Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Kroppspress

Dán lea/leat čállán Karl Henrik Aanesen.
Maŋemus ođastuvvon 2.02.2023
Fágaartihkal

Kroppspress

Ifølge undersøkelser opplever hver fjerde ungdom en form for kroppspress. Hva er kroppspress? Hvem er mest utsatt, og hvordan kan vi redusere presset?

Hva er kroppspress?

Kroppspress betyr at vi føler press og forventning til at kroppen vår burde se ut på en bestemt måte. Kroppspresset kan øke når vi sammenlikner kroppen vår med kroppsidealer. Vi kan da utvikle et negativt kroppsbilde, kroppsmisnøye og kroppskomplekser.

Kroppsbilde

Når vi snakker om kroppsbilde, handler det om hvordan du ser på kroppen din utenfra – hva du sier, tenker og føler om kroppen din. Kroppsbilder er lett påvirkelige og påvirkes av miljøet rundt. Du kan for eksempel ha fått et negativt kroppsbilde fordi mange har snakket negativt om kroppen du har. Kroppsbildet ditt henger sammen med selvfølelsen din. Kritiske kommentarer om kroppen din kan skape økt usikkerhet og dårligere selvfølelse. Hvis du er usikker og har dårlig selvfølelse, kan det også være vanskeligere å stå imot kroppspress.

Nasjonale tall fra Ungdata

Stadig flere ungdommer sliter med kroppskomplekser. Kvinner rapporterer mer kroppsmisnøye enn menn, og i Norge rapporterer 35 % av jenter og 10 % av gutter at de opplever mye press om å se bra ut. Gutter er mer fornøyd med kropp og utseende enn jenter (41 % mot 20 %). For eksempel mener noen ungdommer at de har for stor eller for liten nese, for små eller for store bryst.

Kroppsidealer

Vi lever i en tid med mye fokus på kropp og kroppsidealer. Kroppsidealer er forestillinger om hvordan du skal se ut, og hva som er den “perfekte” kroppen. Daglig blir vi utsatt for retusjerte bilder fra sosiale medier og reklame- og påvirkerbransjen. De kan få oss til å tro at vi skal se ut på en bestemt måte. Mange prøver å tilpasse seg kulturens kroppsidealer.

Kroppsidealer skaper kroppspress, fordi de er konstruerte idealer. Kroppsidealer virker ekskluderende, siden de ikke representerer mangfoldet av ulike kropper som finnes i samfunnet vårt. For eksempel kan et bilde av et ungdomsansikt med kviser bli retusjert til å se helt glatt ut.

Retusjering av bilder forfalsker virkeligheten, og bildene kan lure oss til å tro at kropper skal se glatte og plettfrie ut. Forskning sier at det er en sammenheng mellom samfunnets idealiserte kropper og et negativt kroppsbilde.

Kjønnsstereotypier

De fleste bildene av kropper gir inntrykk av at det kun finnes én type kvinnekropp og én type mannekropp. Slike konstruerte bilder av hvordan kroppene våre skal se ut, skaper økt kroppspress og gjør at mange føler seg utenfor.

Trender

Kroppsidealer endres. I gamle dager var det et ideal å ha en kropp med runde og frodige former, fordi det symboliserte fruktbarhet. I moderne tid kom tynnhetsidealet. Fra 2000-tallet ble tynnhet erstattet med et atletisk ideal. Muskler har blitt et ideal. Det ser vi blant annet i filmer der kropper er manipulert slik at musklene skal se enorme ut. Tegneserier viser også karikerte muskler.

Hvem er utsatt?

I ungdomstiden skjer det mange endringer med kroppen. Derfor følger ungdom ofte med i speilet og sammenlikner kropper litt mer enn andre aldersgrupper. Det er bra å følge med på kroppens endring fra barn til voksen. Men kroppspresset kommer hvis du sammenlikner deg veldig ofte med idealkropper på bilder og film. Og hvis unge ser at de som bygger kropp og fikser på utseendet, får mye oppmerksomhet, kan de tro at dette er lurt å herme.

Utvendig fokus

Fokuset på utseende og kropp kan utkonkurrere fokuset på indre kvaliteter. Det er en av grunnene til at så mange føler på kroppspress. Når idealkropper blir tillagt “markedsverdi” og blir en målestokk på suksess for eksempel på datingmarkedet, så beskrives kroppen som en vare. Når vi blir omtalt som om vi var en gjenstand og målt etter et uoppnåelig kroppsideal, vil vi føle oss verdiløse og få dårligere selvfølelse.

For å unngå dette kan vi i større grad fokusere på vår egen og andres personlighet og indre kvaliteter. Du kan for eksempel si noe hyggelig til deg selv og andre om hvem dere er og hva dere gjør: "Jeg er en god venn." "Du er morsom." "Jeg gjør rommet mitt kult." "Du er en jeg virkelig kan stole på."

Påvirkningskilder

De tre viktigste påvirkningskildene er media, familie og jevnaldrende. Disse tre kildene kan påvirke kroppsbildet og selvfølelsen vår mest. Har du gode relasjoner som bekrefter de indre egenskapene dine, styrker det selvfølelsen din, og du kan bli bedre i stand til å stå imot kroppspress. Også kroppspositivister som er stolte av kroppen sin, selv om den bryter med reklamebransjens kroppsidealer, kan bidra til at flere får et positivt kroppsbilde.

