Eukaryote mikroorganismer

I tillegg til bakterier og virus finnes det flere andre organismer som er så små at vi bare kan se dem under mikroskop, blant annet

• sopp

• alger

• slimdyr

• flagellater

• sporedyr

• flimmerdyr

Stor variasjon i utseende, levemåte og størrelse

Eukaryote mikroorganismer er ei svært mangfoldig gruppe. Den omfatter blant annet alger, sopp og andre organismer som det er vanskelig å putte inn i en kategori. Det de har til felles, er at de er bygd opp av bare éi eller noen få eukaryote celler. Det vil si celler som har en avgrenset cellekjerne.

Selv om organismene er små og enkle, klarer de likevel å utføre alle oppgavene som er nødvendige for å drive de ulike livsprosessene. Det gjør de enten alene eller i kolonier der de samarbeider med andre individer om ulike oppgaver. Organismene er svært ulike når det gjelder utseende, levemåte og størrelse. De livnærer seg av lys, som nedbrytere, som parasitter eller ved å ta opp og bryte ned andre mikroorganismer. De fleste formerer seg ukjønnet ved todeling eller knoppskyting, men noen bruker også sporer.

Eukaryote mikroorganismer finnes i de fleste økosystemer, men trives best der det er fuktig. De kan være fastsittende eller frittlevende, leve i kolonier eller snylte på andre organismer (parasitter). Noen beveger seg ved hjelp av flageller og cilier. Andre trekker seg framover ved å slenge ut falske føtter (pseudopodier). Det finnes også noen som bare svever rundt i de frie vannmassene. Disse kaller vi gjerne plankton.

Mange av parasittene kan forårsake sjukdom hos organismen der de slår seg ned.

Når du hører ordet "sopp", tenker du kanskje på fluesopp, sjampinjong eller kantarell, og ikke på mikroorganismer? Sopper kan også være små og encellede. Men de vokser gjerne i kolonier, slik at vi kan se dem uten å bruke mikroskop. Gjærsopp og muggsopp er eksempler på det.

Sopper har mange likhetstrekk med planter og dyr, men er plassert i et eget rike. Det er fordi de mangler klorofyll og ikke kan "lage" sin egen næring. Mange av soppene skaffer seg næring ved å bryte ned døde planter eller ved å leve i symbiose med andre organismer, som alger eller planter. De er fastsittende, men formerer seg ofte ved hjelp av sporer eller ved at de snører av en hyfe.

De fleste sopper er harmløse for mennesker, men noen kan forårsake sjukdom hos mennesker, dyr og planter. I formagene hos drøvtyggere finner vi sopper som lever i symbiose med vertsdyret og andre mikroorganismer.

Sopp har flere bruksområder. Blant annet brukes de i produksjon av ost, bakverk og alkohol, og de er svært nyttige i framstilling av antibiotika.

Mykotoksiner i dyrefôr

Muggsopper i fôret kan føre til helseproblemer både for deg som røkter og for dyra i fjøset. Dyra kan få helseproblemer både av muggsopp de eter, og av soppsporer de puster inn. Noen muggsopper produserer giftstoffer, mykotoksiner. Mykotoksinene har ulik virkning. Noen av dem kan føre til kasting (abort), mens andre gir skade på indre organer. Skadene kan oppstå akutt eller være av mer kronisk art. Dyr med nedsatt immunforsvar er mer utsatt enn friske dyr. Flere muggsopparter kan gi sjukdom i luftveiene og mage- og tarmkanalen.

Alger er autotrofe organismer som skaffer seg energi ved å drive fotosyntese. Alger er bygd opp av planteceller, men fordi de lever i vann, mangler de noen av de karakteristiske trekka som landplanter har.

Tang og tare er hverdagsbegreper som omfatter alle større havalger. Noen av disse kan bli flere meter lange, men alger kan også være veldig små. Alger som består av bare éi eller noen få celler, kalles mikroalger. De encellede algene lever hovedsakelig som plankton (planteplankton).

Det finnes også mange eukaryote mikroorganismer som det er vanskelig å plassere i ei gruppe. Disse tilhørte tidligere det såkalte protistriket.

De fleste av disse er fargeløse, heterotrofe organismer som tar opp andre mikroorganismer ved fagocytose. De har ikke kimlag og organer, men ofte spesialutviklede organeller som driver de ulike livsprosessene. De som lever i ferskvann, bruker for eksempel vakuoler som kan trekke seg sammen, til å ta opp næring og regulere vannbalansen (osmoregulering).