Hva er et verb?

Et verb forteller hva vi gjør, eller hva som skjer. Verb uttrykker ei handling, en prosess (forandring) eller en tilstand:

• handling (noen gjør noe): El niño juega. Gutten leker.

• prosess (noe forandrer seg): Me levanto. Jeg står opp.

• tilstand (noe varer ei viss tid): Las chicas duermen. Jentene sover.

Øving 1: Handling, prosess eller tilstand

Plasser verba i riktig kategori.

Infinitiv er grunnformen av verbet. Det er denne formen du bruker når du slår opp et verb i ordboka. I norsk kan vi sette infinitivsmerket å foran infinitiven. I spansk bruker vi ikke infinitivsmerke. Det er endinga på verbet som viser om det står i infinitiv eller om det er bøyd. Vi deler spanske verb i tre ulike kategorier ut ifra hvilken ending de har i infinitiv:

• ar-verb, for eksempel hablar (å snakke)

• er-verb, for eksempel comer (å spise)

• ir-verb, for eksempel vivir (å bo)

Tar vi bort infinitivsendinga (-ar/-er/-ir), står vi igjen med verbstammen. Vi kan ta det regelrette verbet hablar som eksempel. Tar vi bort endinga -ar, står vi igjen med verbstammen: habl-.

Infinitivsformen står ofte sammen med et annet verb, både i spansk og norsk:

• Tenemos que hablar. Vi må snakke.

• Me gusta comer comida española. Jeg liker å spise spansk mat.

• Quiero vivir en España. Jeg vil bo i Spania.

Øving 2: Infinitiv av verbet

Verb bøyes i tid og har ulike former for nåtid, fortid og framtid. Tabellen viser fire av de mest brukte verbtidene.

To preteritumsformer på spansk

På spansk finnes det to ulike preteritumsformer mens norsk bare har én. De to spanske preteritumsformene heter pretérito perfecto simple (tidligere også kalt pretérito indefinido) og pretérito imperfecto. Pretérito perfecto simple brukes som regel for å fortelle om et handlingsforløp:

• Ayer compré un coche. Después visité a mi tía y comimos juntos.
  I går kjøpte jeg en bil. Etterpå besøkte jeg tanta mi, og vi spiste sammen.

Pretérito imperfecto sier noe om bakgrunnen for handlinga eller at noe skjedde regelmessig / pleide å skje:

• Cuando era pequeño tocaba la guitarra. Cada domingo visitaba a mi tía.
  Da jeg var liten, spilte jeg gitar. Hver søndag besøkte jeg tanta mi.

Gerundium

Spansk har også noe som heter gerundium. Gerundium uttrykker at noe skjer akkurat her og nå. Denne typen bøyningsform finnes ikke på norsk, men du kjenner den nok igjen fra engelsk.

• spansk: El niño está jugando.

• engelsk: The boy is playing.

• norsk: Gutten leker (akkurat nå). / Gutten holder på å leke.
  

Øving 3: Tidsbøyning

Hvilken tid står det bøyde verbet i?

Å bøye et verb i person

I tillegg til bøyning i tid har spanske verb personbøyning. Når vi bøyer et verb i person, får verbet ulike endinger. Verbendinga viser hvem som utfører handlinga. Norske verb har ikke personbøying. I norsk har verbet alltid samme form, uavhengig av hvem som handler. Men du kjenner personbøyning fra engelsk:

• (to eat) I eat, you eat, she eats (å spise) jeg spiser, du spiser, hun spiser

• (to have) I have, you have, he has (å ha) jeg har, du har, han har

• (to be) I am, you are, she is (å være) jeg er, du er, hun er

Det finnes regelrette verb, som bare får ulike endinger, og uregelrette verb, som også endrer stammen når vi bøyer dem. Slik er det på engelsk, og slik er det også på spansk:

• (comer) yo como, tú comes, ella come (å spise) jeg spiser, du spiser, hun spiser

• (tener) yo tengo, tú tienes, él tiene (å ha) jeg har, du har, han har

• (ser) yo soy, tu eres, ella es (å være) jeg er, du er, hun er

På spansk er verbet comer regelrett og beholder stammen (com-) når vi bøyer det i de ulike personene. Det eneste som endrer seg, er endingene. Verbene tener og ser er uregelrette og endrer stammen sin når vi bøyer dem.

Første, andre og tredje person

Det finnes til sammen seks ulike grammatiske personer, tre i entall og tre i flertall. Vi bruker fagbegrepene første, andre og tredje person når vi snakker om person i grammatikk-sammenheng. Til hver grammatisk person hører et eller flere personlige pronomen.

Utelatelse av personlig pronomen

På spansk er det vanlig å utelate det personlige pronomenet (yo, tú og så videre) siden det ofte er overflødig. Det er fordi endinga på verbet forteller hvem som utfører handlinga. En hel setning kan derfor bestå av bare ett bøyd verb.

• Leo. Jeg leser.

• Hablamos. Vi snakker.

• ¿Vienes? Kommer du?
  

Hvis det er tvil om hvem vi snakker om, eller hvis vi ønsker å framheve hvem som gjør noe, kan vi bruke personlige pronomen.

• Hoy cocino yo. I dag lager jeg mat. / I dag er det jeg som lager mat.

• Ella sabe mucho más que mi hermano. Hun vet/kan mye mer enn broren min.

Øving 4: Kan du personendingene?

Siden vi ofte utelater det personlige pronomenet på spansk, er det veldig viktig å kunne personendingene på de bøyde verba. Se nøye på endingene, og dra verba til riktig person.

Tú og vosotros eller usted og ustedes?

På norsk sier vi stort sett du og dere både til kjente og ukjente personer, uavhengig av alder, relasjonen vi har til personene, eller statusen disse har. Men helt fram til 1970-tallet var det vanlig å bruke De for å snakke med eldre personer og personer man ikke hadde en veldig nær relasjon til. Fremdeles kan vi møte denne formen i enkelte sammenhenger, for eksempel i noen brev fra det offentlige, men det blir stadig sjeldnere. På spansk brukes derimot de høflige formene usted (når vi snakker til én person) og ustedes (når vi snakker til flere personer) fortsatt ganske ofte.

Ellas, nosotras og vosotras

Spansk har egne kvinnelige versjoner for vi (nosotras), dere (vosotras) og de (ellas). Disse bruker du bare når alle personene du forteller om eller snakker til, er kvinnelige. Når det er snakk om kun menn eller blanda grupper, må du bruke nosotros, vosotros og ellos.

Vosotros/vosotras i Latin-Amerika

I Latin-Amerika bruker man alltid ustedes istedenfor vosotros/vosotras. Det betyr at det faller bort en hel grammatisk person.

Vos

I noen latinamerikanske land, for eksempel Argentina, brukes det personlige pronomenet vos istedenfor tú. Dette fenomenet kalles voseo. Verbene bøyd i vos får ei egen ending.

Øving 5: Sjekk hva du husker om verb!

Gå gjennom spørsmåla sammen med en medelev. Les hvert spørsmål høyt og bli enige om hva svaret er, før dere snur kortet for å sjekke fasit.