Lover om merking

Når bilder av kropper er retusjert slik at de likner et konstruert ideal, får vi ikke se at kropper kommer i uendelig mange variasjoner. Flere land innfører lover som plikter sosiale medier og reklame- og påvirkerbransjen til å merke bilder der kroppsfasonger er endret ved retusjering. Slike lover tydeliggjør når et bilde av en kropp ikke er ekte. Merkingen kan derfor hindre kroppspress blant unge.

Markedsføringsloven om merking

Stortinget endret markedsføringsloven 2. juni 2021 med virkning fra 1. juli 2022. Etter denne endringen skal all reklame der kroppsfasong, kroppsstørrelse og/eller hudfarge er retusjert eller endret på, merkes. Regelen gjelder alle utøvere innenfor reklame, også påvirkere.

Kropp og selvfølelse

Særlig kvinner har i lang tid opplevd at kroppen deres har blitt vurdert etter dens ytre. Det kalles å bli objektivisert eller redusert til en pyntegjenstand. Å bli evaluert etter utseendet kan gi lav selvfølelse. Kroppspresset kan føre til at mange skammer seg over kroppen sin, ettersom de opplever at den ikke lever opp til kroppsidealene i samfunnet. Noen prøver derfor å endre kroppen med slanking, overdreven trening og kosmetiske operasjoner for å likne disse kroppsidealene.

Kroppsunngåelse

Noen sliter så mye med kroppspress, at de ikke vil kle av seg, slik at andre ser kroppen deres. De vil for eksempel kle av seg i mørket eller unngå fellesgarderober. De kan også ha så stor avstand til sin egen kropp, at de unnlater å lytte til signaler kroppen gir. For de som ikke liker kroppen sin, kan det være vanskelig å merke egne følelser. Kroppsunngåelse kan også føre til at noen isolerer seg.

Tips

Det kroppspresset du og andre ungdommer kan oppleve i dag, er i stor grad skapt av samfunnet rundt deg. For å bekjempe kroppspress må vi derfor arbeide sammen for å skape nye og mer inkluderende kroppsidealer og begrense det skadelige kroppsfokuset i samfunnet. Samtidig er det flere ting vi også kan gjøre selv for å minske kroppspresset:

  • Prøv å ikke sammenlikne kroppen din med andres. Det finnes bare én av akkurat din kropp i hele verden, og den er helt unik. Det er ikke meningen fra naturens side at alle kropper skal være like.

  • Prøv å ikke se så mye på kroppsidealene moteindustrien og reklamen presenterer. Bildene er ofte retusjerte. Din kropp derimot er skapt av naturen.

  • Prøv å fokusere på andre ting enn utseende når du er sammen med venner. Det er det indre, som personligheten, dere bør ha fokus på.

  • Prøv å avsløre hvordan bilder og ord forsøker å påvirke og selge kroppsidealer. Ta eierskap til din egen kropp.

  • Prøv å ikke bruke ord som "tynn" og "tykk", for ordene avslører at vi sammenlikner kropper mot en kroppsnorm eller en fasit.

  • Prøv å la det innvendige få bety mer enn det utvendige. Ikke la deg lure til å tro at utseendet har mer verdi enn det indre.

  • Prøv å være stolt av kroppen din uansett vekt, størrelse og fasong. Når du er glad i kroppen din akkurat slik den er, utstråler du selvsikkerhet.

  • Prøv å lytte til de snille stemmene i hodet ditt som sier at du og kroppen din er gode nok.

Hjelpetilbud

Blir kroppspresset for stort, kan det føre til psykiske problemer. Hvis du føler stort kroppspress og merker at du trenger noen å snakke med, kan du ta kontakt flere steder. Får du ikke hjelp det ene stedet, kan du prøve et annet sted. Ikke gi opp. Du kan for eksempel snakke med venner, foreldre, lærere, rektor, rådgiver eller sosiallærer på skolen din. Du kan også ta kontakt med helsesykepleier, skolepsykolog eller fastlegen din.

Guoskevaš sisdoallu


Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata 2018: Nasjonale resultater (NOVA rapport 8/18). NOVA. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5128

Eriksen, I.M., Sletten, M.A., Bakken, A. & von Soest, T. (2017). Stress, press og psykiske plager blant unge. Ungdata.no. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/

Eriksen, I.M. & Walseth, K. (2021). Med kropp som prosjekt. I G. Ødegård & W. Pedersen (Red.), UNGDOMMEN. (Kap. 7, s. 153–172). Cappelen Damm Akademisk. https://doi. org/10.23865/noasp.142.ch7

Flekkøy, G.K. (2020). Slik kan ungdom takle kroppspresset. Forskning.no. https://forskning.no/barn-og-ungdom-norges-idrettshogskole-partner/slik-kan-ungdom-takle-kroppspresset/1653424

Hva er kroppspress, og hvordan stå imot? (2018). (Video).(Endret 12. april 2021). Psykologspesialist Kari Anne Vrabel. https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-kroppspress

Nylander, K.S. (2018). Rapporten “Prosjekt Perfekt”. Press sin rapport om kroppspress 2018. Redd Barna Ungdom Press. https://press.no/wp-content/uploads/2018/03/Rapport-digital2.pdf

Sundquist, J. (2021). Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge. Det opplyser regjeringen i en pressemelding onsdag. Psykologisk.no. https://psykologisk.no/2021/01/vil-stramme-inn-regelverket-for-a-motvirke-kroppspress-blant-unge/

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Stine Kühle-Hansen .
Maŋemusat ođastuvvon 2022-01-17