Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Russ og rus

Bargobihttá

Hva vet jeg? Rusmidler

I podkast-serien Hva vet jeg? møter komikeren Jonis Josef ulike fagfolk til en samtale. I denne podkasten er temaet rusmidler. Med seg i studio har han Thomas Claussen, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo.

Hva vet jeg? Rusmidler

0:00
-0:00
Jietna: Både Og / CC BY-SA 4.0

Her finner du en transkribert versjon, altså en tekst av det som sies i podkasten.

Transkripsjon Hva vet jeg? Rusmidler

Deltakere:

Jonis Josef – Programleder

Thomas Clausen – TC

Hva vet jeg? – Rusmidler

Programleder: Hallo, hallo! Jeg heter Jonis Josef. I dag skal jeg snakke om rusmidler sammen med en professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. Han kan svare på hva rusmidler er, hvor farlige de er, hvor lenge folk har ruset seg, og mye mer. Du hører på "Hva vet jeg" med Jonis Josef.

Programleder: Velkommen til deg, Thomas Clausen!

TC: Takk!

Programleder: Du jobber ved universitetet, men hva spesifikt er det du jobber med der?

TC: Jeg jobber ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, som er en del av Det medisinske fakultet. Jeg jobber med undervisning og forskning som handler om rus, spesielt om behandling av dem som har en rusavhengighet.

Programleder: Hva er definisjonen på rusmidler?

TC: Det finnes mange typer rusmidler. Alkohol er én type, og det selges lovlig. Illegale, eller ulovlige, rusmidler er en annen gruppe: hasj (cannabis), MDMA/ecstasy og så videre. Det rusmidler har til felles, er at de kan gi oss en opplevelse av velvære. Men de vil også påvirke funksjonen vår, avhengig av hvor mye vi tar. Hvis vi for eksempel drikker alkohol, kan vi oppleve velvære og at ting er morsomt og går fint, men samtidig vil vi blant annet få dårligere koordinasjon. Det påvirker evnen vår til å for eksempel kjøre bil. Rusmidler er ulike kjemiske stoffer som virker i hjernen. Ulike rusmidler virker litt forskjellig, så det går ikke an å si at de har felleseffekter, bortsett fra at alle gir en rusopplev

Programleder: Hva er den nedre grensen for rus? En kopp med kaffe, er det rus?

TC: Vanligvis sier vi at te, kaffe og sigaretter – altså koffein og nikotin – er nytelsesmidler, men at de i liten grad gir en opplevelse av rus. Rusmidler er for eksempel cannabis, ecstasy, kokain og alkohol. Og så kan man bruke en del legemidler, som sovepiller og smertestillende piller, som rusmidler – hvis man bruker dem på en annen måte enn det legen skriver på resepten at man skal gjøre.

Programleder: Hvorfor har du valgt å forske på dette?

TC: Jeg er legeutdannet og interessert i befolkningshelse. Det vil si hva som gjør helsen vår bedre eller dårligere. Da er rusmidler et tema som fort dukker opp, fordi rusmiddelbruk i en befolkning kan påvirke helsen og funksjonen til folk på en negativ måte. Jeg synes det er spennende å finne ut mer om det.

Programleder: Oslo er jo verdens overdosehovedstad, har jeg hørt. Stemmer det?

TC: Ja, det har dessverre festet seg en slags myte om det. Det er riktig at Norge har et ganske høyt tall for overdoser sammenlignet med andre land. Det har forskjellige forklaringer. For tjue år siden var det stort sett heroinoverdoser, og i dag er det en betydelig del av overdosene som forårsakes av smertestillende piller. Så det har endret seg litt over tid.

Programleder: Hva er status i Norge nå? Det jobbes jo med en rusreform. Og så har vi vel slitt en del med tanke på hvordan vi har behandlet narkomane, for eksempel det at de ble jaget fra Plata til Brugata. Hva er status quo for narkomane i Norge?

