Transspråking som ressurs

Transspråking er når en elev tar i bruk alle språkkunnskapene sine i en kommunikasjonssituasjon. Tradisjonelt har det å blande språk blitt sett som noe negativt i andrespråksundervisningen. I en slik tilnærming ligger også forestillingen om det "rene" språket og tanken om at det finnes én korrekt måte å snakke på. Det har vært en norm at i skolesammenheng skal elever kun bruke målspråket (Neteland, 2024).

Nyere språkforskning legger vekt på hvor viktig det er at vi bruker elevenes samlede språkkunnskap og kaller det transspråking når eleven blander språk. I begrepet transspråking ligger det at eleven beveger seg på tvers av tradisjonelle språkgrenser, og de samlede språkkunnskapene blir sett på som noe positivt (Neteland, 2024).

I en transspråklig kontekst vil all språkkompetanse regnes med, uten at nivået til eleven har betydning. Eleven kan ofte flere språk på ulike nivå. Selv om hen for eksempel ikke kan skrive et av språkene godt, kan den muntlige kompetansen brukes i språkopplæringen (Dewilde, 2024). Da anerkjenner og bygger vi videre på elevens samlede språkrepertoar i stedet for å begrense det til å bare se på den kompetansen eleven har i norsk.

Hva sier læreplanen?

I kompetansemålene for Norsk kort botid vgo (NOR09‑04) er det et læreplanmål som sier at eleven skal kunne "sammenlikne noen særtrekk ved norsk språk med eget morsmål eller andre språk eleven kjenner". For noen kan kanskje dette ene kompetansemålet bli redusert til at eleven sammenlikner grammatikken mellom norsk og førstespråket sitt skjematisk. Men som lærer for elever med norsk som andrespråk er det viktig at du også kjenner godt til kjerneelementene i læreplanen.

Under kjerneelementet "Språklig mangfold" vil du se at det støttes opp om en pedagogikk der elevenes samlede språkkompetanse skal brukes som en ressurs:

En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. Det elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap. (Kunnskapsløftet, 2020)

Et annet sted under kjerneelementet "Språklig mangfold" står det:

Kunnskap om samfunnets språklige mangfold gir alle elever verdifull innsikt i ulike uttrykksformer, ideer og tradisjoner. Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet. (Kunnskapsløftet, 2020)

Når vi da ser læreplanen i Norsk for kort botid i lys av kjerneelementene, kan vi se at læreplanen gir oss en tydelig retning i å undervise på en slik måte at det å være flerspråklig, blir sett på som en ressurs. Det er noe langt større enn å bare sammenlikne elevens førstespråk med norsk. Vi skal i større grad også dra nytte av den transspråklige kompetansen eleven har der all språkkompetanse eleven har, regnes med.

Hvorfor er transspråking viktig?

Det å legge til rette for at klassens samlede språkkompetanse blir synlig og kommer “i spill” i undervisningssammenheng, kan være med på å skape et bedre læringsmiljø. Ikke minst vil det å inkludere og løfte fram de minoritetsspråklige elevene i ei gruppe med mange norskspråklige slå positivt ut. Det knyttes positive assosiasjoner til språket deres.

I tillegg kan det hjelpe elever med norsk som andrespråk å dra veksel på det de kan på førstespråket når de skal lære seg nytt fagstoff. Mange elever har nytte av å lese fagstoffet på førstespråket sitt først, for så å lese det samme på norsk, spesielt hvis eleven fortsatt er i en fase der norskkunnskapene er begrenset. Da kan førstespråket være en støtte for eleven i innlæring av fagkunnskap. Det samme gjelder når de samarbeider med andre som kan samme språk. For eksempel vil to minoritetsspråklige elever som skifter over til et felles førstespråk, kunne forklare hverandre noe faglig mens de jobber med en oppgave.

Når du tar inn minoritetsspråkene i undervisningen, er det viktig å være bevisst på det Van Hommeren kaller “innfødt-ideologi” der førstespråksbrukerens versjon av et språk, regnes som den beste. Førstespråksbrukere er gjerne raske til å kommentere avvik fra denne normen. Det kan hindre noen i å delta i en samtale og påvirke selvtilliten deres, som igjen får direkte innvirkning på læringsmiljøet (Van Hommeren, 2022). Ved å vise at flerspråklighet er en ressurs, kan vi i større grad unngå denne utfordringen. Da vil førstespråksbrukerne se hvilken kompetanse andrespråksbrukerne har, og kanskje i større grad også forstå hvordan det er å lære seg norsk som andrespråk.

