Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Rus

Dán lea/leat čállán Karl Henrik Aanesen.
Maŋemus ođastuvvon 6.02.2024
Fágaartihkal

Årsaker til rusmiddelbruk

I løpet av ungdomstida kommer mange i kontakt med rusmidler for første gang. Det finnes mange ulike rusmidler, og bruken av dem går langt tilbake i historien. Hva er de viktigste årsakene til at noen velger å ruse seg?

Hvorfor rus?

Det finnes mange ulike årsaker til at ungdommer bruker lovlige og ulovlige rusmidler. Noen av årsakene er knyttet til fysiologiske faktorer – hvordan rusmidlene virker på kroppen. Andre årsaker har å gjøre med sosiale faktorer som venner, familie og det sosiale miljøet ungdommene er en del av.

Det rusmiddelet de aller fleste ungdommer velger å prøve, er alkohol. Mange ungdommer prøver alkohol for første gang i løpet av videregående, og bruken topper seg i russetida. Blant de ulovlige rusmidlene er cannabis det vanligste, men det er bare et lite mindretall som bruker det. Det er også mange ungdommer som velger ikke å prøve rusmidler. De siste 20 årene har for eksempel alkoholbruken blant ungdom gått ned, og norske ungdommer drikker mindre alkohol enn ungdommer i de aller fleste andre land i Europa.

Fysiologiske faktorer

Mange unge som prøver et rusmiddel for første gang, er nysgjerrige på hvordan det virker. Alle rusmidler er kjemiske stoffer som påvirker hjernen rent fysisk. Vi kan grovt skille mellom tre ulike former for rusmidler avhengig av hvordan de virker:

  • Dempende rusmidler, som alkohol, cannabis og heroin, har en sløvende effekt som gjør deg treg og søvnig.

  • Stimulerende rusmidler, som kokain og amfetamin, har en oppkvikkende effekt.

  • Hallusinogene rusmidler, som LSD og fleinsopp, endrer bevisstheten og måten du oppfatter omgivelsene på.

Noen stoffer kan ha forskjellige virkninger. Alkohol har hovedsakelig en dempende virkning, men vil i mindre mengder kunne gjøre deg mer impulsiv og mindre kritisk. Cannabis kan i likhet med alkohol ha en dempende og avslappende virkning, men kan i tillegg ha hallusinogen effekt .

Hjernens belønningssystem

Et fellestrekk ved alle rusmidler er at de påvirker hjernens belønningssystem. Alkohol frigjør for eksempel dopamin i hjernen. Dopamin er en nevrotransmitter som gir en opplevelse av økt velvære og tilfredshet. Når effekten av alkoholen forsvinner, og hjernen ikke får den samme belønningen som tidligere, kan det imidlertid føre til at du blir trist og nedstemt. Da kan du få lyst til å ruse deg på nytt for å få tilbake den gode følelsen. Men fordi kroppen din etter hvert blir vant til rusmiddelet, må du bruke mer for å oppnå samme effekt.

Velvære, impulsivitet og dømmekraft

Alkohol vil ikke bare kunne gi en opplevelse av velvære og godt humør, den påvirker også dømmekraften og fører til økt impulsivitet. Dette gjør at noen ungdommer opplever at det er lettere å ta kontakt med andre og snakke med dem når de drikker. Samtidig kan det lettere oppstå misforståelser og voldshendelser. Alkohol svekker også konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Den kan virke avslappende og beroligende, samtidig som det for eksempel svekker evnen til å kjøre bil.

Ungdomshjernen

Hvordan rusmidler virker, kan variere fra person til person. Rusmidler kan også påvirke ungdom på en annen måte enn voksne. I ungdomstida er hjernen fremdeles i endring, og rusmidler kan i veldig stor grad aktivere og påvirke hjernens belønningssenter.

Den delen av hjernen som vurderer konsekvenser, er heller ikke ferdig utviklet hos ungdommer. Det kan føre til at ungdommer lettere tar risikable valg og for eksempel prøver ulovlige rusmidler. Det kan også føre til at ungdom i mindre grad klarer å kontrollere trangen til å bruke rusmidler når de først har startet å ruse seg. Siden hjernen til ungdommer fremdeles er i utvikling, kan også bruken av rusmidler skade hjernen til ungdommer i større grad enn voksne.

Sosiale faktorer

Svært få ungdommer prøver rusmidler helt alene. De aller fleste prøver dem sammen med andre. Miljøet og kulturen du er en del av, kan ha stor innflytelse på hvilke rusmidler du prøver, og hvor ofte du bruker dem.

Overganger og overskridelse

I Norge og mange andre land blir rusmidler ofte brukt til å markere en overgang mellom arbeid og fritid. Det kan for eksempel være at noen tar en øl etter arbeidstid eller drikker alkohol på fest i helga. Rusen kan da være et brudd med det livet vi lever til vanlig. Når vi drikker, tenker vi at det greit å oppføre seg på en annen måte enn det vi vanligvis gjør. Rusen blir på denne måten en mulighet til å ta en "time-out" og slippe opp på kontrollen sammen med andre.

På videregående markerer russetida overgangen mellom 13 års skolegang og det elevene skal gjøre etterpå, og for mange russ er bruken av rusmidler en viktig del av feiringen.

Fellesskap og identitet

Bruken av rusmidler kan skape en opplevelse av fellesskap, og en grunn til å bruke rusmidler kan være et ønske om å være en del av dette fellesskapet. Ungdommer kan også oppleve press fra venner om å bruke lovlige og ulovlige rusmidler. Dette presset kan være helt konkret, men det kan også være basert på våre egne forestillinger. Mange ungdommer tror at andre bruker mer rusmidler enn det de faktisk gjør.

