Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Utforsk framtidas norsk

Fágaartihkal

Norsk vokabular i framtida

Omtrent 30 % av det totale norske vokabularet i dag er ord vi lånte fra nedertysk i middelalderen. Hvor mye av dagens vokabular vil overleve de neste par hundre åra?

Hvilke ord og uttrykk bruker vi i framtida?

Når sa du "kassettspiller", "tastafon" eller "diskettstasjon" sist? Eller hva med "rokk", "hespetre", "ljå" eller "blei"? Verden forandres, og samfunnsendringene påvirker språket, enten det er ny teknologi, nye ideer og verdier, nye maktforhold eller nye måter å leve eller kommunisere på. Dermed vil stadig flere ord bli irrelevante for samfunnet vi lever i, og gå ut av bruk, mens nye ord oppstår. Det er ikke veldig mange år siden disse orda ikke ville gitt mening for en 16-åring: "app", "vippse", "ghoste", "streame", "influenser".

Mer om ord som forsvinner

Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld (Skotheim, 2017) har fordelt de orda som er mest utsatt for å forsvinne fra norsk, i ulike kategorier:

Administrative ord

Det kan være skoleslag og kontorer som har endra innhold eller ikke fins lenger:

gymnas, realskole, bifag, hovedfag, framhaldsskole, sosialkontor, fattigkasse

En gjenstand eller ei handling som er borte

Det er særlig ord som blir overflødige på grunn av teknologiske eller vitenskapelige framskritt:

jukeboks, radiokabinett, navar, hesje, jernlunge, fasttelefon

Faguttrykk som blir endra

Dette kan for eksempel være navn på syndrom og lidelser som blir endra fordi vi har fått mer kunnskap om dem, og ønsker å uttrykke oss mer presist, eller fordi det opprinnelige begrepet hadde ei nedsettende bibetydning:

mongoloid (endra til Downs syndrom), manisk depressiv (endra til bipolar lidelse), kvelstoff (endra til nitrogen), surstoff (endra til oksygen)

Betegnelser på mynt, mål og vekt

I Norge har vi tidligere blant annet hatt myntenhetene mark, daler og skilling. Nå sier vi krone og øre. Vi målte tidligere også lengde i alen og tommer. Nå bruker vi meter og centimeter.

Moteord som ikke lenger er på moten

Det er ord som gjerne dukker opp i forbindelse med spesielle hendelser eller debatter som preger samfunnet, eller ord som "alle" liker å bruke. Disse orda går gjerne raskt av moten:

monstermaster, askefast, drittsekk-tv, nussifisering, yngreomsorg, nettbrettnakke

Vanlige ord som velges bort til fordel for andre

Utfordring i stedet for problem, plattform i stedet for ståsted osv.

Håndverkstermer som er borte på grunn av ny teknologi

Før i tida kalte vi strykejern for mangletre. "Å mangle" betydde å stryke tøyet glatt.

Kompliserte og lange ord som erstattes av korte og enklere ord

Pendel (istedenfor perpendikkel), hotell (istedenfor gjestgiveri), bil (istedenfor automobil), mobil (istedenfor mobiltelefon), kino (istedenfor kinematograf)

Etisk eller politisk belasta ord

Farga til fordel for neger, rom til fordel for sigøyner, reinholder til fordel for vaskedame, lærer til fordel for lærerinne

Slangord har kort levetid

å loke, en pingle, dollarglis

Vi lager nye ord

Vi lager ord for nye fenomener hver dag. Det er bare kreativiteten som setter grenser for hvor mange nye ord vi kan lage ved for eksempel å sette sammen, forkorte eller legge noe til eksisterende ord. Noen ganger lager vi helt nye ord også. Se bare på følgende eksempel:

  • Sammensetninger: bonuspappa, curlingforeldre, flyskam, klikkfang, nynorskmoské

  • Forkortinger og avledninger: grandis, jamenisme, serr, seff, naking

  • Helt nye ord: vippse, gruff

Om nyorda får et kort liv som slanguttrykk, eller slår rot i allmennspråket og kanskje finner veien til ordbøkene, er ofte tilfeldig. Over tid blir uansett mange nye ord tatt opp i dagligspråket, og framtidas ordforråd vil nødvendigvis være annerledes enn i dag.

Ord som endrer betydning

Vi ser også eksempel på at ord skifter betydning. I Aftenposten 1. mars 2021 kunne vi lese at "Erik Valnes (24) skamroses av trener Kristian Skogstad". Journalisten mente nok at treneren var veldig fornøyd med eleven sin. I ordboka defineres derimot ordet "skamrose" som noe negativt: "rose overdrevent og ukritisk". Ifølge tradisjonell betydning har den som roses, sannsynligvis ikke fortjent rosen.

