De fire fasene i kreative prosesser

I denne fasen gjør du deg klar ved å samle informasjon og å få oversikt over temaet. Fagbøker er gode kilder, som du ganske sikkert kan stole på. På nettet finnes det også mye informasjon, men pass på å vurdere kildene kritisk. Du skal sette deg inn i fakta, utforske muligheter, samle inspirasjon og skaffe deg dypere forståelse av det du skal jobbe med.

Like viktig som å forstå hva oppgaven skal være, er det å avgrense hva den ikke skal være. Da blir det lettere å komme fram til en god løsning av prosjektet. Du er nå klar til å la idéene få komme i løpet av den neste fasen.

Idéutvikling og eksperimentering

I denne fasen eksperimenterer du med det innsamlede materialet. Sett ting sammen og skap idéer. Se om du kan "snu noe på hodet". Kan noe bety noe annet om det kombineres? Her står du fritt til å prøve ut og eksperimentere. Ikke bestem deg for at én av idéene er den beste ennå. La det være åpent!

Ta en pause

Når du har bearbeidet materialet på forskjellige måter, skal du la alt få hvile i underbevisstheten. Din jobb nå, i slutten av denne fasen, er å gjøre noe helt annet. Gå en tur. Finn på noe gøy. Sov. Nye idéer dukker ofte opp når du minst venter det.

Wallas brukte begrepet inkubasjon, som er når noe utvikler seg fra noe lite til noe større. Et frø som blir lagt i jorda, må ta til seg fuktighet for at det skal begynne å vokse. Du kan sammenligne det du gjorde i forberedelsesfasen og ved å eksperimentere, med mange små idéfrø som kan begynne å spire.

Illuminasjon

Dette er det øyeblikket da det sier pling! Du får en aha-opplevelse. Wallas brukte begrepet illuminasjon som betyr "å lyse opp". Vi sier noen ganger at "det gikk opp et lys for meg" når tanken klarner og vi endelig forstår noe som har vært vanskelig å begripe. Ny innsikt eller en uventet løsning dukker gjerne plutselig opp i denne fasen. Du har nå en klarere idé du kan arbeide med i prosjektet, og er klar til å sette i gang.

Planlegging

Planlegg arbeidet ditt. Etter å ha kommet opp med en ny idé eller løsning må du gå gjennom en prosess med å vurdere om du virkelig er på rett spor. Da kan du spørre deg selv:

• Passer idéen til problemet som skal løses?

• Er løsningen du har valgt realistisk og praktisk gjennomførbar?

• Hvordan skal du komme i mål?

• Må du kanskje kutte ut noe av det du hadde tenkt på?

Muligens må du erstatte noe med noe annet. Dette kan også innebære at du finjusterer eller utvikler idéen mer, før du lar den bli noe håndfast.

Gjennomføring

I kunstprosjekter er det vanlig at du setter i gang arbeidet, og så justerer du underveis. En kunstner kan følge intuisjonen sin og jobber ikke mot noe fasitsvar. Som kunstelev bør du ikke gå for langt vekk ifra den planen du har laget. Noen ganger må du likevel innse at du må forenkle idéen for å komme i mål. Snakk med læreren og med medelever før du tar drastiske valg.

En kunstner vil alltid vurdere sitt eget arbeid, både underveis og i sluttfasen. Verifisering, som var ordet Wallas brukte om denne fasen, betyr at du forsikrer deg om at noe er riktig. Her velger vi å bruke ordet vurdering, fordi det både kan brukes i læringsarbeidet og for å vurdere om et kunstverk har blitt som kunstneren hadde tenkt.

Refleksjon

Å reflektere er viktig når du skal lære av din egen prosess. Du kan tjene på å bruke litt tid på å finne ut hva du vil ta med deg av erfaringer fra prosjektet. Da har du bedre forutsetninger for å gjøre det enda bedre i neste prosjekt. Legg merke til hva du fikk til, hva du må øve mer på, og hvilke måter du løste utfordringer som dukket opp underveis, på.

Kreative prosesser kan variere fra person til person, og ikke alle følger nødvendigvis disse trinnene i lineær rekkefølge. Noen ganger kan man hoppe fram og tilbake mellom trinnene eller bruke flere trinn samtidig. Spesielt i en kunstnerisk prosess. Modeller av prosesser er alltid en forenklet versjon av hvordan virkeligheten er. Likevel kan de hjelpe oss til å jobbe systematisk med noe.