Nasjonalsosialismen

Adolf Hitler var sentral i etableringen av den tyske varianten av fascismen, bedre kjent som nasjonalsosialismen. Bevegelsen oppsto i kjølvannet av det tyske krigsnederlaget og de ydmykende fredsbetingelsene som ble diktert av seierherrene i Versailles i 1919. I denne perioden var det frykt for revolusjon i Tyskland.

Hitler ble leder for Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1921. Partiet fungerte som talerør for den frustrasjonen mange hjemvendte offiserer og soldater følte ved freden. De lanserte sin mytiske dolkestøtlegende som svar på krigsnederlaget.

Som østerriker deltok Adolf Hitler frivillig i de tyske styrkene under første verdenskrig. Ved fredsslutningen 11.11.1918 lå han, som følge av et gassangrep, på sykehus, og skal ha uttrykt at "det var den verste dagen i hans liv".

Hitler viste seg å være en fremragende politisk taler og steg raskt i partiet. Størst var oppslutningen i Bayern, der det etter italiensk mønster ble opprettet paramilitære stormavdelinger (SA). De skulle lede gatekampene mot sosialistiske partier. I takt med partiets medlemsvekst ble SA utbygd med avdelinger over hele landet.

Inspirert av fascistenes marsj mot Roma i 1922 gikk Hitler og nasjonalsosialistene til verks under de politiske krisene i 1923. Med støtte fra kjente krigsveteraner marsjerte bevegelsen mot delstatsforsamlingen i Bayern. Motivet var at dette skulle være starten på en nasjonal revolusjon i Tyskland. Dette såkalte "ølkjellerkuppet" ble slått ned, og flere av lederne for aksjonen ble arrestert og dømt. Adolf Hitler benyttet rettssaken til et politisk forsvar for nasjonalsosialismen.

Dommen for høyforræderi ble likevel forbausende lav for Hitler. Han fikk en dom på fem år, der cirka ni måneder ble sonet. Myndighetene så tydeligvis gjennom fingrene med ham fordi de paramilitære SA-gruppene kjempet mot kommunismen og revolusjonsforsøk i Tyskland.

Under soningen skrev Hitler store deler av boka Mein Kampf. I den utformet han idéene som skulle bli det ideologiske fundamentet for nasjonalsosialismen i Tyskland.

En viktig lærdom for Adolf Hitler etter ølkjellerkuppet var at bevegelsen heretter måtte vinne innflytelse for en nasjonal revolusjon i Tyskland gjennom utbygging av partiet og ved å søke oppslutning ved valg.

Misnøye med Versaillestraktaten

I den nasjonalsosialistiske propagandaen ble skylden for Versaillesfreden lagt på sosialdemokrater og kommunister. Den første presidenten i Weimarrepublikken var sosialdemokraten Friedrich Ebert, og det var han som måtte undertegne den ydmykende Versaillestraktaten. Den tyske republikken fikk store økonomiske problemer fra første stund, noe nasjonalsosialistene visste å utnytte til det fulle på deres vei til makten.

Stat og lederskap

Nasjonalsosialismen var antidemokratisk. Den bygde på forakt for demokratiets manglende virkemidler for å løse mellomkrigstiden økonomiske og politiske utfordringer. For å gjenopprette Tysklands ære måtte det gjennomføres en nasjonal revolusjon, ledet av føreren og med partiapparatet til å kontrollere staten. Føreren skulle lede massene gjennom vilje, disiplin og lojalitet til planen om "seier på alle fronter".