Undersøk selv:

Nedenfor finner du en del ord som har fått endra eller utvida sin tradisjonelle betydning. Slå opp orda i ordboka og sammenlikn med hvordan du og vennene dine bruker orda. Var ordbokdefinisjonen som forventa?

episk, sesjon, klein, å tekste, å snappe, bjørnetjeneste

Vi låner ord utenfra

Direkte innlån

Mange av framtidas nyord i norsk vil med stor sannsynlighet komme utenfra, særlig fra engelsk. Det er ikke lenge sia "olabukse" måtte vike for "jeans", og stadig flere av oss sier "selfie", "random", "chille", "sorry", "fake" og "whatever". Hvilke av disse orda nordmenn bruker om hundre år, vet vi ikke, men slik det ser ut i dag, vil nye ord i framtida i økende grad komme fra engelsk. Slike innlån vil kunne endre hvilke språklyder vi definerer som norske, for eksempel uttalen av r, w, j og ch.

Som i går og i dag vil også mange av framtidas lånord bli , slik "tough" ble "tøff" og "cool" ble "kul", mens andre vil bli fornorska gjennom at vi erstatter det utenlandske ordet med et såkalt norsk , som "nakkesleng" for "whiplash" eller "nettbrett" for "tablet".

Indirekte påvirkning

Engelsk vil nok også påvirke norsk på en mer indirekte måte ved at nye ord og uttrykk oppstår i oversettelse etter mønster fra engelsk. Vi ser eksempel på dette i språket vårt i dag: "reise et øyenbryn", "tar sted", "miksede følelser", "å henge ut", "å sjekke ut", "ikke min kopp te", "søt-ish", "preferert betalingsmåte", "fri frakt", "å stå opp for noe". Slik påvirkning endrer ikke bare ordforrådet, men også hvordan vi bruker norsk.

Vil du ha flere eksempel, søk på emneknaggen #snikanglifisering i sosiale medier.

Tenk over:

Vet du hvilke engelske uttrykk eksempla i avsnittet over er påvirka av? Og vet du hva uttrykkene er på norsk, tradisjonelt sett i hvert fall?

Undersøkelser viser at bare noen få prosent av ordene ungdom mellom 16 og 19 år bruker på "chattesider", er fra engelsk. Likevel antar språkprofessor Helene Uri (2004, s. 139) at framtidas norsk blir stappfullt av engelske ord og språktrekk. En viktig grunn til det er den angloamerikanske påvirkninga i populærkulturen og underholdningsmediene.

Ikke bare fra engelsk

Minoritetsspråk kan sette spor i majoritetsspråket. Gjennom hele middelalderen drev nordtyske kjøpmenn, kjent som hanseatene, handel med og i Norge, og nedertysk var et minoritetsspråk her i landet. I dag er omtrent 30 % av orda i dagligspråket vårt fra nedertysk.

Også i dag blir norsk påvirka av minoritetsspråk, om enn ikke i like stor grad. I nyere tid har norsk fått ord som "kebab", "hijab", "chop suey", "halal", "loco", "wallah", "gætte" og "baosj" fra ikke-germanske språk. De fire første orda har kommet inn i ordbøkene, mens de fire siste orda fremdeles blir oppfatta som uformelt språk eller slang. Det er grunn til å tro at minoritetsspråkas påvirkning på norsk vil bli sterkere i framtida, men kanskje vil påvirkninga være avgrensa til visse miljø eller sosiale grupper.

Vil det være noe igjen av dagens norske vokabular i framtida?

Vi spurte innledningsvis om det vil være noe igjen av dagens norske vokabular i framtida. Det kommer selvsagt an på hvor langt inn i framtida det er snakk om. Uansett viser andelen nedertyske ord i norsk hvor voldsomt stor innvirkning et språk kan ha på et anna, så det er sannsynlig at engelskens påvirkning vil øke. Likevel bruker vi mange ord i dag som har eksistert i norsk helt siden det vi kaller urnordisk tid (år 200–700) – ja, til og med lenger. Det taler for at mye av dagens ordforråd vil overleve, selv om uttalen skulle endre seg.

Mye avhenger selvfølgelig også av hva slags språkpolitikk vi fører når det gjelder engelskpåvirkning, som igjen henger sammen med nordmenns holdninger til eget språk. Historien beviser at språkpolitikk har mye å si for språkbruk og språkutvikling. Teknologien har imidlertid aldri vært så avansert som i dag, og verden aldri så liten. Det gjør det vanskelig bare å støtte seg på historien for å spå framtida.

Kilder

Malt, U. & Kjøll, G. (2020, 21. august). Neologisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1232043

Skotheim, H. (2017, 3. oktober). Ord som kommer, ord som går. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/kultur/2017/10/03/ord-som-kommer-ord-som-gar/

Språkrådet. (2022, 14. januar). "Nyord" – samleside. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Nyord--samleside/

Uri, H. (2004). Hva er språk. Universitetsforlaget.

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Christian Lund.
Maŋemusat ođastuvvon 11/16/2021