Virkningene av imperialismen

Konsekvensene av imperialismen for Europa er sammensatte og avhengig av hva man fokuserer på, og hvilken kolonimakt det er snakk om. Allikevel er det hevet over enhver tvil at europeiske kolonimakter kom bedre ut av perioden enn de koloniserte områdene.

Kolonikappløpet bidro til å skjerpe motsetningene mellom de europeiske stormaktene. Samarbeid og kommunikasjon var vanskelig og ble erstattet med militær opprustning, mistenksomhet og alliansebygging. I perioden 1870–1914 var Europa blitt et kontinent dominert av noen få stormakter som delte seg i to store allianser for å forsøke å opprettholde en slags maktbalanse. På denne måten var imperialismen en av de bakenforliggende årsakene til første verdenskrig.

Råvarene og ressursene fra koloniene var helt nødvendige for europeisk industri på slutten av 1800-tallet og slik særdeles viktig for økonomien. Allikevel var utgiftene til drift og administrasjon av koloniene i mange tilfeller høye. De fleste koloniene ble heller ikke betydningsfulle markeder for europeiske industrivarer. Det var altså ikke slik at alle koloniene var økonomisk lønnsomme for stormaktene i Europa.

Innen 1913 var hele Afrika, utenom Liberia og Etiopia, kolonisert av fremmede makter. De europeiske stormaktene delte områdene mellom seg, stammesamfunn ble splittet, og tradisjonelle samfunn ble ødelagt. Det ble ikke tatt hensyn til kulturell, etnisk eller geografisk tilhørighet. Dette har fram til i dag bidratt til flere borgerkriger og mellomstatlige kriger på kontinentet.

Imperialismen har påvirket selvoppfattelsen i koloniene og er en av årsakene til rasisme i dag. Lokalbefolkningene ble påtvunget språk, klær og utdanning av kolonistene. Mange befolkningsgrupper har kjent på en følelse av mindreverdighet og må ha følt seg underlegne de vestlige kolonimaktene. For eksempel var det vanlig på 1800-tallet å omtale afrikanere i koloniene som late og passive. Dette er karakteristikker som i enkelte miljøer fortsatt lever i dag.

En virkning av kulturmøter mellom Afrika og Europa var de mange brutale overgrepene sivilbefolkningen ble utsatt for. Kong Leopold 2. av Belgia etablerte Fristaten Kongo i hjertet av Afrika. Leopold betraktet Kongo som sin personlige eiendom og styrte kolonien med en usedvanlig brutalitet. Spesielt gummiplantasjene var beryktet for umenneskelig behandling av tvangsarbeiderne. Pisking og avhugging av hender var vanlige straffemetoder.

Imperialismen innebar en økonomisk utbytting som fikk katastrofale konsekvenser for Afrika. I realiteten var dette en fortsettelse av utbyttingen som hadde foregått på kontinentet siden 1600-tallet, hvor Afrika ble tappet for arbeidskraft gjennom slave- og trekanthandelen. Kolonistene tok ut råvarer og ressurser som ble foredlet i Europa, og hindret på denne måten industrialisering av koloniene. De vestlige industristatene produserte ferdigvarer, mens koloniene produserte råvarer. Denne internasjonale arbeidsdelingen, hvor de industrialiserte statene satt med fordelene, har ført til at verdens ressurser fortsatt er skjevt fordelt. Mange av årsakene til dette kan spores tilbake til koloniseringen og imperialismen på 1800-tallet.

Det er likhetstrekk mellom konsekvensene av imperialismen i Afrika og Asia, men det er noen forskjeller. Dette henger sammen med at imperialismen artet seg annerledes i Asia enn i Afrika.

I Afrika var hovedsakelig vest-europeiske stormakter med koloniale ambisjoner representert, mens i Asia var også Russland, USA og Japan involvert. Selv om det var flere stormakter som ønsket innflytelse i Asia, var det flere områder som ikke ble direkte underlagt kolonialt styre. Dette har en sammenheng med at det var sterkere statsdannelser i Asia, og enkelte stater klarte å motstå vestlig imperialisme. Japan er et eksempel på en stat som både beholdte sin uavhengighet, og som selv ble en imperialist i Asia.

Kina ble ikke en koloni, men mistet mye av selvstendigheten til både europeiske stater, Japan og USA på 1800-tallet. Kolonimaktene brukte militærmakt til å skaffe seg kontroll over handelen i Kina uten å måtte ta territoriell kontroll over området. India, på den andre siden, ble underlagt og direkte styrt av Storbritannia.

Imperialismen og koloniseringen har satt varige spor etter seg og førte til store negative konsekvenser for koloniene. På den andre siden er det andre som har lagt vekt på at det kom noe bra ut av koloniseringen.

Imperialismen og koloniseringen førte til rask modernisering av de koloniserte områdene, og det ble et gode for mange mennesker. Jernbaner og skoler ble etablert, og medisiner ble distribuert. Mange steder erfarte mennesker å få bedre beskyttelse. Nye lover og et fungerende rettsapparat dempet voldsbruken og sikret mange sivile mot inhumane tradisjoner. Ikke minst var det en fordel med fastsatte lover for eiendom og ressursbruk i områder der private selskaper ønsket å etablere seg. Europeiske koloniledere etablerte også byråkratier i en rekke stater. Slik ble det mulig å koordinere handel, skole, helsestell og kontakt over større områder.

Virkningene av imperialismen er altså sammensatte. Ulike europeiske strategier ga ulike konsekvenser. Ikke minst hadde det mye å si hva slags samfunn europeerne møtte.

Godbolt, J. (2021, 10. juni). Kolonialisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/kolonialisme

Palmer, R. R., Colton, J. Kramer, L. (2002). A history of the modern world (ninth edition). McGraw-Hill. New York.