Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Dult skolen klimavennlig

Fágaartihkal

Hva er dulting?

Du er kanskje ikke klar over det, men du har blitt dulta flere ganger. Hva er egentlig dulting? Hvordan virker det, og kan vi bruke dulting for å skape en positiv endring på skolen?

Dulting gjør gode valg enklere

Dult kommer av det engelske ordet "nudge", og det handler om at noen prøver å påvirke oss til å endre atferd uten å forby noe eller bruke økonomiske insentiver. De prøver å dytte oss vennlig, eller dulte oss, i en bestemt retning.

Under koronapandemien ønsket for eksempel dagligvarebutikkene at vi skulle bruke håndsprit før vi gikk inn i butikkene, og at vi skulle holde avstand når vi var der inne. Vi ble ikke påbudt å sprite hendene, og vi fikk heller ikke penger eller billigere mat for å gjøre det. I stedet forsøkte butikkene å dulte oss til å gjøre det ved å sette en spritdispenser ved inngangen, kanskje lage et skilt hvor det sto "Takk for at du spriter hendene" og ved å klistre lapper på gulvet hvor vi ble oppfordret til å holde avstand.

Dette er eksempler på dulting. Vi hadde fremdeles valgfrihet, men butikkene forsøkte å gjøre noen valg lettere for oss ved å endre valgarkitekturen. Valgarkitekturen er hvordan omgivelsene er utformet i den situasjonen vi skal ta et valg i.

Definisjonen på en dult:

En dult er når man utformer eller endrer valgarkitekturen slik at det blir enklere for oss å ta objektivt sett bedre valg, uten økonomiske insentiver og uten å ta bort valgmuligheter.

Dulting skal hjelpe oss

Dulting kan brukes i mange sammenhenger, og det likner jo mye på det reklamebransjen jobber med. Men når vi snakker om dulting, er en viktig del av begrepet at det skal føre til en atferd som objektivt sett er bedre. Dulting skal altså brukes for å hjelpe folk å gjøre bedre valg, ikke for å overtale folk til å kjøpe et produkt eller gjøre noe de ikke selv ønsker. Valg som er bedre objektivt sett, er valg som vi er enige om at er gode valg. Det kan være fordi det skaper bedre helse, eller fordi det er mer bærekraftig for planeten vår. Det er for eksempel objektivt sett bedre at færre røyker fordi røyking er helseskadelig.

Ubevisste tanker

I løpet av en vanlig dag tar du ekstremt mange valg basert på ubevisste tanker. Bare det å stå opp, kle på seg, få i seg litt mat og komme seg trygt til skolen krever at du tar veldig mange ulike valg. Noen av disse valgene er bevisste, men de fleste gjennomfører du ved hjelp av ubevisste tanker. Dette er veldig nyttig, for ubevisste tanker krever lite energi av oss. Hvis du skal over veien, og det er rødt lys, stopper du uten å tenke nøye over dette. Disse ubevisste tankene gjør oss effektive, og de gjør at vi klarer å ta mange gode valg i løpet av en dag.

Tankeskjevheter

Vi tenker gjerne at vi stort sett tar ganske gode valg, og at vi ikke blir påvirket i særlig grad av hvordan ting framstilles. Men det viser seg at vi blir påvirket av såkalte tankeskjevheter. Tankeskjevheter er systematiske feiloppfatninger hos oss. Fordi vi tar så mange valg, forsøker vi hele tida å finne mønstre og gjøre forenklinger av all informasjonen, slik at vi kan ta valgene ved hjelp av ubevisste tanker. Da blir det hele mer effektivt. Dette gjør at vi klarer å ta alle disse valgene, men det gjør også at vi i noen sammenhenger systematisk tolker situasjoner litt skjevt.

Vi blir for eksempel påvirket av hvordan noe blir presentert for oss. Et eksempel på dette er at yoghurt som presenteres som 80 prosent fettfri, selger bedre enn en yoghurt som presenteres som yoghurt med 20 prosent fett, selv om det er akkurat samme yoghurt. Dette skyldes en slik tankeskjevhet.

En annen tankeskjevhet er at det er enklere for oss å bare fortsette som før, framfor å gjøre en endring. Hvis du har glemt ei lærebok, kan du ta bilde av boka til en klassekamerat og lese på mobilen. Hvis læreren eller en annen medelev tilbyr deg å låne ei bok, kan det hende du takker nei. Det er nemlig enklere å bare fortsette som før, selv om det åpenbart vil være mer effektivt å få låne ei bok fra noen andre i stedet for å lese på mobilen.

