Tidlige sivilisasjoner
I jeger og samlersamfunnene var de fleste på flyttefot i perioder. De kunne ikke eie mer enn det var praktisk å bære med seg. De planla antakelig bare for den nærmeste framtid og la i liten grad opp forråd. I jordbrukssamfunnet ble det for første gang praktisk å eie mer. Vi kan regne med at det tidlig ble utviklet metoder for lagring og konservering av mat, og det ble nødvendig å komme fram til lover og regler for å sikre eiendom, og for å bestemme hvordan den enkelte skulle skatte til fellesskapet.
Tidlige yrkesgrupper var ulike håndverkere, handelsmenn, krigere og prester. Religionen ble et grunnlag for maktutøvelse, og presteskapet ble ofte også et politisk lederskap. Konger hevdet slektskap eller nær forbindelse med gudene som legitimering for sitt styre, og offentlige ritualer og overdådige templer fungerte som lim i samfunnet.
Spesialiseringen og næringsvirksomheten førte etter hvert til en sosial lagdeling. De som klarte å tilegne seg deler av produksjonsoverskuddet, ble rike. Det store flertallet gjorde ikke det. De fortsatte å overleve - slik mennesker alltid har gjort, men nå i et samfunn der noen var langt rikere enn dem selv. Slik bygde det seg raskt opp en enorm avstand mellom en styrende elite og det store flertallet av fattige bønder.
I samfunn hvor alles overlevelse var så avhengig av jordbruksproduksjonen, fikk religionsutøvelsen sterkt preg av fruktbarhetskult. Gudekongen var en ambassadør blant høyere makter, og sørget for at kornhøsten var god. I uår var det gjerne kongen og presteskapet som måtte stå til svars for den dårlige avlingen.
For 5500-3500 år siden utviklet det seg slike avanserte samfunn i ulike deler av verden. De eldste var i Mesopotamia og Egypt (5500-5000 år siden). Noe yngre er sivilisasjonene i Indusdalen (4500 år) og Kina (4000 år). Alle disse kalles for elvekulturer. De lå på sletteland langs store elver, og vannet la grunnlaget for produksjonsoverskuddet, som igjen gjorde den avanserte samfunnsutviklingen mulig gjennom avanserte kanal- og irrigasjonssystemer.
Guoskevaš sisdoallu
En viktig forutsetning for de første sivilisasjonenes framvekst, var elvene. I Mesopotamia og Egypt var dette spesielt tydelig.
Overgangen til et jordbrukssamfunn regnes som en av de viktigste endringene i menneskenes historie.