Inntekter og kostnader
Produksjonsinntekter
Det du som bonde får for salg av produkter eller tjenester, kalles produksjonsinntekter. Prisene kan variere fra år til år og reguleres av jordbruksoppgjøret.
Målpris
For at matvareprisene skal være konkurransedyktige i et marked, fastsettes det en målpris på ulike produkter gjennom jordbruksavtalen. Dette er en gjennomsnittspris som bonden får for produktene sine.
Prisnivået blir påvirket av hvor mye som blir produsert. Hvis det blir produsert for mye, vil det føre til overproduksjon, og prisene går ned. Hvis det blir produsert for lite, vil det føre til underproduksjon, og prisene går opp.
Hvis prisene holder seg høye over tid, kan det bli åpnet for import av landbruksvarer, fordi det er billigere å importere varene enn å produsere dem selv.
Produksjons- og avløsertilskudd
Når vi produserer mat, har vi mange utgifter, for eksempel utgifter til strøm, drivstoff, kraftfôr, kunstgjødsel, såfrø, vedlikehold og leiekostnader. For å sikre at vi som bønder sitter igjen med et visst overskudd, kompenseres dette med tilskudd.
Du kan for eksempel søke om tilskudd etter hvor stort areal du har, hva du dyrker, antall dyr og dyreslag, om du driver økologisk og om avløsertilskudd. Tilskuddssatser varierer etter hvor i landet du bor, og de kan endre seg fra år til år.
Vi skiller mellom variable og faste kostnader. Summen av faste og variable kostnader kaller vi totale kostnader.
Variable kostnader
Variable kostnader er kostnader som varierer i takt med en produksjon. Hvis du for eksempel øker antall dekar du skal så eller gjødsle på, vil du få høyere kostnader til innkjøp av såfrø og gjødsel. Det samme gjelder hvis du øker antall dyr i en besetning og derfor må øke mengden kraftfôr.
Faste kostnader
Faste kostnader er kostnader som ikke er påvirket av hvor stor produksjonen er, da det regnes med at forbruket er omtrent det samme. De faste kostandene er uavhengig av antall dyr du har i fjøset, eller antall dekar du skal så eller gjødsle på.
Planteproduksjon
Eksempler på variable kostnader i planteproduksjon kan være
såfrø
såkorn
kalk (fordelt over antall år)
kunstgjødsel
sprøytemidler
For ettårige kulturer er det oversiktlig å ha et oppsett der vi sammenlikner hvor vi får størst lønnsomhet. Det er nyttig for eksempel hvis vi vil vurdere ulike produksjoner opp mot hverandre. Hva gir best økonomisk gevinst av de kornsortene vi kan dyrke? Eller hvis vi også driver med husdyrproduksjon: Er det gevinst i å optimalisere grovfôrdyrkinga, eller det rom for andre forbedringer?
Husdyrproduksjon
Eksempler på variable kostnader i husdyrproduksjon kan være
veterinær
innkjøp av dyr
kraftfor
strø
Mengde kraftfôr, strø og veterinærutgifter vil øke for hvert ekstra dyr vi har i fjøset, og minke tilsvarende hvis vi har færre dyr.
Faste kostnader er kostnader som er mer eller mindre konstante. De blir ikke borte selv om vi avslutter produksjonen, eller det kan være vanskelig å knytte kostnaden direkte til en produksjon.
Eksempler på dette er
strøm
avskrivinger (verditap)
telefon
forsikringer
vedlikehold (maskiner, bygninger, jord, grøfter, veier)
maskinleie
jordleie
drivstoff og olje
Innleid arbeid er også vanligvis med her. Det gjelder imidlertid ikke hvis vi bruker arbeidet direkte i en produksjon, for eksempel ved jordbærhenting i jordbærproduksjonen eller opptak av gulrøtter. Da skal kostnaden føres under variable kostnader. Drivstoff og olje kunne vi i utgangspunktet tenkt som variable kostnader, men det blir regnet som faste kostnader. Det er fordi det i praksis er vanskelig å fordele forbruket på den enkelte produksjon.
Avskrivning
Eiendeler slites og taper verdi over tid. Når vi bygger på fjøset, kjøper en ny traktor eller foretar andre investeringer i noe som har lang levetid, kan vi fordele kostnadene på antall år denne investeringa er forventet å vare. Dette kalles avskriving.
Eksempel
La oss si at du kjøper en traktor til 800 000 kroner. Traktoren har en forventet levetid på ti år. I stedet for å belaste hele kostnaden på 800 000 kroner i det året du kjøper traktoren, kan du fordele kostnaden over de ti årene traktoren forventes å være i bruk.
Kontroll på pengestrømmen
I all økonomisk virksomhet er det viktig å ha kontroll på pengestrømmen for å sikre at det blir størst mulig økonomisk overskudd av arbeidet som blir lagt ned. Det er mye som skal betales, og mye å holde styr på i en hektisk hverdag. Til å hjelpe oss med å holde en oversikt over dette kan vi bruke en metode for å beregne lønnsomheten som kalles dekningsbidrag.
Dekningsbidraget et lønnsomhetsmål vi setter opp for hver enkelt produksjonsenhet (per dekar dyrkingsareal, per dyr). Vi finner dette ved å trekke de variable kostnadene fra salgspris. Dekningsbidraget er det som skal dekke opp de faste kostnadene ved produksjonen.
Totalt dekningsbidrag
Totalt dekningsbidrag får vi når vi multipliserer dekningsbidrag (per årsku, per daa) med antall enheter. Dekningsbidraget bør være større enn de faste kostnadene for at virksomheten skal gå med overskudd.
Driftsresultat er overskuddet vi sitter igjen med når alle kostnader er dekket.
Viktige begreper
Flytt ordene til rett plass i teksten.
Variable og faste kostnader
Er kostnadene variable eller faste? Flytt og slipp i rett boks.
Guoskevaš sisdoallu
Neahttasiidu čuovvuvaččas landbruksdirektoratet.no