Den som blir leder, får uinnskrenket autoritet, men har også et stort ansvar. Den som er for feig til å ta på seg følgene av sine handlinger, duger ikke som leder. Bare helter er kallet til å bli ledere.
(…)
Om bevegelsen deltar i parlamentariske forsamlinger, så kan den gjøre dette bare for å ødelegge disse som vi mener er menneskehetens verste forfall.
(Adolf Hitler, Mein Kampf)

Ekstrem nasjonalisme

Nasjonalsosialismen hevdet at de var det rette botemiddelet for å gjenopprette den tyske ære. Målet var å bygge opp Tyskland til en militær stormakt og hente tyskere "hjem til riket". I Mein Kampf argumenterte Hitler for at Tyskland trengte å utvide sitt "livsrom" (Lebensraum) mot øst. Under andre verdenskrig viste nazismen dette i praksis, der germanerne skulle fungere som en naturlig herskerklasse over de slaviske folkeslagene.

Rasebiologien

Utgangspunktet for ideologien var den tyske nasjonen. I en nasjonalsosialistisk kontekst er nasjon, folk og rase ett. Rasen var det viktigste fellesskapet i samfunnet, ifølge Hitler. Idéene tok utgangspunkt i allerede eksisterende sosialdarwinistiske oppfatninger i Europa. Andre folkelige fremmedelementer og svakheter i arvematerialet måtte renskes ut til fordel for en ren arisk rase, som skulle dominere framtida.

Blodblandingen og den derav følgende tilbakegangen i rasenivå er den eneste årsaken til at alle kulturer dør ut, for mennesket går ikke under som følge av en tapt krig, men på grunn av tapet av den motstandskraften som tilhører det rene blodet.
(Adolf Hitler, Mein Kampf)

Antikommunistisk

Nasjonalsosialismen hadde utelukkende forakt for alle unasjonale elementer i samfunnet. Verst var kommunismen og det internasjonale Komintern. At flere av kommunistlederne var av jødisk herkomst, ga næring til myten om en jødisk-kommunistisk sammensvergelse om verdensherredømme.

Rasisme og antisemittisme

I den nasjonalsosialistiske forståelsen av "rase" ble samtidas raseteorier brukt, utviklet og tilpasset deres egen rasebiologi. Begreper som ariere og semitter ble hentet fra Det gamle testamentet, og med sosialdarwinistiske idéer tilpasset deres helt egne logikk. Til tross for logiske brister og feilslutninger fikk rasebiologien stor betydning i Europa i tida framover.

Hitlers forakt for jødene inngikk i en lang historisk tradisjon, men fikk i Hitlers Nazi-Tyskland uhørte konsekvenser for jødene. Raseblanding var, ifølge Hitler, forbudt og ville føre til "degenerering av rasens arvemateriale". Etter krakket og den økonomiske verdenskrisen fra 1929 fikk jødene også skylden for følgene av den spekulative kapitalismen. Veien til holocaust lå kun et tiår fram i tid.

Moderne og tilbakeskuende

Nasjonalsosialistene brukte moderne virkemidler for å nå sine mål, men hadde et tradisjonelt syn på kjønnsroller og andre verdier. Film, radio og reklame ble brukt flittig i propaganda og formidling av den nasjonalsosialistiske ideologien. Moderne teknologi ble utnyttet av bevegelsen for å nå sine ambisjoner. Likevel var idealene tilbakeskuende, med drømmer om en svunnen tid der naturlige autoriteter sikret orden, familien utgjorde samfunnets fundament og kvinnenes plass var i hjemmet.

Mytene

Samlet sett forenes de nazistiske idéene i en nasjonalsosialistisk myte. Mange kan hevde at "sannheten ikke er tilstrekkelig for å sette massene i bevegelse". Konspirasjoner og rykter kan gjerne være spennende, mens sannheten kanskje er mer kjedelig.

De nasjonalistiske lederne holdt bevegelsen oppe ved å holde mytene levende. I en forestillingsverden der sannheten hele tiden må underordnes det handlingene krever, blir grenselinjene mellom løgn og sannhet flytende og etter hvert uvesentlig. Først etter andre verdenskrig ble den nasjonalsosialistiske myten avkledd og forsøkt fjernet fra den politiske dagsordenen.

Hatlehol, G. D. (2021, 17. april). Dolkestøtlegenden. I Store norske leksikon. https://snl.no/dolkest%C3%B8tlegenden