Gjennomføring av sikker jobb-analyse (SJA)

Med organisatoriske forhold mener vi hvilke rutiner og prosedyrer virksomheten har, og hvordan det jobbes med å skape et sikkert og positivt arbeidsmiljø.

Kjennskap til organisatoriske forhold gir oss en helhetlig forståelse av en arbeidssituasjon. Eksempler på denne typen forhold:

• Opplæring og kompetanse: Har de tilsatte tilstrekkelig opplæring, gode nok ferdigheter og lang nok erfaring til å gjøre jobben på en sikker måte?

• Kommunikasjon: Hvilke problemer og faresituasjoner kan det skape dersom kommunikasjonen mellom medarbeiderne og med andre relevante parter ikke er klar og effektiv?

• Prosedyrer og retningslinjer: Er relevante prosedyrer og sikkerhetsretningslinjer på plass, og blir de fulgt? (Bruk av personlig verneutstyr, inspeksjonsrutiner osv.)

• Organisasjonskultur: Fremmer ledelsen en sikkerhetskultur og oppmuntrer tilsatte til å rapportere om farer og problemer?

• Ressurser og utstyr: Er nødvendige ressurser og utstyr tilgjengelige og i god tilstand slik at oppgavene kan gjennomføres på en sikker måte?

• Arbeidstidsplaner: Er arbeidstid og hvileperioder lagt opp slik at de tilsatte er i stand til å opprettholde oppmerksomheten og konsentrasjonen som kreves?

• Ledelsesengasjement: Er ledelsen engasjerte i sikkerhetsspørsmål, og støtter de arbeidstakernes innsats for å opprettholde sikkerheten?

Arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver skal ikke bare være sikre, de må også være komfortable og helsefremmende for de tilsatte. Det reduserer risikoen for arbeidsrelaterte skader og plager og kan i tillegg bidra til økt produktivitet på arbeidsplassen. Noen eksempler på utfordringer:

• Arbeidsstillinger: Hvordan må tilsatte stå, sitte, bøye seg eller vri seg når de utfører oppgavene sine? Kan disse stillingene og bevegelsene føre til belastningsskader eller muskel- og skjelettplager?

• Løfting og materialhåndtering: Hvilke løfteteknikker og hjelpemidler brukes? Hvilken belastning blir de tilsatte utsatt for når de må håndtere tunge eller store gjenstander?

• Arbeidsutstyr og verktøy: Er verktøy, maskiner og utstyr som brukes i jobben, ergonomisk tilpassa slik at en unngår unødig belastning på kroppen? Hvor er for eksempel kontroller og grep plassert? Hvordan er utstyr og verktøy utforma?

• Arbeidsplassutforming: Hvordan er arbeidsplassen organisert? Er arbeidsstasjoner, datamaskiner, skjermer og annet utstyr plassert for å fremme komfort og minimere risikoen for belastningsskader?

• Repetitive bevegelser: Fins det oppgaver som krever at arbeidstakerne må gjenta de samme bevegelsene mange ganger slik at de risikerer å utvikle belastningsskader?

• Pausetider og ergonomiske pauser: Er det behov for pauser eller opplæring i øvelser som kan hjelpe de tilsatte å lindre fysisk stress og tretthet?

Arbeidsmiljøet omfatter ikke bare fysiske forhold, også emosjoner og sosiale forhold kan påvirke velværet og ytelsen til de tilsatte. Et godt arbeidsmiljø reduserer stress, øker trivselen på arbeidsplassen og kan gi økt produktivitet.

Eksempler på relevante forhold som påvirker det psykososiale miljøet på en arbeidsplass er:

• Arbeidsbelastning: Er arbeidsoppgaver og tidsfrister realistiske og håndterbare for de tilsatte? Overbelastning er et kraftig stressmoment og kan over tid føre til utbrenthet.

• Organisatorisk støtte: Fins det støttesystemer og ressurser tilgjengelig for de tilsatte, for eksempel veiledning, opplæring og hjelp fra kollegaer og ledelse?

• Kommunikasjon og samarbeid: Hvordan påvirker kommunikasjonen mellom kollegaer og mellom ledelse og medarbeidere trivsel og effektivitet? Hvordan håndteres for eksempel konflikter?

