Overgangsfôring før kalving
Ei kvige som skal få sin første kalv, trenger god oppfølging både før og etter kalvinga. Alt er nytt og skremmende, og hun er ofte nederst på rangstigen blant de andre kyrne. Det er derfor viktig at kvigene får gå sammen med resten av kuflokken i god tid før kalving. Dette er spesielt viktig i løsdriftsfjøs!
Kviga skal finne plassen sin i kuflokken, og hun skal lære seg å håndtere det nye miljøet. Hun trenger tid til å bli kjent med mjølkeutstyr, mjølkestall eller robot og fôringsautomater før kalven kommer og hun plutselig skal fungere som mjølkeku.
Anbefalt overgangsfôring for førstekalvskyr
Pass på at kvigene ikke blir for feite i drektighetstida. Feite dyr får oftere kalvingsvansker. Se tabellen nederst på sida for anbefalt hold.
Sørg for rikelig med grovfôr av god kvalitet. Dette skal være samme fôr som hun skal ha etter kalving.
Tre uker før kalving:
Flytt kviga sammen med resten av mjølkekyrne, så hun finner plassen sin og blir kjent med miljøet.
Sørg for tilvenning til utstyr, fôringsplass, drikkekar med mer.
Husk at hun trenger tilvenning til kraftfôr også.
Kyr som har vært gjennom en eller flere kalvinger og laktasjonsperioder tidligere, vet hvordan ting fungerer, og de trenger derfor ikke like mye oppfølging før kalving som ei kvige. Men mikrobene i vomma trenger tilvenning for å kunne utnytte nye fôrmidler på best mulig måte, så du må alltid følge med når det nærmer seg kalving, og passe på at kua får nok tid til å venne seg til det fôret hun skal ha etter fødselen.
Anbefalt overgangsfôring for eldre kyr
Pass på holdet! Det er større risiko for kalvingsvansker og mjølkefeber hos feite kyr.
To uker før kalving:
Flytt kyrne sånn at de går sammen med de andre mjølkekyrne og får tid til å finne plassen sin i hierarkiet etter sintida.
Sørg for tilvenning til grovfôr og kraftfôr.
Grovfôr etter appetitt.
Kraftfôrmengde er avhengig av driftsopplegg, men tilvenning er viktig fordi mikroorganismene trenger tid!
Rase | Holdpoeng | Kjennetegn |
---|---|---|
NRF | 3,0–3,5 | Litt avrundet rygglinje. Hofteknoker og setebeinsknoker skal være jevne, ikke kantete. Knoklene i halegropa er avrundet, og det er litt fettavleiring i gropa. |
Holstein | 2,75–3,25 | Litt utstående rygglinje. Hofteknoker og setebeinsknoker noe utstående og litt kantete. Halegropa er litt uthulet, med tendens til litt fettavleiring. |
Jersey | 3,0–3,25 | Litt utstående rygglinje. Hofteknoker og setebeinsknoker noe utstående og litt kantete. Halegropa er litt uthulet, med tendens til litt fettavleiring. |
Kjøttfe | 3,0 | Bein ved halen er ikke synlige. Ribbein er ikke synlige. Antydning til fett ved halerota. |
Hva husker du om overgangsfôring før kalving? Test deg sjøl med disse oppgavene.