Njuike sisdollui
Bagadus

Modelltekst: Analyse av gatekunst

Hvordan kan du analysere en sammensatt tekst der bildet dominerer? Vi har laga en analyse av veggmaleriet Green City for å inspirere og vise et eksempel på en slik tekst. Etterpå skal du se nærmere på hvordan modellteksten er bygd opp, og hvilke styrker den har.
Video: Marthe Johanne Moe , Inger Gilje Sporaland, Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Del 1: En analyse av Green City – modelltekst

Vi har delt modellteksten inn i delemner for å gi deg en oversikt over innholdet. Vanligvis skrives en analyse som en sammenhengende tekst, uten deloverskrifter.

Innledning: presentasjon av verket

Midt i København finner vi Green City på murveggen til en bygård. Veggmaleriet er fritt tilgjengelig for alle som går forbi. Verket er et samarbeid mellom fem kunstnere: Fredrik Hesseldahl, Peter Skensved, Michal Wisniewski, Rolf Mogensen og Philip Johansen. Bortsett fra noen reine fargeflater ser det ut til å være malt på frihånd.

Gatekunst brukes gjerne til å gi kommentarer til samfunnet. Dette gjelder også Green City som ble laga i 2009, samme år som FNs klimakonferanse skulle arrangeres i København. Vi skal se nærmere på hvordan denne sammensatte teksten formidler et miljøbevisst og samfunnskritisk innhold.

Hoveddel: Hva ser du? (beskrivelse/ denotasjon)

Motivet er et bymiljø. I bakgrunnen speiler bygninger, biler og trær seg i et vann. På den ene husveggen står det skrevet: “Peace gør dig dum”. Himmelen er dekket av flater i stort sett grønntoner. I et felt skimter vi logoen for resirkulering. En av linjene som deler inn fargeflatene, blir også brukt som klessnor. Her henger det fem plagg. I mellomgrunnen svømmer en svanefamile blant bokstavliknende fragmenter. Til høyre står en vindturbin. I forgrunnen ser vi en solsikke med ei bie inni. Ved siden av den står et lite skilt med tall og bokstaver. Til venstre forsvinner en bilvei innover i bildet. Enkelte deler av motivet blir dekket av et mørkt støv.

Komposisjon

Veggmaleriet er bygd opp av ulike linjer. Linjene leder blikket vårt rundt i bildet og er med på å skape en stemning. Bygningsrekka og vannflata danner horisontale linjer. Dette gir en følelse av harmoni. Roen i bildet brytes av de diagonale linjene i vindturbinen og i inndelinga av fargeflater. Sammen med de bua linjene skaper dette inntrykk av bevegelse. Bevegelsen forsterkes av at solsikken, greiner og klærne på klessnora flagrer i vinden. Kontrasten mellom vannrette linjer og linjer som går på skrått og i bue, skaper en spenning mellom ro og bevegelse.

Kontrast i formuttrykk

Bruk av reine fargeflater blir en kontrast til den mer naturtro gjengivelsen av et bymiljø. Bygningene som speiler seg i den blanke vannflata, gir deler av bildet en romantisk stemning. Vindturbinen og elementene under den bryter idyllen i bildet. Det blir også en motsetning mellom de myke formene i naturen og de konstruerte formene i bygningene, i vindturbinen og i bruddstykkene som ligger under den. Men selv om det er en kontrast i formuttrykket, skaper gjentagelsen av farger en helhet i bildet.

Fargekontraster

Bildet domineres av grønn- og blåtoner, der ulike nyanser skaper en kontrast mellom lyse og mørke farger. Den største lys-mørk-kontrasten finner vi mellom de hvite svanene og det svarte støvet. I tillegg styrer motsetninga mellom kalde og varme farger oppmerksomheten vår. Blåtonene i vannet framhever de varme fargene i solsikken. Blomsten, dekoren på noen av klærne og et rødt og gult fargefelt blir blikkfang i bildet.

Hva betyr det du ser? (tolkning/konnotasjon)

Kontrasten mellom natur og kultur er tydelig i dette veggmaleriet. Verket skaper inntrykk av en idyll som blir brutt. Det fins ingen mennesker i bildet, men vi ser tydelige spor etter dem. Bilveien og vindturbinen er eksempler på dette. Langs veien ser vi svevestøv i lufta etter bilene. Vindkraftverk gir fornybar energi, men maleriet får fram at installering av vindturbiner gir store naturinngrep.

