Hva er mobbing?
Hvordan ville du opplevd at alle snudde ryggen til deg når du kom bort til dem, at de så en annen vei når du forsøkte å si hei, at de andre hvisket og lo av deg i gangene, og du måtte være alene – i friminuttene, i lunsjen, og på vei til og fra skolen – hver eneste dag.
Alle mennesker har et grunnleggende behov for trygghet og tilhørighet. Å bli utestengt fra fellesskapet, eller utsatt for gjentatte fysiske eller psykiske krenkelser, er derfor en av de største belastningene et menneske kan oppleve.
Det er lettere å stanse mobbing hvis vi vet nøyaktig hva det er. De fleste mobbeforskere i dag er enige om at mobbing har noen grunnleggende kjennetegn.
For det første er mobbing negative, uvennlige eller aggressive handlinger. Hensikten er ofte – bevisst eller ubevisst – å skade offeret, gjennom for eksempel fysisk vold, negative kommentarer eller fornærmelser.
For det andre er mobbing preget av et ujevnt styrkeforhold. Offeret for mobbingen har ikke mulighet til å forsvare seg eller sette seg til motverge. Hvis klassen for eksempel velger å stenge ute en enkelt person, er det lite han eller hun selv kan gjøre for å bli inkludert.
For det tredje handler mobbing om gjentagende hendelser. Plagingen er systematisk. Når hendelsene inntreffer flere ganger på rad, får offerets selvbilde ofte dyptgripende arr. Det er annerledes å bli utsatt for en enkelt hendelse, enn å grue seg hver dag for hva som kan komme til å skje – og tenke at denne situasjonen kanskje aldri kommer til å endre seg.
Definisjonen av mobbing:
Det er mobbing når en eller flere personer over en viss tid retter gjentatte negative handlinger mot en som har vanskelig for å forsvare seg.
Det finnes mange former for mobbing, og vi kan skille mellom direkte mobbing, indirekte mobbing og nettmobbing.
Direkte mobbing skjer under direkte kontakt. Det kan for eksempel være fysisk vold eller verbale trusler, fornærmelser eller erting.
Indirekte mobbing er handlinger som ikke nødvendigvis skjer i direkte kontakt mellom mobbere og mobbeoffer. Det kan for eksempel være ryktespredning eller ekskludering bak offerets rygg. Dette kalles også relasjonell mobbing, siden det ofte dreier seg om sosial manipulasjon, som når ei jente blir fryst ut og aldri invitert sammen de andre.
Nettmobbing eller digital mobbing er mobbing via elektroniske medier. Det kan være nedsettende meldinger eller bilder på sosiale medier. Ofte vet ikke mobbeofferet hvem som står bak. Det kan også være vanskelig å vite hvilke baktanker andre har med det de legger ut, noe som kan føre til økt usikkerhet og stress. Siden mobbingen foregår på nett, får en heller aldri pause fra plagingen. Du vet aldri hva som kommer til å dukke opp på skjermen.
Hvorfor oppstår mobbing? Hva gjør at noen dag etter dag utsetter andre for helt åpenlyse lidelser? Årsakene til mobbing er ofte komplekse, og det finnes både sosiale og individuelle forklaringer.
To forklaringer på mobbing er tilhørighet og makt. Ved å ekskludere og plage en annen kan mobberne forsøke å øke sin status og tilhørighet i en gjeng eller en klasse. En felles fiende kan sveise en gruppe sammen i en felles front og skape økt tilhørighet innad i gruppen. Mobbing kan også være motivert av et ønske om makt. Ved å skape avmakt hos offeret får mobberne en bekreftelse på sin egen makt og dominans.
Det finnes også flere andre sosiale mekanismer som kan bidra til mobbing. Når flere er sammen om mobbingen, blir ansvaret mindre for den enkelte. Det blir lettere å forsvare handlingene med noe offeret har sagt eller gjort. Gradvis skapes det en sosial avstand til offeret. Han eller hun blir sett på som "en annen", som du ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å plage, og mobberne mister hemninger de vanligvis ville hatt mot å påføre andre lidelse.
Siden ingen griper inn og stanser mobbingen, kan tilskuerne eller mobberne også feilaktig tro at alle de andre aksepterer det som skjer. Det kan oppstå en falsk norm som sier at overgrepet er greit, selv om mange stilltiende reagerer på det som skjer. Siden ingen andre sier noe, tror alle feilaktig at alle de andre synes det som skjer er ok.
Det finnes også individuelle forklaringer på mobbing. Mobberne har en tendens til å være mer aggressive, og mobbeofrene har en tendens til å ha mer frykt og angst og et dårligere selvbilde enn gjennomsnittet. Å være homofil eller bifil øker også sjansene for å bli mobbet. I motsetning til hva mange tror, skiller ofrene seg ofte ikke ut når det gjelder klær, utseende eller dialekt. Samtidig er det stor variasjon blant de som mobber og blir mobbet. Alle kan bli offer for mobbing, og skal vi forklare mobbing, må vi se på samspillet mellom individuelle egenskaper og sosiale faktorer.
Det er også viktig å ta med den større konteksten når vi skal forklare mobbing. Forhold i familien, skolen og samfunnet er med å påvirke. I klassen vil normer overfor mobbing, det sosiale miljøet, relasjonene mellom elevene og lærerens klasseledelse ha stor innflytelse. I en klasse med et utrygt miljø og en fraværende lærer kan for eksempel noen elever med aggressive tendenser, begynne å mobbe for å skape en tettere tilhørighet seg imellom. Hvis mobbingen ikke blir stanset, kan den eskalere som en negativ spiral. Det kan du lese mer om under.
Mobbing kan føre til dårlig selvfølelse, ensomhet, psykiske lidelser og et ønske om å ikke leve lenger. Det er derfor viktig at vi gjør det vi kan for å forebygge og stoppe mobbingen.
Det er viktig med klare rutiner og strukturer for å oppdage og gripe inn overfor mobbing når den inntreffer. På en skole er for eksempel læreren en rollemodell og må utøve autoriteten sin ved å raskt og konsekvent gripe inn overfor krenkelser.
Klare normer, verdier og holdninger i miljøet, som sier at mobbing ikke er godtatt, er viktig for å forsterke hemninger mot å mobbe. Økt kunnskap om mobbing kan også gjøre det enklere å gjenkjenne mobbing. Det kan føre til at vi reagerer raskere hvis vi blir utsatt for eller vitne til mobbing. Det finnes også sosiale og kognitive treningsprogrammer som kan forebygge mobbing. Da øver vi opp sosiale ferdigheter og skaper økt bevissthet om egne tanke- og handlingsmønstre.
Et trygt sosialt miljø som inkluderer alle, er også viktig for å forebygge mobbing. I en klasse er for eksempel nære, gode og varme relasjoner mellom elevene og mellom elever og lærere, viktig. Ved å redusere spenninger mellom elever, og skape økt tilhørighet og felleskap, blir det mindre grobunn for mobbing.
I 2017 ble opplæringsloven endret, og skolene fikk en økt plikt til å gripe inn overfor mobbing. Skolene har plikt til å lage en handlingsplan hvis de oppdager mobbing, og elevene har økt rett til å klage hvis skolen ikke følger opp sitt ansvar.
Guoskevaš sisdoallu
l 2002 kom det første Manifest mot mobbing. Videreføringen heter Partnerskap mot mobbing, og målet er at alle barn skal ha et trygt miljø uten mobbing.