Mono
Skal du ta opp en snakke-stemme til et radioprogram eller til en film, fungerer mono ypperlig. Da bruker du én mikrofon som du plasserer foran ansiktet til den ene personen som skal si noe. I redigeringsprogrammet du bruker, kan du antagelig velge mellom et monospor og et stereospor. Da er det naturlig å legge dette opptaket på et monospor.
I enkelte programmer må du bruke et monospor til et monoopptak. Om du prøver å legge en monofil på et stereospor, vil i så fall dette ikke gå. Men dette er altså programavhengig.
Å flytte lyden mellom venstre og høyre kanal kalles panorering. Om du har en monolyd som du ønsker å flytte fra høyre til venstre kanal, kan du altså gjøre det ved å vri på panoreringsknappen.
Vanligvis legger vi stemmer midt i lydbildet. Med midten av lydbildet menes at opptaket blir like sterkt både på høyre og venstre side.
Hvor ligger lyden egentlig?
Når signalet er like sterkt i begge hodetelefonene, eller i begge høyttalerne, oppfatter hjernen det slik at lyden kommer rett forfra. Om du tenker etter, er det litt rart, for rett foran oss er det ingen lydkilde.
Lydkildene, det vil si hodetelefonene eller høyttalerne er på hver side av hodet, men hjernen er vant til å tolke det slik at signaler som er like, og like sterke i begge ørene, kommer rett forfra.
Et monosignal som er tatt opp med én mikrofon, ligger på et monospor, mens masterutgangen i et lydprogram sender både til høyre og venstre. Den er altså en stereoutgang.
Selv om et monoopptak er plassert i et stereolydbilde og blir sendt til begge kanaler, vil det likevel alltid forbli et monoopptak. Monoopptaket kan imidlertid flyttes trinnløst mellom høyre og venstre side av stereoutgangen.