Sovjetunionen invaderer Afghanistan
I 1978 gjennomførte kommunistpartiet i Afghanistan et statskupp. Den nye kommunistregjeringen ønsket å gjennomføre en rekke reformer som kom på kollisjonskurs med de konservative islamske kreftene i landet. Dette førte til økt misnøye, spesielt i de østlige delene av landet. Etter hvert eskalerte det til åpen borgerkrig.
Sovjetunionen fryktet at kommunistpartiet ville falle, og invaderte derfor nabolandet Afghanistan i 1979.
Supermakten Sovjetunionen var militært overlegen sin afghanske motpart. Men, som Vietnamkrigen hadde vist, er ikke det nødvendigvis nok til å vinne på slagmarka.
Selv om de sovjetiske styrkene talte over 100 000 soldater, klarte de ikke å kontrollere områder utenfor de større byene og hovedveiene. Sovjetisk krigføring gikk derfor mye ut på terrorbombing av landsbyer og minelegging av jordbruksområder for å svekke motstanden.
Den afghanske motstandsbevegelsen mujahedin kontrollerte det meste av landsbygda, men hadde problemer med å håndtere Sovjetunionens moderne våpen. Dette skulle endre seg etter hvert som motstandsbevegelsen fikk støtte fra USA i form av militær trening, våpen, penger og utstyr gjennom nabolandet Pakistan.
Den afghansk-sovjetiske krigen var en såkalt stedfortrederkrig. For USA ble denne krigen et viktig stridsområde i maktkampen mot Sovjetunionen i den kalde krigen.
En militær seier i Afghanistan ble umulig for Sovjetunionen, og etter flere år med forhandlinger ble det lagt fram en tidsplan for sovjetisk tilbaketrekning. I 1989 ble de siste sovjetiske styrkene trukket ut av landet.
Krigen hadde påført sivilbefolkningen enorme lidelser, og det antas at over en million mennesker mistet livet. I tillegg endte flere enn fem millioner afghanere som flyktninger i Pakistan og Iran.
Krigen i Afghanistan bidro til å knekke en allerede svekket sovjetisk økonomi i den kalde krigens sluttfase. Dette var altså en av flere årsaker som bidro til at Sovjetunionens ble oppløst i 1991. For mange markerte dette det endelige sluttpunktet for den kalde krigen.
Etter at Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1988 og kommunistregimet falt i 1992, ble det borgerkrig mellom ulike grupper innen mujahedin. Maktvakuumet som oppsto, førte til at ulike opprørsgrupper, folkegrupper og allianser kjempet mot hverandre. Den gruppa som, takket være betydelig støtte fra Pakistan, til slutt gikk seirende ut, kalte seg Taliban. I 1996 hadde gruppa tatt kontroll over hovedstaden Kabul og mesteparten av landet.
Taliban innførte et strengt islamistisk styresett i Afghanistan. Blant annet reduserte de jenters og kvinners mulighet til utdanning og arbeid. I tillegg fikk terrororganisasjonen al-Qaida planlegge og gjennomføre internasjonal terror fra Afghanistan under beskyttelse fra Taliban.
Den 11. september 2001 gjennomførte al-Qaida under ledelse av Osama Bin Laden et terrorangrep mot USA. Dette førte til det den amerikanske presidenten George W. Bush kalte "krigen mot terror", hvor USA invaderte Afghanistan siden Taliban nektet å utlevere Osama Bin Laden.
