Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Setningsadverbial i spørresetninger

Hvor skal setningsadverbialet stå i spørresetninger?
Tenkende mann med briller og spørsmålstegn i pannen. Foto.
"Vet du ikke hvor setningsadverbialet skal stå i spørresetninger?" Denne setningen ga deg kanskje et hint?

Før du leser

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Setningsledd
Setningsledd er de ulike delene i en setning. "Subjekt", "verbal" og "objekt" er tre ulike setningsledd. I setningen "Per og Nina ser en gutt" er "Per og Nina" subjekt, "ser" er verbal, og "en gutt" er direkte objekt.
Subjekt
Subjektet er setningsleddet som utfører en handling i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
Verbal
Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen "Muhammed drikker vann" er "drikker" verbalet.
Spørresetning
En spørresetning er en setning som har som mål å få svar på noe. Spørresetninger avsluttes med et spørsmålstegn. "Hva heter du?" er et eksempel på en spørresetning.

Dette er en del av en læringssti om setningsadverbial. For å komme til starten av læringsstien kan du gå til fagartikkelen "Hva er et setningsadverbial?".

Spørresetninger

Vi har to typer spørresetninger på norsk:

1. Spørresetninger med spørreord først

Spørresetning med forfelt, verbal, subjekt og adverbial. Setningen er "Hvorfor drar du på ferie?". Forfeltet "Hvorfor" er markert med gult, verbalet "drar" er markert med oransje", subjektet "du" er markert med blått, og adverbialet "på ferie" er markert med grønt. Illustrasjon.
Spørresetning med spørreordet "Hvorfor" først. Legg merke til at verbalet står på andreplass.

Den første typen spørresetning er setninger med spørreord først. Setningsadverbialet har forkortelsen "(SA)" etter seg. Legg merke til hvor det står i forhold til subjektet (S) og verbalet (V) i setningen:

  • Hvorfor drar (V) du (S) ikke (SA) på ferie?

  • Hvorfor blir (V) han (S) aldri (SA) med?

  • Hvorfor reiser (V) du (S) ikke (SA) nå?

Det vanligste i spørresetninger med spørreord først er altså at setningsadverbialet står etter subjektet. Legg merke til at verbalet skal på andreplass, altså etter spørreordet.

Diskuter

  1. Har dere ulike spørreord på deres førstespråk?

  2. Om dere har spørreord i spørresetninger: Hvor skal setningsadverbialet stå i slike setninger?

Når du vil legge trykk på subjektet

Legg merke til at du også kan bruke en annen rekkefølge:

  • Hvorfor drar ikke (SA) du (S) på ferie?

  • Hvorfor blir aldri (SA) han (S) med?

Denne ordstillingen bruker du om du legger trykk på subjektet. I den første setningen her lurer taleren altså på hvorfor akkurat du ikke drar på ferie. I den andre lurer taleren på hvorfor akkurat han aldri blir med.

En ettertenksom person sitter på et spørsmålstegn. Illustrasjon.
Hvorfor vil du ikke være med? Liker du ikke å dra på tur? To ulike måter å lage spørsmål på, men setningsadverbialet skal etter subjektet i begge setningene.

2. Spørresetninger med verbal først

Spørresetning med verbal, subjekt, setningsadverbial og adverbial. Setningen er "Reiser du ikke nå?". Verbalet "Reiser" er oransje, subjektet "du" er blått, setningsadverbialet "ikke" er rosa, og adverbialet "nå" er grønt. Illustrasjon.
I spørresetninger med verbalet først skal setningsadverbialet stå etter subjektet.

På norsk kan du også lage spørresetninger uten spørreord. Da setter du verbalet først i setningen.

  • Skal (V) du (S) også (SA) sove nå?

  • Har (V) dere (S) aldri (SA) med dere penger?

  • Reiser (V) du (S) ikke (SA) nå?

Som du ser, skal setningsadverbialet stå etter subjektet både når du lager spørresetninger med spørreord først, og når du har verbalet først.

Når du vil legge trykk på subjektet

Men også her kan du endre ordstilling for å legge trykk på subjektet:

  • Har aldri (SA) dere (S) med dere penger?

  • Reiser ikke (SA) du (S) nå?

Gå videre i læringsstien for å teste kunnskapene dine om setningsadverbial i spørresetninger.

Guoskevaš sisdoallu