TC: Mitt inntrykk er at vi i Norge har et ganske godt utgangspunkt når det gjelder rusmiddelbruk og rusmiddelproblemer i befolkningen, sammenlignet med mange andre land. For eksempel er bruken av rusmidler blant ungdom en god del lavere i Norge enn i mange EU-land. Bare i Danmark er det betydelig høyere bruk. Det betyr ikke at vi ikke har problemer i Norge, men det er ikke her det står dårligst til. Jeg er ikke så glad i å bruke ordet "narkoman", det er litt dårlig definert, og så er det som å sette en merkelapp på noen. Vi pleier å si "en person med rusavhengighet" eller "ruslidelse". Vi har ganske mange av dem i Norge, men ikke flere enn i sammenlignbare land.

Programleder: Det er på mange måter en sykdom, har jeg hørt folk si. Du som er lege og ekspert på det, hva vil du si?

TC: Det å bruke rusmidler er ikke en sykdom. Det er derimot veldig vanlig blant en stor del av befolkningen. Men etter gjentatt bruk over en lang tid kan man utvikle en avhengighet som er definert som en sykdom. Rusmiddelavhengighet er altså en sykdom.

Programleder: Hvor menneskelig er det å ruse seg, vil du si?

TC: Det er vanlig å ruse seg. Hvis vi undersøker alkoholbruk i Norge, så vil 90 prosent av den voksne befolkningen rapportere at de har brukt alkohol én eller flere ganger det siste året. Så det er veldig mange som bruker det legale rusmiddelet. I ungdomstiden er det ganske vanlig å eksperimentere og få erfaringer med ulike rusmidler. For eksempel vil så mange som én av tre gutter i Oslo, etter russetiden, si at de har hatt erfaring med cannabis, altså hasj eller marihuana.

Programleder: Det er et ganske høyt tall. I Norge er det slik at alkohol er lovlig i dag, mens andre rusmidler er ulovlige. Hvorfor er det slik?

TC: Det handler kanskje mer om historiske og kulturelle politiske tradisjoner enn om stoffenes egenskaper. Noen rusmidler står på en narkotikaliste, det vil si en internasjonal liste over stoffer som man har bestemt skal være forbudte. Samtidig varierer bruken av rusmidler i ulike deler av verden. I noen kulturer er bruken av alkohol mye mindre enn i vår del av verden. Det kan for eksempel være forbudt på grunn av religion. Så lenge vi har skriftlige kilder, altså fem tusen år tilbake, vet vi at mennesker har brukt rusmidler.

Programleder: Fem tusen år, det er lenge!

TC: Ja, det har for eksempel blitt laget vin gjennom fermentering, noe som vil si at fruktsafter naturlig produserer alkohol. Det har en veldig lang historie. Cannabis er helt sikkert brukt, det også, siden det kommer fra en plante. Det samme gjelder for kokablader der hvor det vokser.

Programleder: Det er ikke lenge siden jeg hørte at vikingene pleide å spise sopp før de skulle ut på tokt.

TC: Ja, sopp er en annen kilde til rus som også har vært tilgjengelig, så det har nok antakelig vært brukt i flere tusen år.

Programleder: Narkotika har jo mange mørke sider, som ulykker og tragiske ting som ofte skjer under påvirkning. Hvorfor tror du ulykker kan skje ved bruk av narkotika eller rusmidler generelt?

TC: Alle rusmidler gir en rusopplevelse, men de påvirker samtidig hjernens funksjon og andre funksjoner i kroppen. Vår oppmerksomhet og koordineringsevne blir dårligere mens vi er ruspåvirket. Også evnen vår til kritisk tenkning og til å "tenke oss om en gang til" blir dårligere, slik at vi kan bli mer impulsive. Vi kan tenke at vi er verdensmestere og kaste oss ut i ting som vi ikke ville gjort hvis vi ikke var ruspåvirket. Vi tar større risiko, og på den måten kan det bli flere ulykker. Noen, særlig når de er ruset på alkohol, vil i tillegg bli mer aggressive hvis de for eksempel føler seg krenket. Derfor skjer det slagsmål og den slags i tilknytning til rusmiddelbruk. Det ser man konsekvensene av på legevakten en fredag eller lørdag kveld.

