Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften)
I 2016 vedtok EU en ny dyrehelseforordning, Animal Health Law. Denne forordningen førte til et behov for å revidere det norske regelverket. Når det skal lages nye lover og forskrifter for dyrehelse og mattrygghet, er det Mattilsynet som har ansvaret i Norge.
Det er vanlig å snakke om ulike grupper av sjukdommer, og de deles inn etter hvor smittsomme eller farlige de er for oss og dyra våre. Siden sjukdommer og smittestoff ikke holder seg innenfor de enkelte landegrensene, er det viktig med internasjonalt samarbeid for å hindre smitte.
I den nye norske forskriften som trådte i kraft i 2022, har Norge valgt å opprette egne nasjonale koder for de ulike sjukdommene. Dette er fordi vi vil ha strengere regler for enkelte sjukdommer enn resten av EU/EØS. De nye kodene som brukes i Norge, er delt inn i lister. Vi snakker om liste 1-, liste 2- og liste 3-sjukdommer. Her får du en oversikt over hvilke regler som gjelder for de ulike listene, og eksempler på noen av de mest kjente sjukdommene.
Liste 1-sjukdommer
Her finner vi de alvorligste og mest smittsomme dyresjukdommene. Ved grunn til mistanke om forekomst, eller når sjukdom er påvist, skal du straks melde fra til Mattilsynet. Ved utbrudd av liste 1-sjukdom blir det satt i verk veldig strenge tiltak for å stoppe videre spredning av smitte:
oppretting av sikkerhetssone rundt garden og kontroll av all trafikk som går inn og ut av området
sanering, det vil si avliving og destruksjon av alle dyra i buskapen
krav om desinfeksjon av dyrerom, og ofte ei viss karantenetid før du kan starte opp produksjonen igjen. Her er det egne regler for de ulike sjukdommene.
Typisk for liste 1-sjukdommer
Dette er sjukdommer som spres lett og har kort inkubasjonstid, det vil si at det går kort tid fra dyret blir smitta til det utvikler sjukdom. Mange av sjukdommene på liste 1 er dødelige, men ikke alle.
Navn | Smitter via | Rammer | Beskrivelse | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|---|
| Munn- og klauvsjuke | Virus. Kontaktsmitte: levende dyr, mjølk, slakteavfall, tankbil, verktøy, klær osv. Luftbåren smitte over store avstander er også dokumentert. | Storfe, småfe, gris, viltlevende klauvdyr.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Feber, væskefylte blærer i munnen, i huden over klauvene og på jur og spener. | Ikke dødelig, men svært smittsom. Store økonomiske konsekvenser for bonden. |
| Svinepest, klassisk og afrikansk | Virus. Viruset er svært motstandsdyktig, og dyr som overlever, bærer smitten resten av livet. I nedfryst kjøtt og blod kan viruset fortsatt være smittefarlig etter flere år! | Dyr i svinefamilien.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Dyra får høy feber, og det er ei sterk påkjenning. | De fleste dyra dør. |
| Blåtunge | Virus. Viruset spres med blodsugende sviknott. Smitter ikke mellom dyr. | Mest storfe og sau, men også andre drøvtyggere.  Govva: Thomas Bedin / CC BY 4.0 | Dyra får høy feber og mister matlysten. Ødem i hodet og ører. Betennelser og sår i munn og nese. Drektige dyr kan abortere. | Dyra kan dø, opp mot 30 % dødelighet er påvist i enkelte buskaper. |
Fugleinfluensa (aviær influensa) | Virus. Friske smittebærere er viktigste smittekilde. | Fugler. Kan også smitte mennesker.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Nedsatt allmenntilstand, appetitt og eggproduksjon. Høns og kalkun rammes hardere enn ender og gjess. | Stor dødelighet. |
Rabies (hunde-galskap) | Virus. Smitter gjennom spytt. Kan ha lang inkubasjonstid, ofte en til to måneder. | Både dyr og mennesker. I Norge finnes det rabies hos fjellrev og villrein på Svalbard.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Unormal atferd er gjerne første symptom. | Alltid dødelig. Vaksine finnes, og den kan også redde liv hvis den settes raskt etter et bitt eller klor av et smittet dyr. |
Miltbrann | Bakterie (anthrax). Bakterien er sporedannende og kan overleve lenge i jord. Smitten skjer ved inntak av sporer via fôr, luft eller sår i huden. | Både dyr og mennesker.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Noen dør brått, andre får høy feber. Gris kan ha sjukdommen uten å vise symptomer. | Kan også gi alvorlig sjukdom hos mennesker. |
Liste 2-sjukdommer
Sjukdommene på liste 2 er også alvorlige og smittsomme, men de utløser ikke automatisk full sanering. Systematisk bekjemping er derimot et krav for sjukdommer på liste 2 også. Tiltak du må gjøre hvis du har fått påvist, eller har mistanke om, liste 2-sjukdom hos dyra dine:
Meld fra til Mattilsynet.
