Streik

Hensikten med en streik er å tvinge fram en løsning på en tvist, eller konflikt, mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren som arbeidstakerne kan være fornøyd med. Streik er altså et pressmiddel, fordi nedlegging av arbeidet kan påvirke kunder og brukere og slik påføre arbeidsgiveren store økonomiske tap. I juli 2022 var for eksempel nesten alle flyavganger med flyselskapet SAS i Skandinavia avlyst på grunn av streik blant pilotene. Frontene var harde, og streiken fikk også stor oppmerksomhet i mediene.

Arbeidsgiversiden har også et virkemiddel som likner på streik, nemlig lockout. Ved en lockout blir arbeidsplassen helt eller delvis stengt. Dette skjer gjerne samtidig med en pågående streik, slik at arbeidstakere som ikke er i streik, blir permitterte. På samme måte som streik er hensikten med et slikt virkemiddel å tvinge fram en løsning på konflikten, til egen fordel. Lockout benyttes sjeldnere enn streik.

Retten til å streike reguleres av to lover: arbeidstvistloven av 1928 og tjenestetvistloven av 1985. Lovene sier noe om hvem som har lov til å streike, og når det er lov til å gå til streik. Det er forbudt å streike når en tariffavtale er gyldig, og når det kommer til tvister angående den gjeldende avtale. En tariffavtale er gyldig i en viss periode, en tariffperiode, og det er først når denne perioden er ute og man skal forhandle om en ny avtale, at arbeidstakerne har rett til å streike

De fleste grupper i arbeidslivet har rett og lov til å streike. Men noen faller likevel utenfor dette. Det gjelder embetsmenn og militære.