Krig mot sivile

Den andre verdenskrigen hadde et omfang som verden ikke tidligere hadde sett. Sivilsamfunnet ble rammet mer brutalt enn i forrige verdenskrig, og de sivile tapstallene oversteg de militære.

En total krig

Andre verdenskrig skiller seg fra andre kriger ved at hele samfunnet ble trukket inn i krigen. Storbritannia var først ute med å mobilisere alle tilgjengelige ressurser til krig. I Tyskland erklærte propagandaminister Josef Goebbels "total krig" etter nederlaget i Stalingrad i 1943. Fra da ble hele samfunnets ressurser mobilisert for krig. Det innebar at all sivil infrastruktur og alle ressurser ble legitime mål for motparten. Grensene mellom stridende og ikke-stridene ble dermed visket ut. Konsekvensene ble enorme sivile tap.

Folkemord og utrenskninger

I andre verdenskrig ble det gjennomført systematiske folkemord og utrenskninger av hele folkegrupper. Mest kjent er holocaust, folkemordet som tok livet av millioner av jøder. På samme måte, men i mindre målestokk, gjaldt dette også sigøynere og homofile.

Rasetenkningen til nazistene førte til grusomheter, også innad i det tyske riket. Flere hundre tusen funksjonshemmede ble drept i egne utryddelsesprogrammer. Japan hadde også rasistiske holdninger mot andre, spesielt mot kinesere. Krigen i Kina var svært brutal, og i den daværende hovedstaden Nanjing ble det gjennomført en massakre hvor hundretusener av mennesker mistet livet.

På 1930-tallet bygde Stalin ut et omfattende fangeleirsystem i hele Sovjetunionen, Gulag. Spesielt leirene i Sibir var beryktet. Her ble politiske motstandere og det som ble ansett som uromomenter, plassert. Under krigen ble hele folkegrupper som Stalin mente utgjorde en risiko for krigføringen, deportert til disse leirene. En stor del av de deporterte døde under umenneskelige forhold.

I filmen nedenfor forklarer professor Stein Ugelvik hva de tyske sivile visste om jødenes skjebne.

Behandling av krigsfanger

Genèvekonvensjonene regulerer hvordan krigsfanger skal behandles. I andre verdenskrig var det mange tilfeller hvor dette ikke ble fulgt. Spesielt sovjetiske fanger i tysk fangenskap ble behandlet dårlig. Dette kunne være bevisst utsulting, tortur eller grusom behandling i fangeleirene.

Japan opprettet fangeleirer som ble beryktet for de grusomme forholdene der. Fangene måtte arbeide under umenneskelige forhold, og svært mange døde.

Tyske og tyskallierte krigsfanger som ble tatt til fange av Sovjetunionen, ble plassert i de beryktede Gulag-leirene. De siste krigsfangene kom først hjem i 1953, etter Stalins død. Over en million av de tyske krigsfangene omkom av sult, hardt arbeid eller ble slått i hjel.

De allierte hadde leirer hvor de plasserte krigsfangene som kom inn fra slagmarkene. Mange døde i disse leirene, mye på grunn av matmangel og sykdom. Spesielt de amerikanske leirene var kjent for å gi fangene særlig dårlige vilkår, noe som førte til høye dødsrater.

Hevn mot sivilbefolkning

På Østfronten og i Jugoslavia var partisaner eller geriljagrupper et uromoment for de tyske okkupantene. Handlinger fra slike grupper rettet mot tyske tropper førte gjerne til hevn og gjengjeldelse mot sivilbefolkningen. Sivile ble henrettet og hele landsbyer utslettet. Dette var i tråd med Hitlers beskjed om at sivilbefolkningen i okkuperte land skulle behandles med største hardhet.

I Kina er de japanske grusomhetene mot den kinesiske sivilbefolkningen godt dokumentert, selv om Japan i ettertid har hatt store vansker med å innrømme det.

Bombing av sivile

Det første krigsåret bombet det tyske flyvåpenet engelske byer, og mange sivile liv gikk tapt. Denne terrorbombingen ble seinere systematisk gjengjeldt av den engelske generalen Arthur Harris, populært kalt "Bomber Harris". Det førte til at opp mot en million tyske sivile ble drept som følge av spreng- og brannbomber sluppet over de store byene.

I Japan var luftkrigen så massivt gjennomført at det amerikanske militæret det siste krigsåret klaget over at det ikke var flere bombemål igjen i Japan. Hele Tokyo hadde gått opp i flammer i løpet av 1944–1945. Blant de få byene som ikke var utbombet før krigens slutt, finner vi Nagasaki og Hiroshima, men disse slapp heller ikke unna.

Grusomheter mot sivile ble et av de alvorligste tiltalepunktene i den internasjonale domstolen i Nürnberg etter krigen, men luftkrig og terrorbombing mot sivile kom ikke med i tiltalene om krigsforbrytelser. Dette fikk store konsekvenser for seinere kriger, for eksempel Vietnamkrigen og andre kriger opp mot vår egen tid.

Andre verdenskrig fikk katastrofale følger. Selv om tapstallene er usikre, antas det at rundt 70 millioner mennesker mistet livet.

De sivile tapene overgår langt de militære.

I filmen nedenfor snakker professor Stein Ugelvik Larsen om hvordan det gikk med de overlevende jødene etter krigen.