Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Om fusk og kildeføring

Bargobihttá

Feil kildeføring – klarer du å fikse opp?

Hvordan skal du skrive tittelen på en roman i teksten din? Skal sitater ha kursiv? Og hva er det egentlig som skal inn i den parentesen bak et sitat? Etter å ha jobba med de følgende oppgavene skal du forhåpentligvis sitte igjen med klare svar på disse spørsmålene.

NB! Vi bruker APA 7 som referansestil i denne ressursen. Vi har tatt utgangspunkt i Kildekompasset, men noen ganger har vi gjort små forenklinger for å tilpasse kildeføringa til videregående skole.

De elevene som vil bruke Kildekompasset i stedet for den forenkla versjonen under, kan gå til hjemmesida til Kildekompasset.

Del 1. Kan dere hjelpe Sivert?

Sivert har fått i oppgave av norsklæreren sin, Randi, å skrive en fagartikkel der han skal sammenlikne skrivestilen til Henrik Ibsen og Knut Hamsun. Han er faktisk genuint interessert i litteratur, så han har skrevet to meget gode avsnitt som en start på oppgava.

Problemet er at Sivert er langt mer interessert i litteratur enn riktig oppsett av tekst og riktig referering. Han trenger derfor hjelp til å få orden på dette.

Jobb i par, og les Siverts tekst. Hvor mange feil klarer dere å finne?

Både Henrik Ibsen og Knut Hamsun skreiv på 1800-tallet. Men mens henrik skreiv dramaer som pekte på problemer i samfunnet, er Knut mest kjent for sine romaner om det indre sjelslivet til hovedpersonene sine.

Ibsens mest kjente drama er nok et dukkehjem. Det handler om Nora som reiser fra Thorvald fordi hun, som hun omtaler ekteskapet, "har levet her som et fattig menneske". Med denne replikken ønsker Henrik å vise at ekteskapet kunne oppleves som et fengsel for kvinnene på 1800-tallet. De fikk ikke utfoldet seg eller brukt ressursene sine. Hamsun, derimot, var ikke så opptatt av å peke på samfunnsproblemer. I artikkelen "det ubevisste sjeleliv" skriver han dette om målet han har for forfatterskapet sitt: Hvad om nu Literaturen i det hele taget begyndte at beskæftige sig lidt mere med sjælelige Tilstande, end med Forlovelser og Baller og Landture og Ulykkeshændelser som saadanne? Man maatte da ganske vist give Afkald paa at skrive ”Typer”, – som allesammen er skrevne før, – ”Karakterer”, – som man træffer hver Dag paa Fisketrovet. Og forsaavidt vilde man maaske miste en Del af det Publikum, som læser for at se, om Helten og Heltinden faar hinanden. Men der blev til Gengæld flere individuelle Tilfælder i Bøgerne.

Kilder

Notater fra timene til favorittlæreren min Randi <3

https://www.ibsen.uio.no/OPPG_videregaaende_1.xhtml

Henrik Ibsen: Et dukkehjem

Del 2. Sjekk dere selv

Har dere klart å finne alle Siverts feil? I presentasjonen under vil dere finne regler for kildeføring. Vi bruker referansestilen APA 7, og vi har brukt Kildekompasset som kilde.

Del 3. Fiks opp for Sivert

Etter å ha gått gjennom presentasjonen over er dere nå forhåpentligvis mestere i sitatteknikk og kildeføring. Prøv å fikse opp i Siverts tekst slik at den blir helt riktig. Husk kildeliste til slutt!

Fasit

Både Henrik Ibsen og Knut Hamsun skreiv på 1800-tallet. Men mens Henrik Ibsen/Ibsen skreiv dramaer som pekte på problemer i samfunnet, er Knut Hamsun/Hamsun mest kjent for sine romaner om det indre sjelslivet til hovedpersonene sine.

Ibsens mest kjente drama er nok Et dukkehjem. Det handler om Nora som reiser fra Thorvald fordi hun, som hun omtaler ekteskapet, "har levet her som et fattig menneske" (Ibsen, 1879/2005, s. 78). Med denne replikken ønsker Ibsen å vise at ekteskapet kunne oppleves som et fengsel for kvinnene på 1800-tallet. De fikk ikke utfoldet seg eller brukt ressursene sine. Hamsun, derimot, var ikke så opptatt av å peke på samfunnsproblemer. I artikkelen "Det ubevisste sjeleliv" skriver han dette om målet han har for forfatterskapet sitt:

Hvad om nu Literaturen i det hele taget begyndte at beskæftige sig lidt mere med sjælelige Tilstande, end med Forlovelser og Baller og Landture og Ulykkeshændelser som saadanne? Man maatte da ganske vist give Afkald paa at skrive ”Typer”, – som allesammen er skrevne før, – ”Karakterer”, – som man træffer hver Dag paa Fisketrovet. Og forsaavidt vilde man maaske miste en Del af det Publikum, som læser for at se, om Helten og Heltinden faar hinanden. Men der blev til Gengæld flere individuelle Tilfælder i Bøgerne. (Hamsun, 1890, referert hos Moflag & Taugbøl, u.å.)

Kilder

Ibsen, H. (2005). Et dukkehjem. Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1879)

Moflag, E. & Taugbøl, S. B. (u.å.). Drama – for videregående skole. Henrik Ibsens skrifter. Hentet 7. april 2022 fra https://www.ibsen.uio.no/OPPG_videregaaende_1.xhtml

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Åsa Abusland.
Maŋemusat ođastuvvon 04/05/2022