Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Min seksualitet

Fágaartihkal

Seksuelle rettigheter

Ligger du i sengen og føler deg tilfreds og respektert etter en het natt? Det er tegn på at dine seksuelle rettigheter ikke har blitt krenket. Du og alle rundt deg har rett på et trygt seksualliv hele livet. Rettighetene gjelder i sengen, på fest, hjemme og på gaten – ja, overalt.

Er kyssing en rettighet?

Du har kanskje sett, hørt eller opplevd brudd på seksuelle rettigheter? I Norge er det for eksempel lov til å kysse hverandre på munnen hvis begge er enige om å kysse, også på offentlige steder. Men den friheten og rettigheten finnes ikke i alle land. Dere kan risikere å få bot, til og med fengselsopphold hvis dere kysser hverandre midt på gata. Skal du ut og reise, kan det være lurt å sjekke landets regler og om de har anerkjent de seksuelle rettighetene.

Seksuelle rettigheter

De seksuelle rettighetene er vedtatt av World Association for Sexual Health (WAS) og blitt en del av offisiell norsk politikk. Disse rettighetene bygger blant annet på gamle grunnleggende menneskerettigheter som noen land allerede har anerkjent i sine nasjonale lover. Menneskesynet bak de "seksuelle rettighetene" er at alle verdens mennesker har rett på et meningsfullt, selvstyrende og sunt seksualliv.

Bakgrunnsinformasjon om WAS og seksuelle rettigheter

World Association for Sexual Health (WAS) er en tverrfaglig, verdensomspennende gruppe av vitenskapelige miljøer, ikke-statlige organisasjoner (NGO) og fagpersoner innen sexologi. Målet er å fremme seksuell helse ved å utvikle og støtte sexologisk forskning og seksuelle rettigheter for alle. Å få land til å anerkjenne og spre de seksuelle rettighetene ut til alle er en av de viktigste oppgavene deres.

De seksuelle rettighetene er en del av offisiell norsk politikk og er blant annet omtalt i Norges strategi for seksuell helse.

Rett til kunnskap

En av rettighetene handler om retten til å få kunnskap om seksualitet. For ungdom betyr det at de skal få tilgang til seriøs informasjon om alt innen kropp, følelser, seksualitet, lover og regler. Ja, at de skal få svar på alle spørsmålene sine.

Mange ungdommer etterlyser fakta om hvordan de kan gjøre seksuallivet best mulig for seg og partnerne sine. Og kunnskap kan hindre at vi krenker hverandres grenser. Jo mer kunnskap du får om dette, jo større sjanse er det for at du blir en skikkelig god elsker. Hvis du ikke får kunnskap om seksualitet og ikke lærer om seksuelle rettigheter, er det ikke lett å ivareta egne og andres seksuelle rettigheter.

24 timer

Det holder ikke å være snill 23 timer hvis du er slem en time. Slik er det også på det seksuelle området. De seksuelle rettighetene gjelder 24 timer, hele året, hele livet. Alle har rett til å bestemme over sin egen kropp. Den seksuelle lavalderen er 16 år i Norge. Det betyr at fra du er 16 år, kan du gjøre hva du vil seksuelt med andre over 16 år, så lenge dere begge samtykker. Uten samtykke er dette straffbart ifølge norsk lov og brudd på de seksuelle rettighetene.

Rett på respekt

Du selv og andre har rett på respekt som seksuelle individer ifølge de seksuelle rettighetene. Noen ungdommer sier at de har blitt behandlet som en ting eller et objekt og ikke et menneske med følelser. Slik behandling kan gi vonde opplevelser og minner. Skal vi lage gode seksuelle minner og relasjoner, må vi ikke behandle hverandre som ting. Et tydelig tegn på at vi behandler hverandre med respekt, er at vi ser og lytter grundig til hverandres følelser, meninger og ønsker. Med en slik hensynsfull oppførsel er det lettere å få og beholde venner og kjærester.

Elsk hvilket kjønn du vil

De seksuelle rettighetene understreker at alle har rett til selv å bestemme hvilke kjønn de blir forelsket i. Rettighetene understreker også at du har rett til å elske med hvem du vil, så lenge dere er enige og har samtykket. I Norge har vi stor frihet til å bli forelsket og leve ut kjærligheten vår. Vi kan bli kjærester og gifte oss med hvilket kjønn vi vil. I enkelte andre land er dette verken lov eller en rettighet borgerne har.

Rettigheter påvirker

Ikke bare kunnskap, men også trygghet og tillit er noe vi trenger hvis vi skal få lyst til å gjøre noe seksuelt. Når kroppen er anspent eller bekymret, er det vanskelig å bli kåt, våt og seksuelt tent. Forklaringen er at blodårene trekker seg sammen når vi føler oss presset, og da kommer det mindre blod ut i svamplegemene i kjønnsorganene. En ereksjon (reisning) trenger blodsirkulasjon for å bli hard. De aller fleste kjønnsorganer kan bli erigerte. Ereksjon synes tydeligere på penis som ligger utenfor kroppen enn på klitoris som ligger innover i kroppen.

Rett til seksuell helse

Noen av de seksuelle rettighetene dine handler om helsen din, for eksempel at du har rett til å velge lege selv. Legen din har taushetsplikt. Det betyr at du kan fortelle og spørre om alt du vil hos legen eller annet helsefaglig personell. Du har rett på god prevensjonsveiledning og å få et prevensjonsmiddel du føler deg trygg med. Her i Norge får ungdom mellom 16 og 22 år økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene for prevensjon, som blant annet kondom, p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav og spiral. Med sikker beskyttelse blir det lettere å nyte seksuallivet og å oppnå orgasme.

Rett på gratis hjelp og behandling

Den helserettslige myndighetsalderen i Norge er 16 år. Dette betyr at ungdom som har fylt 16 år, har rett til å få informasjon og ta avgjørelser om egen helse. Helsestasjon for ungdom (HFU) er et gratis tilbud for alle mellom 12 og 20 år. På en HFU kan du få svar på spørsmål, hjelp og råd fra helsesykepleier, lege, jordmor og psykolog. Alle har taushetsplikt. Både fastleger og HFU-er tilbyr gratis test og behandling av kjønnssykdommer.

Andre eksempler på hva du kan få gratis hjelp til, er samtaler etter overgrep, eller hvis du opplever problemer etter omskjæring eller kjønnslemlestelse – da har du også rett på hjelp av lege.

Rett til å bestemme over egen kropp

I norsk politikk og historie står kvinnehelse sterkt. Kvinner har siden 1970-tallet fått mer og mer bestemmelsesrett over sin egen kropp, blant annet retten til å kunne planlegge egne graviditeter. Kvinner har rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Ønsker hun å bære frem barnet, får hun tilbud om gratis svangerskapskontroller, hvorav én kontroll er med ultralyd.

I andre deler av verden er særlig jenter og kvinner fratatt slike rettigheter. Millioner av jenter og kvinner dør hvert år på grunn av komplikasjoner knyttet til kjønnslemlestelse, graviditet og fødsel.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Stine Kühle-Hansen .
Maŋemusat ođastuvvon 05/19/2021