Fundamentet rundt vindturbinen virker kaotisk fordi bruddstykker ligger hulter til bulter og brer seg utover. Inngrepene i naturen kan oppleves truende. Samtidig kan tilskueren bli nysgjerrig på hva de oppstykkede bitene er. De likner på graffiti-bokstaver, men vi klarer ikke å gjenkjenne ord. Kan dette symbolisere et budskap som ikke kommer fram? Bruddstykkene minner også om søppel og blir noe som ødelegger landskapet, men de er kamuflerte i de samme fargene som naturen rundt. Søppelet splitter opp en trestamme og skaper en barriere mellom svanene uti vannet. Svaneungene kan gi assosiasjoner til noe sårbart. Tilsvarende minner klærne på snora om barneklær og kan få oss til å tenke på framtidige generasjoner, og hvilket ansvar vi har overfor dem.

Symbolbruk

Solsikken symboliserer tradisjonelt sola (Stefánsson, 2012). I moderne tid blir denne blomsten også brukt som symbol på grønn ideologi og grønne partier. Skiltet ved siden av blomsten kan se ut som en form for klassifisering. Dette kan gi assosiasjoner til en botanisk art som er sjelden og må tas vare på. Harmonien mellom insektet og blomsten viser to arter som har nytte av og er gjensidig avhengig av hverandre. Det mørke støvet som dekker deler av bildet, forsterker følelsen av at naturen er truet.

Oversatt til norsk heter verket Grønn by. Bokstavelig talt er bymiljøet malt i grønt, men i overført betydning står grønn by for miljøbevissthet og bærekraftig utvikling. Trusselen naturen er utsatt for, får tittelen til å virke ironisk. Selv om byen framstår som grønn, er motivet en by der forholdet mellom mennesker og naturen er i ubalanse.

Vi finner noen elementer som forbindes med miljøsertifisering, men som brukes i en ny sammenheng i bildet. Piler som beveger seg i en trekant, gjenkjenner vi fra logoen til resirkulering. Men her blir trekanten brutt. Pilene er på vei ut av de grønne fargefeltene, og sammenhengen mellom dem forsvinner. Dette kan symbolisere at forbrukerne ikke klarer å gjennomføre en sirkulær økonomi.

Svanen representerer også miljøbevissthet. Svanemerket er Nordens offisielle miljømerke og skal gi forbrukere troverdig miljøinformasjon om produkter og tjenester. Men tradisjonelt har svanen vært et symbol på reinhet og skjønnhet eller et symbol på død. Svaner kan også stå for stolthet og storhet (Stefánsson, 2012). Her er de et offer for den negative virkninga forurensing har på naturen.

Intertekstualitet

I H. C. Andersens eventyr "Den stygge andungen" (1844) "forvandles" den grå "andungen" til "den hviteste af alle svaner i slottets vollgrav" (Stefánsson, 2012). Dette blir en kontrast til veggmaleriet der de stolte fuglene svømmer mellom søppel og svevestøv.

Samspill mellom verbaltekst og bilde

Green City kommuniserer først og fremst visuelt, men verbalteksten på den ene husveggen utvider forståelsen vår av bildet. "Peace gør dig dum" er en direkte henvendelse til betrakteren og en påstand som kan virke provoserende. Ingen liker å bli kalt dum. Når fred blir pekt på som årsaken til dumskapen, kan det få tilskueren til å stille spørsmål til denne sammenhengen. Godtar vi for mye uten å være villige til å ta opp kampen? Gjør ønsket om å bevare freden oss passive? I veggmaleriet skaper sporene etter mennesker ubalanse i naturen. Er vi villige til å ta konsekvensene av dette?

Oppsummering formål og budskap

Veggmaleriet formidler en motsetning mellom natur og menneskeskapte endringer. Gatekunstnerne oppfordrer betrakteren til å ta stilling og ønsket å formidle et politisk innhold i forkant av FNs klimakonferanse i desember 2009. Målet for konferansen var å lage en ny bindende internasjonal avtale for å bekjempe global oppvarming. I ettertid vet vi at i stedet for en ny internasjonal klimaavtale, førte to uker med møtevirksomhet til en tynn politisk erklæring, og forhandlingene ble utsatt.

Selv om denne sammensatte teksten ble skapt i 2009, er budskapet fortsatt like aktuelt. Det er noe urovekkende i at bildet er folketomt. Miljøsaken krever handling, men hvor er menneskene?

Kilder

Stefánsson, F. (2012, 9. juli). Solsikke. Symbolleksikon. https://symbolleksikon.lex.dk/solsikke

Stefánsson, F. (2012. 9. juli). Svane. Symbolleksikon. https://symbolleksikon.lex.dk/svane

Del 2: Vurder kvaliteten i analysen

En modelltekst kan hjelpe deg når du skal skrive egne tekster. Men for å virkelig forstå hvordan du skal gå fram, er det lurt å "dekonstruere" modellteksten. Det vil si at du bør gå nøye gjennom den, og se på hvilke kvaliteter den har.

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Analyse av gatekunst

Hvordan kan du analysere gatekunst? Her finner du en mal og en modelltekst for å vise hvordan du kan jobbe med en sammensatt tekst der bildet dominerer.