• Arbeidsmiljøkultur: Hvor opptatt er ledelsen av å fremme et positivt arbeidsmiljø? Hva gjøres for å skape gode sosiale relasjoner på arbeidsplassen? Oppmuntres de tilsatte til å ta vare på den mentale helsa si?

• Stressfaktorer: Hvilke potensielle stressfaktorer fins på arbeidsplassen? Opplever de tilsatte for eksempel konstant endring, usikkerhet og/eller en ubalanse mellom arbeids- og privatliv?

• Psykososialt støttenettverk: Fins det programmer eller tjenester tilgjengelig som hjelper de tilsatte å vareta sin mentale helse, for eksempel rådgivningstjenester eller stressmestringstiltak?

Når vi har kartlagt fysiske farer og risikoer, kan vi utarbeide retningslinjer og sette inn tiltak som minsker risikoen for ulykker og skader på arbeidsplassen. Eksempler:

• Maskiner og utstyr: Hvordan brukes maskiner og utstyr? Hvordan holdes de ved like, og hvilken tilstand er de i? Fungerer sikkerhetsfunksjoner, nødstoppknapper og verneinnretninger?

• Materialer og kjemikaler: Hvilke farlige stoffer brukes i jobben? Blir de håndtert og lagra trygt?

• Arbeidsplassen: Er arbeidsplassen utforma slik at den oppfyller sikkerhetsstandarder og gir et trygt arbeidsmiljø? Stikkord her kan være utforming, belysning, ventilasjon og temperaturkontroll.

• Personlig verneutstyr (PVU): Er det behov for bruk av PVU, som vernehjelmer, vernebriller, hørselsvern, hjelmer osv.? Brukes utstyret riktig?

• Arbeidssted: Hvordan er de generelle forholdene rundt arbeidsstedet? Er gulv og andre overflater sklisikre, er det satt opp nødvendige varselskilt? Fins det hindringer som kan føre til fall eller skader?

• Arbeidsmetoder: Fins det prosedyrer og teknikker som sikrer at jobben kan utføres på en trygg måte? Og blir de fulgt?

• Håndtering av tunge gjenstander: Bruker de tilsatte riktige løfteteknikker og riktig utstyr for å unngå ryggskader og andre belastningsskader?

• Fysiske farer og risikoer: Fins det spesifikke farer som for eksempel elektrisk risiko, fallrisiko eller maskinrelaterte farer?

Vurdering av kjemiske og biologiske farer er helt nødvendig på arbeidsplasser der de tilsatte må handtere slike stoffer. Arbeidet må bli utført i samsvar med gjeldende sikkerhetsstandarder og reguleringer. Eksempler:

• Identifisering av farlige stoffer: Vi må identifisere alle kjemikaler eller mikroorganismer som tilsatte kan bli utsatt for. Hvordan kan disse stoffene skade oss?

• Eksponeringskontroll: Hvordan kan eksponering for kjemiske eller biologiske stoffer kontrolleres og reduseres til et minimum? Stikkord: personlig verneutstyr, ventilasjonssystemer, prosedyrer for korrekt håndtering og oppbevaring av stoffer osv.

• Sikkerhetsdatablad: Vi må gå gjennom sikkerhetsdatabladene for alle farlige stoffer som brukes i bedriften, slik at vi forstår risikoen og sikkerhetstiltakene.

• Opplæring og kompetanse: Har de tilsatte nødvendig opplæring og kompetanse til å håndtere kjemiske og biologiske farer?

• Nødsituasjonsprosedyrer: Er det utarbeida klare nødsituasjonsprosedyrer for ulykker eller uforutsette hendelser på grunn av farlige kjemikaler eller biologiske agenser?

• Reinholds- og desinfiseringsprosedyrer: Fins det etablerte retningslinjer for reingjøring og desinfisering av arbeidsområder og utstyr som kan være forurensa av kjemikaler eller biologiske stoffer?

• Overvåking av helse: Fins det rutinemessig helseovervåking for tilsatte som er utsatt for kjemiske eller biologiske farer? Hvis ikke må den komme på plass.

• Avfallsbehandling: Sikrer bedriften riktig behandling og avhenting av farlig avfall, inkludert kjemiske produkter og biologisk materiale?