Elevtekst: et essay om kunnskap og læring

"Tutarhorn"

"Kunnskap er makt" – Francis Bacon

Herr Bacon hadde knekt koden allerede på 1600-tallet (Tjønneland, 2018). Flyten og bruken av kunnskap har eksplodert siden. I våre dager suger vi opp kunnskap som en svamp suger vann. Rundt hvert hjørne lurker kunnskapen klar til å fanges. Men alt vi tar inn, kommer jo bare ut på samme formen, det er jo egentlig ikke vår kunnskap. Hvem eier kunnskapen? Blir vi bare, som Aasmund Olavsson Vinje sa i 1869, "tutarhorn for andres tankar"?

Tjaah, for å tale på min generasjons vegne mener jeg vi eier kunnskapen i denne digitaliserte hverdagen. Lett som en plett, swipe. Dobbeltap. Like. Vi raser rundt på telefonen, og for foreldrene våre blir vi rene halvguder. Og her møter vi problemet. Arne Garborg sa kanskje "Ung kan ikkje lære av gamal", men om dette stemmer, er tvilsomt. Dagens skolesystem er i så fall en større flopp enn tidligere trodd. Men det som garantert stemmer, er at gammel ikke kan lære av ung. Den uutholdelige smerten jager som et lyn oppover ryggmargen, før den legger seg som en isbre på hjernen hver gang mamma roper "Får ikke internett!" fordi hun selv har skrudd det av ved en feil. Til tross for tilbudet om å lære vekk, blir det heller "Bare fiks det, er du grei". Slik fortsetter det. Det virker som om den eldre garde lever i frykt for digitaliseringen, og når de først har falt utfor: "Jeg skjønner ikke sånn datagreier, jeg" og "Det tar for lang tid å sette seg inn i". Da er Google din beste venn, men akk, det er jo også så veldig "high-tech". Og det er her den eldre garde slår oss unge, som må google hvordan man koker egg.

Når man tenker over det, baserer kompetansen i min generasjon seg på nettet. Vi eier faktisk ikke kunnskapen, vi bare bruker den etter å ha søkt den opp. Takket være Google trenger vi heller ikke huske på noe. Derfor burde det kanskje være plenty med plass for "kunnskap du sjølv finn"?

Jo, så klart! Men vi har dessverre ingen Sokrates som tasser halvnaken rundt på torget for å plage oss med spørsmål til vi faktisk må starte en refleksjonsprosess og svare i håp om at han skal gå. Likevel har vi vår kjære Trond Viggo Torgersen som skrev sangen "Tenke sjæl" (Store norske leksikon, 2018). I sangen oppfordrer han, slik som Vinje, til at vi må, ja – tenke selv. Men selv om vi tenker på hva andre har sagt og gjort, vil kunnskapen de brakte bare ta en annen form når vi gjentar den. Er vi dermed ingenting inntil vi kommer med en teori som fletter sammen kvantemekanikken og Einsteins relativitetsteori?

Neihei! Jeg kan sykle. Jeg startet med støttehjul, var 3 år og ante ikke hva balanse var. Tråkka bare på pedalene så det gikk fort. Senere kom støttehjula av, mamma og pappa ga de tipsene de kunne, og jeg forsøkte. Falt. Forsøkte. Falt. Slik gikk det en stund. Så satt det, og i dag sykler jeg uten å ofre en tanke på hva beina og kroppen gjør. Kunnskapen bak hvordan man sykler, har blitt en iboende kunnskap. Denne kunnskapen eier jeg helt og holdent. Det samme gjelder deg, om du kan sykle da.

Selv Google har ikke denne kunnskapen. Men det kan være de har kunnskap om hvor langt, raskt og lenge jeg har syklet. Kanskje de til og med tok pulsen. Om noen hørte på Bacon, så var det Google og Facebook. De sitter med all kunnskapen. Spesielt kunnskapen om oss. Vi blir hyperovervåket og synes det er helt greit. Det viser seg en svulmende naivitet og kunnskapsløshet fra oss alle når det gjelder denne overvåkingen. Om du tror den fjerten du slapp på butikken var en real smyger, kan du banne på at Google sine varmekameraer tok den opp og la til "mageproblemer" i din mappe. Skal en eier av kunnskap utnevnes, må det bli Google. Videre klarer Google, skummelt nok, å tenke selv. De setter sammen informasjon og lager et intrikat kart over sine brukere. Og det er spesielt én gruppe som frivillig utgir hele sitt privatliv til Google og Facebook.

Hvem andre enn generasjon prestasjon? Vi har blitt kalt "intellektuelt tannløse" og "nikkedukker". Dessverre er denne kritikken treffende. De fleste hører slavisk på læreren, tar inn informasjonen og gjengir den så eksakt som mulig. For det er slik man får sekser, og av en eller annen grunn skal alle i dette landet bli ingeniører og leger, så hele bølingen må ha toppkarakter i alt. Garborg har rett: "Kunne han det, vart han gamal sjølv / og våga seg ikkje på livet". Unge mennesker vokser opp så fort de kan. Våger seg ikke på livet. Hvem har skylda for denne utviklingen? Om det er samfunnet og de voksne sine krav, eller kanskje de unge selv, er vanskelig å si. Resultatet viser seg å være en gjeng perfeksjonister som er redde for å tenke selv, fordi det kan gi feil svar.

I et håp om å gi rett svar og "tenke sjæl" ble kreativ tekst valget. Ved veis ende virker det hele ganske håpløst. Tydeligvis er hvordan man sykler den eneste kunnskapen som bare er vår, uten at vi gjengir fra noen andre. Likevel er vi kunnskapsrike, ja, men de færreste klarer å bruke kunnskapen uten at det bare blir gjengivelse. Kanskje er vi alle en gjeng syklende "tutarhorn".

Referanser

Trond-Viggo Torgersen. (2018, 25. mai). I Store norske leksikon. Henta fra Snl.no: https://snl.no/Trond-Viggo_Torgersen

Tjønneland, E. (2018, 25, mai). Francis Bacon (filosof). I Store norske leksikon. Henta fra Snl.no: https://snl.no/Francis_Bacon_-_filosof