Majoritetsmyten

Flere undersøkelser viser at ungdommer ofte tror at deres jevnaldrende bruker mer rusmidler enn det de faktisk gjør. Dette kalles majoritetsmyten. Hvorfor tror du at denne rusmiddelmyten så ofte oppstår blant unge?

Rusmidler kan også være en del av ungdommers identitet. Å bruke dem sier noe om hvem ungdommene er eller vil være. Det kan igjen være påvirket av musikken, filmene og mediene de liker. Innenfor visse musikksjangre blir for eksempel bruken av cannabis framstilt på en positiv måte, og bruken av hasj og marihuana kan bli en viktig del av noen ungdomsgruppers identitet og livsstil.

Ruskultur

Miljøet og kulturen vi er en del av, påvirker ikke bare bruken av rusmidler. Det kan også påvirke måten vi opplever rusen på og måten vi oppfører oss på når vi er ruset.

Vi tenker kanskje at mennesker i ulike kulturer oppfører seg likt når de er fulle, men det er ikke tilfelle. I noen kulturer er det til en viss grad akseptert at du drikker deg full og oppfører deg helt annerledes enn ellers. Slik er det for eksempel i mange miljøer i Norge. "Fylla har skylda", heter det. I disse kulturene kan alkohol føre til store endringer i oppførsel. Folk blir mer aggressive når de er fulle, grensene for sex blir flyttet, og det er flere episoder av vold og overgrep.

I kulturer i en del andre land blir det sett på som skamfullt å virke for ruset, og det blir ikke akseptert at du oppfører deg annerledes når du er full. I slike kulturer vil folk ofte oppføre seg langt mer rolig, kontrollert og vennlig når de drikker, selv om de har svært høy promille.

Måten vi oppfører oss på når vi er ruset, er derfor noe vi i stor grad lærer av andre. Mange opplever for eksempel bare ubehag første gang de drikker, og de kan bli kvalme hvis de drikker for mye. De må derfor "lære" å oppleve alkoholrusen på den samme måten som de andre i miljøet.

Det vil som regel oppleves helt annerledes å bruke et rusmiddel sammen med andre enn å bruke det helt alene. Ungdommer som er sammen med andre, tar ofte også langt større sjanser og mer risiko. Ofte kan det derfor være enklere å tøye grensene for rusmidler når alle i gjengen gjør dette sammen. Samtidig er det å bruke rusmidler sammen med andre normen i vårt samfunn. Det å bruke rusmidler helt alene kan derfor være et faresignal og tegn på problematisk bruk.

Avhengighet

Det er mange ulike årsaker til at noen blir avhengige av rusmidler. En årsak er at den gjentatte bruken kan skape bestemte forventninger hos de som bruker dem. De kan komme i godt humør, eller kroppen begynner å slappe av lenge før de begynner å drikke, fordi hjernen forventer en slik effekt. Det kan igjen gjøre at de får lyst på alkohol bare de går inn i en restaurant eller tenker på festen de skal på om noen timer.

Samtidig som hjernen din utvikler forventninger til rusmiddelet, vil kroppen din også i stadig større grad bli vant til virkningen. Det betyr at du for eksempel trenger å drikke mer alkohol eller ta større dose narkotika for å oppnå den samme effekten som du fikk tidligere. Når kroppen din blir avhengig av et rusmiddel, vil du også utvikle abstinenser hvis du ikke får det. Det betyr at du for eksempel kan føle deg uvel, oppleve smerter, skjelvinger, uro eller slapphet uten rusmiddelet.

Gjentatt bruk av rusmidler vil også kunne svekke hjernens naturlige produksjon av dopamin og dermed gjøre det vanskeligere å aktivere hjernens belønningssenter. Dette vil igjen kunne føre til økt bruk av rusmidler. På denne måten vil du som rusavhengig bli fanget i en ond sirkel der du må bruke stadig mer rusmidler for å oppnå stadig mindre grad av velvære og tilfredsstillelse.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Rusinfo.

Kilder

Arnevik. E.A. (2018, 8. februar). Hvorfor er det farligere for ungdom å ruse seg enn voksne? Blogg.Forskning.no. https://blogg.forskning.no/forskningssykehuset/hvorfor-er-det-farligere-for-ungdom-a-ruse-seg-enn-voksne/1093380

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater (NOVA Rapport 5/22). Velferdsforskningsinstituttet NOVA. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3011548/NOVA-rapport-5-2022.pdf?sequence=5&isAllowed=y

Bretteville-Jensen, A.L. & Bachs, L. (2023, 8. mars). Rusmidler. I Store Norske Leksikon. https://sml.snl.no/rusmidler

Christiansen, S.E. (2023, 8. mai). Hasj er ikke greit. Tidsskrift for Den norske legeforening. 10.4045/tidsskr.23.0087. https://tidsskriftet.no/2023/05/kronikk/hasj-er-ikke-greit

Pedersen, W. (2015). Bittersøtt. Nye perspektiv på rus og rusmidler. (3. utg.) Universitetsforlaget.

Skjælaaen, Ø. (2019). Meningen med rus. Res Publica.

Syvertsen, M.R. (2022). Ungdomshjernen. Vill og visjonær. Forstå hvordan det er å være ungdom. Bonnier.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Karl Henrik Aanesen .
Maŋemusat ođastuvvon 2023-03-29