Lærerens rolle blir utfordret

Det kan føles skummelt å tillate at eleven bruke all språkkompetansen de har tilgjengelig. Du får jo ikke sjekket om det elevene sier og skriver, er korrekt, og du har ikke har kontroll på hva de snakker om hvis de samarbeider på morsmålet sitt. Da bør vi ha som grunntanke at elevene som oftest bytter over til førstespråket for å hjelpe hverandre til å forstå faginnholdet enda bedre.

Det er ingen som forventer at du som lærer skal beherske eller kunne veldig mye om alle de språkene som snakkes blant elever i norsk skole. Som lærer i klasserom med elever med norsk som andrespråk kan det likevel være en fordel å ha noe kunnskap om elevenes førstespråk. Da kan du i større grad forstå hva de gjør feil og hvorfor.

Det flerspråklige klasserommet

Vi skal se på noen metoder og forsøke å gi noen råd om hvordan du kan bruke transspråking i klasserommet.

Kartlegging av elevenes språkkompetanse er viktig for å få en oversikt over hvilke språk elevene faktisk bruker når de transspråker. Hvis du har ei gruppe der alle elevene har norsk som andrespråk, vil du antakelig ha ganske mange ulike språk tilgjengelig i klasserommet.

Noen ganger kan vi som lærere bli overrasket over hvor mange språk elevene har kjennskap til, også i en klasse med få elever med norsk som andrespråk. En elev kan ha en fransk far og snakke fransk hjemme og på besøk i farens hjemland. En annen elev har vokst opp med å snakke kun somalisk hjemme, eller en blanding av norsk og somalisk, selv om eleven har norsk som førstespråk.

Det kan derfor være fint å synliggjøre språklig mangfold i alle klasserom. Da lærer vi elevene bedre å kjenne og vet også hvilke språkressurser vi har tilgjengelig. Noen av språkene vil kanskje flere kjenne til, som for eksempel arabisk, fordi det er et opplæringsspråk mange steder i Midtøsten. Det er også forholdvis lett å finne ressurser om arabisk språk. Andre språk finnes det færre ressurser om, og kanskje har du kun én elev som behersker språket. I tillegg vil det som nevnt være ulik kompetanse innenfor de ulike språkene. Det er lurt å starte med å kartlegge elevenes språkkompetanse.

Finn ut av dette:

1. Hvilke språk kan eleven? På hvilket nivå?

2. Har eleven kun språkene som hverdagsspråk, eller kan hen skolespråket også?

3. Hvilke personer har eleven rundt seg som kan støtte hen i noen av språkene hen kan? (slektninger, morsmålslærere eller andre ressurspersoner)

4. Hvilke andre ressurser finnes det om språkene eleven kan? For eksempel grammatikk, lydlære eller tekster på språket.

Du kan kartlegge elevens språkkompetanse ved hjelp av tegninger som disse du kan laste ned og skrive ut:

Bruk elevene som ressurs

1. Sett sammen elever som kan samme språk, så kan de støtte hverandre i forståelsen og diskutere på et språk de er trygge på.

2. Elever som ikke kan samme språk, har likevel felles erfaring ved at de er andrespråksinnlærere. De kan også oppdage likheter og forskjeller mellom de ulike førstespråkene og norsk.

Førstespråket i skriftlig tekstskaping

1. I skriveoppgaver, og kanskje spesielt i kreative tekster, kan du la eleven bruke førstespråket sitt i prosessen. Skal elevene skrive dikt eller noveller, vil det være lettere for mange å skrive på det språket som er tettest på følelsene. Det forutsetter at eleven behersker språket skriftlig. Tips: Det er mulig å bruke "tekst til tale" og oversettelsesfunskjoner i tekstbehandlingsverktøyene som støtte.

2. Utforsk hvilke tekster elevene skriver og leser på fritiden. Eksempler fra ulike situasjoner, som sosiale medier, meldinger, brev og kommunikasjon med det offentlige kan brukes som utgangspunkt for diskusjoner om form, stil og språkbruk.