Ikke flytt dyra ut av anlegget (driftsbygning eller beite).
Iverksett smitteverntiltak.
Merk inngangen til driftsbygningen med varselskilt fra Mattilsynet.
Oppdater dyreholdjournalen.
Typisk for liste 2-sjukdommer
Her er det stor variasjon. Noen av sjukdommene finner vi hos flere arter, mens andre er spesifikke for de enkelte dyreslaga. Smittestoff kan være både virus, bakterier og andre mikroorganismer.
Navn | Smitter via | Rammer | Beskrivelse | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|---|
MRSA (meticillin-resistente stafylokokker) | Bakterier. Kontaktsmitte. Smitter også via miljøet. | Både dyr og mennesker. Mennesker kan smitte dyr og omvendt. Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Infeksjoner i hud, ører, jur og ledd. | Fare for alvorlige infeksjoner hos mennesker med svekket helse. Ved påvisning av LA-MRSA hos gris: smittesporing og sanering. Andre arter: smitteverntiltak og slakt av enkeltdyr. |
| Salmonella | Bakterier i avføring. | Både dyr og mennesker. Mennesker kan smitte dyr og omvendt. Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Diaré, av og til dødsfall. | Sjuke dyr skiller ut mye bakterier, og smitten sprer seg raskt. |
Ringorm hos storfe (Trichophyton verrucosum) | Soppsporer. Kontaktsmitte og smitte via klær og innredning. | Storfe.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Ringformede hårløse partier. Betennelse i huden. Ubehagelig og veldig smittsom. | Økonomisk tap. Krav om sanering. |
BVD (bovin virusdiaré) | Virus. Kontaktsmitte. | Drøvtyggere (storfe). Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Voksne dyr kan få nedsatt appetitt og diaré. Fosterdød og misdannelser ved smitte tidlig i drektigheten. Kalver som blir smittet på fosterstadiet, vil bære smitte resten av livet. | Sjukdommen kan ikke behandles, og den er underlagt et overvåkningsprogram slik at nye tilfeller skal oppdages raskt. |
| Svineinfluensa | Virus. | Gris og mennesker.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Snørr, hoste, nysing, høy feber og nedsatt appetitt. Problemer med reproduksjon. Veldig smittsom. | Tiltak: isolering av buskapen. De fleste overlever, men utbrudd gir store økonomiske konsekvenser for bonden. |
| Mædi | Mædi visna virus (MVV) i mjølk, spytt, snørr. Lang inkubasjonstid,. | Sau. De fleste blir smittet som lam.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Mange viser ingen klare tegn. Pustevansker som utvikler seg over tid. | Det finnes ingen behandling eller vaksine. |
Liste 3-sjukdommer
Dette er sjukdommer som det er viktig at Mattilsynet har oversikt over. Det kan være forholdsvis vanlig forekommende sjukdommer eller mer sjeldne sjukdommer. Hvis du mistenker at et dyr er smitta av en sjukdom på liste 3, skal du straks melde fra til Mattilsynet.
Navn | Smitter via | Rammer | Beskrivelse | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|---|
Tularemi (harepest) | Bakterier. Smitter gjennom drikkevann, fra døde mus eller lemen. Bakterien overlever lenge i vann eller gjørme. | Smågnagere og mennesker.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Mennesker som smittes, kan få høy feber og kvalme. | Dødelig for hare og smågnagere. Alvorlige tilfeller behandles med antibiotika. |
| Ringorm | Sopp. | Både dyr og mennesker. Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Ringformede hårløse partier hos dyr, ringformede utslett hos mennesker. | Ubehagelig og veldig smittsom. Ved utbrudd hos storfe må du følge Mattilsynets veileder for sanering. Det er utviklet vaksine mot ringorm for storfe. |
| Byllesjuke | Bakterier. Kontaktsmitte fra levende dyr eller innredning. | Småfe og mennesker.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Ofte er det få eller ingen symptomer. Hevelser og byller i lymfeknutene. Byller i svelget og halsregionen kan gi nedsatt fôropptak og pusteproblemer. | Prosjektet "Friskere geiter" har ført til at byllesjuke hos mjølkegeiter i Norge er nesten borte. |
| Ondartet katarrfeber | Virus. Sau og geit er friske smittebærere, derfor bør du ikke ha småfe og storfe i samme fjøs. | Storfe og hjortedyr.  Govva: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0 | Høy feber og betennelser i kroppen. | For storfe og hjortedyr er sjukdommen dødelig. |
Hva er hensikten med dyrehelseforskriften?
Gi eksempler på noen smittsomme dyresjukdommer.
Finn ut hvilken liste sjukdommene fra oppgave 2 hører hjemme i. Hvilke regler gjelder for varsling og håndtering for de ulike listene?
Forklar hvordan vi deler smittsomme dyresjukdommer inn i ulike lister.
Hva er årsaken til at vi deler inn sjukdommene på denne måten?