La oss si at du har hatt mobiltelefonen din i tre år, men nå har den gått i stykker, og du skal kjøpe deg en ny. Du søker på nettet og finner en god telefon til 6000,–. Du leter litt videre og finner en som også ser god ut, men den koster bare 2500,–. Da er det lett å tenke at den siste kanskje var litt vel billig. Dette handler om at vi gjerne vektlegger utgangspunktet, eller det første vi ser, litt mye. Hadde du funnet de to telefonene i motsatt rekkefølge, ville du sannsynligvis heller ha tenkt at den dyre var vel dyr. Dette er også et eksempel på en tankeskjevhet.

Vi gjør veldig mange valg basert på ubevisste tanker, og disse blir påvirket av ulike tankeskjevheter. Derfor har omgivelsene rundt oss stor betydning når vi skal ta disse valgene. Dette gjør at valgarkitekturen er avgjørende for hvilke valg vi ender opp med å ta.

Valgarkitektur

Når vi tar valgene våre, er det noen rammer som påvirker oss. Hvis du har fem par sko og egentlig ikke er så veldig opptatt av sko, er det gjerne litt tilfeldig hvilket par du tar på deg, når du skal ut. Da vil det sannsynligvis ha mye å si hvilket av skoparene som står nærmest døra når du skal velge. Dette kan vi kalle valgarkitektur. De som plasserer varer i en butikk eller innreder et hus, kan påvirke valgarkitekturen, altså rammene for valgene våre. Og du kan påvirke valgarkitekturen på rommet ditt. Alt det som har innflytelse på hvilke valg vi tar, kaller vi altså valgarkitektur.

Hvis du skal lese til en prøve på rommet ditt, kan det være lurt å forsøke å dulte deg selv litt. Ved å skru av lyden på telefonen, eller kanskje til og med legge den vekk, gjør du det lettere for deg selv å konsentrere deg om skolearbeidet. På den måten kan du dulte deg selv til å jobbe mer effektivt. Da endrer du valgarkitekturen slik at det blir enklere å hele tida velge å jobbe videre med skolearbeidet. Du kan fremdeles gå og se på telefonen din, men du gjør det enklere å jobbe konsentrert.

Tenk over:

Har valgarkitekturen påvirket noen av de valgene du har tatt så langt i dag? Var det noen valg du ville ha gjort annerledes om valgarkitekturen var annerledes?

Ulike typer dulter

Som nevnt tidligere, kan dulter endre valgarkitekturen i omgivelsene våre. Og dultene kan vi dele inn i ulike kategorier. Her kommer en inndeling i fire kategorier hentet fra Hohle og Nilsen (2020). I presentasjonen nederst finner du flere eksempler på dulter i disse fire kategoriene.

Fysisk miljø og tilbakemelding

Denne typen dult handler om å gjøre noe med omgivelsene slik at den ønskede handlingen blir enklere, gjerne i kombinasjon med å gi en tilbakemelding. Lappene på gulvet om at vi måtte huske å holde avstand under koronaen, og skiltene med "takk for at du holder avstand" er eksempler på denne typen dult.

Sosiale normer

Her spiller vi på det at vi mennesker bryr oss om hva andre folk gjør. Hvis flere naboer monterer solcellepanel på taket, øker det sjansen for at vi også gjør det. Eller hvis et hotell opplyser om at andre som har bodd på dette rommet, har brukt håndkleet sitt flere ganger, øker det sjansen for at vi også bruker håndkleet vårt flere ganger.

Fjerne hindre

Noen ganger ønsker vi gjerne å velge annerledes, men det er noe som hindrer oss fra å gjøre det. Hvis disse hindrene blir fjernet, blir det enklere for oss å ta disse valgene. Det kan for eksempel være at vi lar være å sykle til jobb fordi vi ikke har noen plass å sette sykkelen under tak på jobben. Hvis vi da får dette, øker sjansen for at vi sykler til jobb.

Forhåndsvalg

I en del sammenhenger har forhåndsvalget betydning fordi det gjerne er enklest å bare bruke dette. Når du for eksempel skal skrive ut dokumenter, kan du skrive ut tosidig, altså på begge sider av hvert ark, eller ensidig. Dette valget lar vi ofte bare være slik det er. Så hvis forhåndsinnstillingen er tosidig utskrift, vil mange flere skrive ut tosidig, og dermed blir det brukt mindre papir.


Kilder

Thaler, R. H. & Sunstein, C. (2019). Nudge. Hvordan ta bedre valg om helse, penger og lykke. Dreyers forlag Oslo AS.

Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Pax Forlag.

Hohle, S. M. & Nilsen, M. (2020). Webinar: Nudging og kommunikasjon i klimaarbeidet. Miljødirektoratet. Hentet fra: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/2020/juni-2020/nudging-og-kommunikasjon-i-klimaarbeidet/

Stoknes, P. E. (2017). Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Tiden.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Hans Græsli.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-11-04