Gode råd til skriftlig eksamen

Det kan være fristende å kaste seg over oppgavene og skrive i vei. Men vent litt! Før du setter i gang med skrivinga, må du være sikker på at du har forstått hva oppgava ber deg om å gjøre.

Til eksamen skal du skrive et kortsvar og et langsvar. Kortsvarsoppgava er lik for alle elevene. Til langsvarsoppgava får du velge mellom flere alternativer. Les gjennom alle alternativene før du bestemmer deg. Ta gjerne noen kjappe notater til hver langsvarsoppgave.

Gjør du et godt forarbeid med å notere når du leser gjennom langsvarsalternativene, ser du ofte fort hvilken oppgave du bør velge. Gå for den oppgava som du har notert mest om.

Det er på tide å starte med den første oppgaven. Men vent litt før du kaster deg over tastaturet og hamrer løs.

Det som er aller viktigst når du skal svare godt på oppgavene i eksamenssettet, er nemlig at du forstår hva de ber deg om. Her er to gode tips før du setter i gang med hver oppgave:

1. skriv alle oppdragene i oppgava under hverandre

2. strek under instruksjonsverba

A. Skriv oppdraga under hverandre med dine egne ord

Du kan skrive på en lapp du har ved siden av deg, eller i et dokument på pc-en. Når du skriver oppdragene i oppgava under hverandre med dine egne ord, kan det se slik ut:

1. Først skal jeg BÅDE tolke OG sammenlikne tekstene.

2. Etterpå skal jeg kommentere noen av synspunktene i tekstene.

B. Strek under instruksjonsverba

Marker verba i oppdragene, for de forteller deg hva du skal gjøre. Slik sikrer du for eksempel at du ikke kommenterer en tekst når instruksjonsverbet ber deg om å tolke. Slik kan det se ut:

1. Først skal jeg BÅDE tolke OG sammenlikne tekstene.

2. Etterpå skal jeg kommentere noen av synspunktene i tekstene.

Det er ikke meninga å stresse deg, men pass på tida når du skriver et kortsvar. Prøv å ha igjen minst tre timer til å jobbe med langsvarsoppgava. Det vil si at du bør komme i mål med kortsvarsoppgavene i løpet av to timer.

Du kan lese flere tips i artikkelen "Hvordan skrive gode kortsvar på eksamen?"

Bruk de samme tipsene som ovenfor om å skrive oppdragene under hverandre og streke under instruksjonsverba. I tillegg råder vi deg til å gå fram slik:

A. Les vedleggene nøye

Uansett hvilken oppgave du velger, vil det følge med vedlegg. Les disse nøye. Lim gjerne teksten inn programmet du pleier å skrive i, og nærles teksten og marker viktige momenter.

B. Lag tankekart og disposisjon

Når du har bestemt deg for hvilken langsvarsoppgave du vil skrive, er neste steg å lage en disposisjon over hva du vil ha med i teksten din. Du kan begynne med det du skrev ned da du leste gjennom oppgavesettet, men sorter det og lag en struktur av det.

C. Bruk kilder, men på riktig måte!

Bruk kilder som kan hjelpe deg til å svare godt på oppgava. Det kan være både nettressurser og fagbøker. I tillegg har du kanskje også notater fra undervisninga som er relevante å trekke inn.

NB! For å unngå plagiat er det viktig at du oppgir kilder – både der du gjengir sitater direkte, og der du refererer til innhold som er henta fra en annen tekst. Skriv derfor alltid inn kilden i forarbeidet. Du kan flikke på den formelle føringa til slutt.

D. Skriv hoveddelen

Skriv hoveddelen før innledninga og avslutninga. Da sikrer du at innledninga handler om akkurat det du har skrevet om i hoveddelen.

Vend tilbake til stedet der du skrev oppdragene under hverandre, før du sier deg fornøyd. Da får du sjekka at du har svart på alt oppgava spør om.

E. Skriv en innledning, en avslutning og en tittel

De to siste avsnittene du skriver, er innledninga og avslutninga. Pass på at innledninga di både presenterer vedleggene og oppgava du skal svare på. Unngå formuleringer som "Nå skal jeg skrive om …" – prøv heller å presentere emnet ditt på en mer elegant måte.

Når du skriver avslutninga, er det flott om du kan lage en sirkelkomposisjon. Det vil si at du tar tak i et poeng fra innledninga og vender tilbake til det i avslutninga.

Tittelen bør være kort og interessant og vise hva teksten din handler om. Unngå helst kjedelige titler som "Sammenlikning av tre modernistiske tekster". Hvis alle tekstene handler om mennesker i byen, kan du for eksempel kalle teksten din "Byen: paradis eller trussel?"

F. Lag kildeliste

Husk å lage en liste over alle kildene du har brukt, på riktig måte. Lær mer om dette ved å lese artikkelen "Kildehenvisninger i APA-stil".

Når du har skrevet "ferdig", bør du lese gjennom hele teksten for å se om den har god flyt, har nok informasjon og kommuniserer godt. Prøv å lese teksten høyt inni deg. Legg merke til hvor i teksten du stopper opp og kanskje leser samme setning flere ganger. Det er et tegn på at noe ikke fungerer. Det kan hende du må forklare noe bedre, at du må bruke et eksempel, eller at språket kan være vagt og upresist. Hvis du selv legger merke til at noe ikke flyter godt, vil i alle fall en sensor gjøre det. Der teksten din "skurrer", kan du merke den med en egen farge, slik at du vet hvor du må jobbe ekstra mye med språket og innholdet.

Jobb med flyten og overganger

Nå er det tid for første del av finpussen. Den består i å ta for seg avsnitt for avsnitt og sjekke at oppbygninga er god, og at teksten flyter godt. Du har allerede merket av noen områder i teksten som du skal se spesielt godt på. Sjekk at hvert avsnitt handler om ett moment, starter med ei temasetning, har et konkret eksempel og blir avsluttet med ei setning som oppsummerer eller lager en overgang til neste avsnitt.

Finpuss teksten og få på plass det formelle

Når du har sjekket alt og er fornøyd med tekstflyten, er tiden inne for å finpusse på detaljene. Sjekk eventuelle skrivefeil i alle ord som har rød strek under seg, og bruk ordbok til å sjekke rett form av ordet.

Pass også på at du har ført kilder på riktig måte underveis i teksten.