Trøbbel i dialektparadiset?
Å bruke dialekt i både formelle og uformelle sammenhenger er og har vært langt mer godtatt i Norge enn i de fleste andre land i Europa. Derfor står de norske dialektene sterkere enn i de fleste andre land. Historien viser likevel at dialekttoleransen ikke alltid har vært like høy, og vi skal se eksempler på at alt ikke er like rosenrødt i dag heller.
På 1700- og 1800-tallet for eksempel var dialekt først og fremst noe de snakka i hjemmene eller i hjembygda. I høyere sosiale lag, på skolen, i deler av arbeidslivet og i andre offisielle sammenhenger skulle du helst snakke "finere". På den tida betydde det å snakke et skriftspråksnært dansk, dog med norsk uttale. Å snakke dialekt ble gjerne ansett som ukultivert og udanna.
I 1832 skrev professor P. A. Munch følgende om et vanlig dialekttrekk, nemlig a-ending:
det platte, aldeles pøbelaktige "a"
som ifølge Munch ble brukt
hos den laveste Pøbel i de mere fordærvede Egne.
Sitatet viser en holdning om at det på den ene sida finnes et "korrekt" eller "pent" språk og på den andre sida et "galt" eller "stygt" språk – som Munch kaller pøbelspråk. Pøbelspråket finner vi ifølge Munch i "fordærvede Egne". Med det mener han blant de "ukultiverte" folka i de lavere sosiale lag, både på bygda og i byene.
Helt fram til 1960-tallet var det helt nødvendig for mange å legge fra seg dialekten sin og lære seg "ordentlig norsk" dersom de flytta fra bygda og inn til byen for å studere eller jobbe. Målet var å passe inn og unngå å framstå som "bondsk" og bli latterliggjort og diskriminert.
På 50- og 60-tallet var "nordlendinger ikke ønsket" vanlig å lese i en del hybelannonser i Oslo-avisene. I filmklippet under forteller Frida Buschmann om hvordan det var å flytte fra Tomma i Nordland til Oslo i 1957.
Hvordan er situasjonen i dag? Finnes P. A. Munch-holdninger fremdeles? Har vi et "pøbelspråk"? Og er det fremdeles vanskelig å beholde dialekten når vi flytter på oss?
Dagens pøbelspråk?
Selv om de fleste nok vil si seg uenig i P. A. Munchs holdninger til mer "folkelige" talespråk, eksisterer det også i dag et dialekthierarki i Norge, som vil si at noen dialekter har høyere status enn andre. I klippet under hevder språkforsker Arne Torp lattermildt at østfolddialekten vil hindre deg i å komme deg opp og fram i samfunnet.
Dialekt i media
Dialektbruken i mediene økt jevnt siden 1970-tallet, og i dag er normalen å snakke egen dialekt på tv. Unntaket er programledere og annonsører i nyhetssendinger og programinformasjon på NRK, som skal snakke tilnærma offisielt bokmål eller nynorsk.
Dagsrevyen-reporter Ida Titlestad Dahlback ble i 2013 utfordra av programlederen i et tv-program om dialekter til å snakke på sin egen dialekt. Da kollegaen hennes fikk høre innslaget, lo kollegaen og sa:
Det var interessant. For å være helt ærlig høres det ut som hun er littegranne kort.
Nysether, 2013
Les om saken og se klippet "Anbefalt å fjerne Fredrikstad-l for å snakke på Dagsrevyen" på vg.no (krever innlogging).
Tenk over
Hva mener du om reaksjonen til kollegaen til Dahlback? Og tror du reaksjonen sier mest om holdningen hans til dialekter eller til den spesifikke dialekten?
Tar mobbing knekken på dialektene?
[...] elever i ungdomsskolen med annen dialekt enn majoriteten blir fort utskudd og offer for mobberne. Etterligninger av dialekter og stygge kommentarer som "jævla søring" og "hvorfor flyttet du hit når du ikke har noen venner her?" er nok bare et par eksempler på det barn og unge med annen dialekt opplever, og som gjør skolehverdagen vanskelig.
Holven, 2021
Det er lett å skille seg ut om du snakker annerledes enn de rundt deg, og det kan dessverre gjøre det enklere for mobberne. Mange opplever også i dag at det kan være vanskelig å flytte til et nytt sted med en annen dialekt. Det er også lett å finne eksempler på negative ytringer om dialekter på nettet.
Er vi egentlig så språktolerante i dag som vi liker å tro? Aksepten for dialekter og talespråklig variasjon er kanskje høyere enn noen gang i Norge, men fremdeles har noen dialekter og språkformer lavere status enn andre. Og fremdeles er vi vitne til negative og til og med hatske utfall mot andres språk eller dialekt. Også "dialektskriftspråket" nynorsk møter mye motstand og er under større press enn noen gang.
Det skjærer i ørene mine når folk sier "itte".
Sanna Sarromaa (Ramsrud og Stein, 2022)
Hva skal vi med nynorsk når alle forstår vanlig norsk?
@KarlJonasT (Vangsnes 2013, s. 15)
Vi kan slå fast at vi i dag møter et mangfold av dialekter i moderne medier – ikke bare på tv, men også i sosiale medier – og mange bruker dialektnært språk når de skriver på nett eller mobil. Men likevel ser vi at dialekter forsvinner, og at den bokmålsnære østlandske standarduttalen brer om seg. Det handler nok om at verden blir mindre, og at den lokale identiteten ikke spiller like stor rolle for dagens unge som den gjorde tidligere. Og fremdeles har det østlandske, bokmålnære standardtalespråket størst prestisje.
Tenk over og diskuter:
Hva tror du skjer med dialektene i framtida?
Kommer din generasjon til å velge å bygge opp den språklige toleransen, eller å la språklig intoleranse få fritt spillerom?
Er Norge "dialektparadiset" også i framtida, eller vil de neste generasjonene snakke om "det tapte dialektparadiset"?
Guoskevaš sisdoallu
Sier du sjokoladekake eller brownie? Bytter du eller "trader" du? Hva vil skje med det norske vokabularet i framtida?