Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Sosiale relasjoner og inkludering

Dán lea/leat čállán Albertine Aaberge, Inga Berntsen Rudi, Gro-Anita Mortensen, Jan Erik Auen ja Karl Henrik Aanesen.
Maŋemus ođastuvvon 21.04.2021
Bargobihttá

Nytt miljø

Gode relasjoner er viktig for å trives på skolen. Hvordan kan du bli kjent med nye venner og klassekamerater når du starter på videregående?

De fleste som starter på en ny skole er både spente og nervøse for hvordan det kommer til å gå. Da kan det være viktig å huske at de fleste har det på samme måte. De fleste er på utkikk etter nye mennesker å bli kjent med, og starten på videregående er en god mulighet for å få nye venner og bli kjent med et nytt miljø.

Oppgave 1. Bli-kjent-øvelser


Gode relasjoner starter med at vi er nysgjerrige og viser interesse for andre.

  1. Intervju

    • Forbered fem intervjuspørsmål til sidemannen.
    • Gjennomfør et kort intervju.
    • Gå sammen i grupper og presenter sidemannen din for de andre i gruppa.
  2. To sannheter og en løgn

    • Skriv ned tre fakta om deg selv. To av dem skal være sanne og en skal være løgn.
    • Gå sammen i grupper på fire–fem personer.
    • Presenter faktaene om deg selv for de andre i gruppa. La dem gjette hva som er sant og hva som er løgn.

Oppgave 2. Hvordan bli kjent?

Oppgave 3. Kroppsspråk og følelser

Gode relasjoner er ofte avhengig av at vi kommuniserer ærlig og oppriktig. I disse oppgavene skal du reflektere over hvordan vi viser følelser og øve deg på å tilpasse deg og se hvordan andre har det.

Vise følelser?

Diskuter to og to.

  • Hvorfor kan det være viktig å vise følelser?
  • Hvorfor forsøker vi ofte å skjule følelsene våre?

Vær et speil for hverandre

  • Jobb sammen to og to.
  • Den ene mimer ulike følelser, for eksempel sorg, glede, sinne eller bekymring. Den andre skal forsøke å etterligne følelsen på samme måte.
  • Bytt roller etter et par minutter.

Gjett følelsen

  1. I løpet av ett og et halvt minutt skal gruppene skrive ned så mange ulike følelser som de kommer på. Læreren tar tiden og gruppene jobber på følgende måte:
    • Alle i gruppa skal forsøke å skrive ned så mange ord som mulig på lappene de har foran seg.
    • Skriv bare én følelse på hver lapp.
    • Når en i gruppa har skrevet ned en følelse på sin lapp, roper han eller hun ut ordet høyt og legger det i midten. På den måten hører alle i gruppa hvilket ord det er, og dere unngår å skrive samme ord flere ganger.
    • Hver gruppe teller opp hvor mange forskjellige følelser de har skrevet ned. Den gruppa med flest ulike følelser vinner.
  2. Nå skal dere mime følelsene for hverandre. Gjør det på følgende måte:
    • Legg alle lappene dere har skrevet på i midten med den blanke siden opp.
    • Førstemann trekker en lapp og skal mime følelsen for de andre. Det er ikke lov å si eller skrive noe, og de andre i gruppa skal gjette hvilken følelse det er.
    • Alle i gruppa skal mime minst to følelser hver.
  3. Oppsummer til slutt i klassen.
    • Hvilke følelser var det vanskeligst å mime?
    • Hvordan kan du kommunisere følelser som er vanskelig å vise?
    • Hvordan kan du gjøre det enklere for andre å kommunisere slike følelser?
CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Karl Henrik Aanesen.
Maŋemusat ođastuvvon 2019-12-30