Minoritetsstress
Å være minoritet betyr at du tilhører en gruppe som er i mindretall eller blir sett på som mindre viktig eller underordnet andre.
Å tilhøre flere kulturer er en ressurs. At noe ved deg er litt annerledes enn flertallet rundt deg, kan være både en glede og en styrke. Likevel opplever dessverre mange minoritetsgrupper diskriminering. For eksempel har de nasjonale minoritetene våre og urbefolkningen vår, samene, opplevd systematisk undertrykking over mange år.
Minoritetsstress er den tilleggsbelastningen man kan oppleve som minoritet. Det kan handle om å oppleve negative reaksjoner, eller frykte at de oppstår, men også skam og vonde følelser knyttet til hvordan man ser på sin egen identitet som minoritet.
Minoritetsstress påvirker den psykiske helsa vår og kan gjøre oss ekstra sårbare. Forventningen om en negativ reaksjon kan komme av egen erfaring, eller at man har erfart at andre i samme minoritetsgruppe blir utsatt for dette.
Det at man har en forventning, betyr selvfølgelig ikke at det kommer til å skje, men forventningen skaper stress uansett. Et eksempel på minoritetsstress kan være at et homofilt par som leier på gata, blir redde for å oppleve negative kommentarer, blikk – eller i verste fall vold. Selv om paret aldri har erfart dette selv, vet de at det har skjedd andre. Det skaper stress og frykt, som gjør at de kanskje ikke tør å leie eller være åpne om hvem de er.
Vi blir sosialisert inn i samfunnets normer fra vi er veldig små, og det påvirker vårt syn på minoriteter, også hvis vi selv er en. Hvis samfunnet rundt deg forteller deg at den samiske kulturen er mindre verdt, så vil det påvirke hvordan du ser på deg selv som same. Det er mange av disse normene og forventningene som påvirker eget minoritetsstress. Når vi snakker om minoritetsstress, synliggjør vi hvordan en struktur i samfunnet kan bli til en struktur inni oss selv, der vi tar med oss fordommer som påvirker hvordan vi ser på oss selv.
Som minoritet blir vi ofte usynlige. Vi finnes ikke i de store fortellingene i samfunnet, eller samfunnet kan være tilrettelagt for flertallet og ikke for ulike minoriteter. For eksempel er det mange kafeer og restauranter som ikke har tilgang for rullestol. Og du kan jo tenke over hvor mange serier eller filmer du har sett med en transperson eller ikke-hvit karakter i hovedrollen. Vi kan også føle oss selvlysende når vi tilhører en minoritetsgruppe. Det betyr at mennesker legger mer merke tilminoritetsstatusen vår enn andre sider ved oss, og at det blir vanskelig å bare "forsvinne i mengden". Et eksempel på dette er kvinner med hijab, som kan oppleve kommentarer og blikk fra folk flere ganger om dagen.
Noen minoriteter føler at de står med et bein i hver kultur, eller i ulike verdier – det som er hjemme og det som er ute i samfunnet. Disse har ofte ulike forventninger, og det blir umulig å leve opp til alt. En slik verdikonflikt kan føre til skyldfølelse, og at vi forsøker å være noe annet overfor de vi er glade i, fordi vi er redde for å miste dem. I et slikt krysspress kan det være vanskelig å vite hva man føler og hvem man egentlig er.
For eksempel er det mange minoritetsnorske ungdommer som føler det som å balansere på ei line, der man har det norske på den ene siden og foreldrenes hjemland på den andre. Hvis man velger en av sidene, så faller man. Men det er ikke slik at man må velge. Med god støtte og gode samtaler rundt hvem du er, kan du finne en balanse der du kan lage din egen vei midt i mellom.
Det er et samfunnsansvar å gjøre noe med menneskers opplevelse av minoritetsstress. Å snakke om hva det er, vise hvordan det påvirker oss og forsøke å endre på strukturer i hverdagen som skaper minoritetsstress, vil dempe stresset. Når minoritetsstresset blir en belasting i hverdagen og hindrer deg i å leve et godt liv, kan det være fint å prate med noen om det. Når man er minoritet, kan det være vanskelig å be om hjelp fordi man er redd for ikke å møte forståelse for den man er. Prøv likevel. Hvis den du snakker med ikke vet nok, finn en annen.
Det styrker selvfølelsen vår å kunne være stolt av den vi er og kulturene eller gruppene vi hører til, men det er ikke alltid vi klarer det. Dette handler ofte om skammen samfunnet har påført minoriteter. Skammen kan også føre til at vi forsøker å skjule hvem vi er. Det gjør noe med oss.
Skammen blir ofte litt mindre av å snakke om den. Hvis du er minoritet og kjenner på skam, er det viktig at du vet at dette er en skam som er påført minoritetsgrupper utenfra, og ikke noe du har skyld i.
Denne artikkelen er skrevet av VIP Psykisk helse i skolen.
Bjørkmann, M. (2012). Lesbisk selvtillit – lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner (Phd). Bergen: UiB.
Jessen, R.S. (2024, 28. februar). Minoritetsstress. I Store norske leksikon. https://snl.no/minoritetsstress
Meyer, I. (2003). Prejudice, Social Stress and Mental Health in Lesbian, Gay and Bisexual Populations: Conceptional issues and research evidence. Psychological Bulletin, 129. doi: 10.1037/0033-2909.129.5.674
Nadal, K. L, Griffin, K. E, Wong, Y., Hamit, S. & Rasmus, M. (2014). The Impact of Racial Microaggressions on Mental Health: Counseling implications for clients of color. Journal of Counseling & Development, 92, 57-66. doi: 10.1002/j.1556-6676.2014.00130.x