Programleder: Absolutt, og ikke minst på kebabsjappene. Hvordan er det å leve med avhengighet i Norge? Det må jo være en forferdelig trist skjebne, men slik jeg vokste opp, hadde vi et veldig unyansert bilde av dem som slet med rusavhengighet. Man så dem som var på gata og tenkte at "slik er det". Men så har jeg sett dokumentarer, blant annet på TV 2 med Kadafi Zaman. Der ser man jo mennesker som jobber som vanlig – selv om de er tungt rusavhengige. Hvordan er det?

TC: Aller først kan jeg kort si hva rusmiddelavhengighet er. Rusmiddelavhengighet er en sykdom man kan utvikle dersom man bruker et rusmiddel gjentatte ganger over tid, for eksempel daglig i flere uker. Da skjer det noe i kroppen og hjernen. Opplevelsen vi får når vi tar rusmiddelet, blir mindre intens etter hvert. Første gang tenker vi kanskje: "Å, nå føler jeg meg bra, dette var deilig!" Den positive effekten kan vi føle ganske sterkt og intenst de aller første gangene, men effekten vil gradvis minke. Minnet om de første gangene, da det var så intenst og deilig, vil likevel gjøre at du vil ha lyst til å ta det mer og mer. Det er to motsatte effekter: Samtidig som at den opplevde effekten av rusmiddelet blir svakere, blir trangen og lysten til å ta det bare sterkere. Det som kjennetegner en rusmiddelavhengighet, er at man mister kontroll over inntaket. Rusmiddelet blir det sentrale i livet, og det eneste man tenker på, er neste dose. Kontrolltap er dermed et kjennetegn å avhengighet. Funksjonstap er også et kjennetegn; det vil si at man ikke klarer å følge opp de vanlige rollene og forpliktelsene man har i livet, enten det gjelder skole, utdanning, jobb, å være forelder eller søster eller bror. Kontrolltap og funksjonstap er altså det som kjennetegner avhengighetstilstanden.

Programleder: Det er jo utrolig fascinerende.

TC: Og så spurte du hvordan det er å leve med dette. Det å få en sånn tilstand er vanskelig for dem det gjelder, og det er også vanskelig for dem som bor sammen med eller står nær den som er avhengig. Det kan også være kostbart og vanskelig for samfunnet og omgivelsene. I Norge har vi ganske mange muligheter til å få behandling hvis vi har en rusavhengighetslidelse. Mange får god effekt av behandling og kan komme tilbake til en nokså normal funksjon. Så det er håp for dem som får en avhengighetslidelse.

Programleder: Hva vil du si er det farligste av de forskjellige rusmidlene?

TC: Det er ganske vanskelig å svare på, for det finnes ikke et soleklart svar. Alle rusmidler har negative effekter. De er forskjellige og har forskjellige effekter, og de har forskjellige risikoer og negative konsekvenser knyttet til seg. For samfunnet som helhet har kanskje alkohol den største kostnaden, fordi det er så mange som bruker alkohol, og så mange som har alkoholproblemer. Det gir et stort omfang av sykefravær, sykdom og behandling. Hvis vi teller overdosedødsfallene, så er det heroin og andre morfinstoffer som forårsaker flest, fordi disse stoffene kan gi pustestans. De virker inn på det området i hjernen hvor pusten vår reguleres. Cannabis gir ikke pustestans, og det er heller ikke vanlig at det gir voldelige tendenser. Men over tid kan cannabisbruk gjøre at man blir mindre motivert for å for eksempel gjennomføre skolehverdagen sin. Konsekvensen kan være at mister det potensialet man hadde for å få en jobb. Det vil jo ha en betydelig kostnad både for den enkelte og samfunnet.

Programleder: Er unge mer sårbare for rusmidler?

TC: Ja, unge er dessverre mer sårbare for de fleste rusmidler, fordi hjernen utvikles og modnes gjennom hele ungdomstiden og kanskje helt frem til 25-årsalderen. Alle hjernecellene vi har, har ulike koblinger til hverandre, sånn at det blir et nettverk. Disse koblingene er under endring i ungdomstiden. Noen skal avsluttes, mens andre skal dannes. Hvis vi bruker rusmidler, kan det påvirke den normale modningsprosessen. Derfor er man i ungdomstiden mer sårbar for at rusmiddelbruk kan få langtidskonsekvenser for hvordan hjernen fungerer.

