen

Noen setningsadverbialer kan stå først i setningen. Det gjør vi når vi ønsker å legge vekt på innholdet i setningsadverbialet. I disse eksemplene er det første ordet i hver setning setningsadverbialet:

Dessverre dro hun i dag.
Alltid skal du være sur!
Selvfølgelig kommer vi!

Når setningsadverbialet står først, pleier vi å legge trykk på ordet når vi snakker.

Når setningen har to verb

Når setningen har to verb, et hjelpeverb og et hovedverb, skal setningsadverbialet alltid stå etter det første verbet (hjelpeverbet):

I setningen "Jeg kan (V) selvfølgelig (SA) komme" er "selvfølgelig" setningsadverbial og står etter hjelpeverbet "kan".
I setningen "Jeg kan (V) ikke (SA) dra nå" er "ikke" setningsadverbial og står etter hjelpeverbet "kan".