Programleder: Da er det naturlig at disse tunge rusmidlene er veldig skadelige, men hva med "ufarlige ting", som energidrikker og snus?

TC: De midlene er nok mindre skadelige for hjernens utvikling enn de andre rusmidlene, både på kort og lang sikt. Jo yngre man er når man debuterer med rusmidler, jo større er risikoen. Jo lenger man utsetter debuten, også når det gjelder alkohol, jo bedre er det. Derfor er aldersgrensen på alkohol 18 år, altså ganske langt ut i tenåringstiden og perioden for hjernens modning.

Programleder: Det er kanskje et litt rart spørsmål, men hvis man skal prøve et rusmiddel: Hva er det viktig å huske på, og hva er det viktig å absolutt gjøre eller ikke gjøre?

TC: Det er mange ungdommer som vil prøve det. Da er det viktig å være forsiktig med doseringen. De fleste effekter avhenger av hvor stor dose man tar, så det er viktig å prøve seg frem forsiktig. Det kan ta opptil en halvtime før man kjenner en effekt, så ikke ta for mye for fort, da kan man få en overdose. Bare ta halvparten så mye som de som har vent seg til rusmiddelet. Det er også viktig å være sammen med noen. Hvis man sovner eller backer ut og kaster opp samtidig, så kan man være i fare. Derfor er det tryggere å ta rusmidler sammen med andre.

Programleder: Da vil jeg prøve å oppsummere litt, Thomas. Vi deler rusmidler i ulike kategorier. Vi har illegale/ulovlige rusmidler, og vi har det som er lovlig, for eksempel alkohol. Og så har vi det som vi får på resept fra legen, for eksempel piller og morfin. Alkohol er lovlig blant annet på grunn av en lang historie og mye politikk. Vi har veldig mange ulovlige rusmidler som folk likevel benytter seg av i Norge. Ved langvarig bruk av ulike rusmidler kan man utvikle rusavhengighet. Det er på mange måter en sykdom som er vanskelig å komme seg ut av. Det gir funksjonstap, og så gir det …?

TC: Rusmiddelavhengighet gir også kontrolltap, altså det at man ikke klarer å la være å ta rusmidler, og at man ikke klarer å tenke på noe annet. Det blir målet i livet, og hverdagen handler om å skaffe seg neste dose. De andre vanlige tingene kommer i bakgrunnen.

Programleder: Nettopp. Og greia med unge mennesker er at de er ekstra sårbare overfor rusmidler, i den forstand at hjernen fortsatt er i utvikling. Rusmidler kan tukle med den prosessen. Hvis man absolutt skal prøve, så bør man gjøre det innenfor trygge rammer. Man bør være sammen med folk man kjenner, og man bør ta små doser av gangen. Dessuten bør man vente til man er over 25 år.

TC: Det siste er absolutt et godt råd, altså det å utsette debuten for rusmiddelbruk – jo eldre man er, jo bedre er det.

Programleder: Tusen takk til deg, Thomas Clausen! Jeg ble veldig mye klokere i dag.

TC: Selv takk!

Produsert av Både Og for NDLA



Velg enten oppgave 1 eller oppgave 2:

Oppgave 1. Noter nøkkelord og skriv et refleksjonsnotat

Oppgave 2. Rusmidler

Lytt til podkasten og svar på spørsmålene:

  1. Hva er rusmidler?

  2. Hvorfor er ikke Thomas Claussen så glad i å bruke ordet "narkoman"?

  3. Hvor vanlig er det å ruse seg?

  4. Hvorfor er noen rusmidler lovlige og andre ulovlige?

  5. Hvorfor kan rusmidler ofte være en årsak til ulykker?

  6. Hva er rusmiddelavhengighet?

  7. Hvilke negative konsekvenser kan ulike rusmidler føre med seg? Gi konkrete eksempler.

  8. Hvorfor er unge ekstra sårbare for rusmidler?

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Karl Henrik Aanesen.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-04-21